Kristian Gundersen om «prorektorsaken»: – Jeg er åpen for at jeg tok feil

Ole Petter Ottersen stemte selv for vedtaksforslaget som sikret ham fortsatt verv som rektor. – Spørsmålet om et mulig gjenvalg av en selv, blir veldig personnært. Selv ville jeg trolig erklært meg inhabil, sier universitetsstyremedlem Kristian Gundersen .

HAR MERKET SEG INNVENDINGENE: – Etter å ha sett reaksjonene, spesielt fra enkelte jurister som mener vedtaket er ulovlig, er jeg blitt i tvil om vi endte opp med riktig beslutning, innrømmer professor og universitetsstyremedlem Kristian Gundersen. I dag blir prorektorsaken tema for diskusjon i lukket styremøte i Baroniet Rosendal.

Foto: Ola Sæther

Spørsmålet om rektors habilitet har havnet i bakgrunnen i debatten etter Universitetsstyrets behandling av «prorektorsaken» 6. mai i år (se faktaboks).

Da Ruth Vatvedt Fjeld trakk seg som prorektor, vedtok styret som kjent å fravike UiOs eget valgreglement. Beslutningen var nødvendig for å sikre Ole Petter Ottersens videre verv som rektor, og blant de åtte som stemte for vedtaksforslaget, var Ottersen selv.

«Prorektorsaken» på UiO

* Ruth Vatvedt Fjeld besluttet i april i år å fratre vervet som prorektor på UiO.
* Dette ble kjent da Universitetsstyret på sitt møte 6. mai vedtok med åtte mot to stemmer å fravike valgreglementets krav om nyvalg på både rektor og prorektor i et slikt tilfelle, og samtidig konstituerte viserektor Ragnhild Hennum som ny prorektor.
* UiOs eget valgstyre anbefalte dette vedtaket.
* I ettertid har vedtaket vært omstridt:
- Jusprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Anne Robberstad har erklært vedtaket for henholdsvis ugyldig og ulovlig.
- Tidligere leder for valgstyret på UiO, Aanund Hylland har pekt på at prorektor i utgangspunktet ikke hadde adgang til å trekke seg fra sitt valgte verv.
- Studentparlamentet kunngjorde 22. mai at UiOs studenter krever at Universitetsstyret lyser ut nyvalg.
* Ruth Vatvedt Fjeld har kritisert UiO for bruken av ordet «personlig» i omtalen av hennes fratredelse. Selv sier Fjeld at hun trakk seg av «faglige og arbeidsmessige grunner».

 

* Styrenotat med vedlegg  (styrebehandlingen 6. mai)

I forkant av møtet skal rektor ha fått sin habilitet vurdert, og konklusjonen ble da at han var habil.

– Jeg burde kanskje stilt flere spørsmål

Professor Kristian Gundersen representerer de faste, vitenskapelige ansatte i Universitetsstyret, og stemte med flertallet den 6. mai.

– Rektor stemte selv ja til vedtaksforslaget som sikret ham fortsatt verv som rektor. Tenkte du noen gang at han kunne være inhabil i saken?

– Jeg tenkte på det, men vi ble fortalt på møtet at administrasjonen hadde gjort en juridisk vurdering av dette. I ettertid ser jeg at jeg kanskje burde stilt flere spørsmål, medgir professoren.

– Hvorfor det?

Spørsmålet om et mulig gjenvalg av en selv, blir veldig personnært. Selv ville jeg trolig erklært meg inhabil, sier Gundersen, som ikke vet mer om Ottersens habilitetsvurdering enn at den er utført.

Inhabil om avgjørelsen kan innebære en «særlig fordel»

Uniforum har spurt rektor om å få se en eventuell, skriftlig versjon av habilitetsvurderingen, men har foreløpig ikke fått denne.

Ottersen har imidlertid tidligere svart på e-post at vurderingen ble gjennomført fordi han «er leder av det valgte teamet som Ruth Vatvedt Fjell var en del av».

Forvaltningsloven, som UiO er forpliktet til, sier i § 6 at en offentlig tjenestemann «er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak» når han selv er part i saken.

Og part i saken er ifølge Forvaltningslovens § 2 en «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder».

I § 6 heter det også at «Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.» (Uniforums utheving)

Om UiOs jurister har tatt stilling til hvorvidt det kan sies å innebære «en særlig fordel» for rektor Ottersen å unngå nyvalg, eller om Ottersen ikke anser seg som part i saken, har det ikke lykkes Uniforum å få svar på før denne artikkelen ble publisert.

Diskuteres i styret i dag

Styrebehandlingen av prorektors fratredelse vil være tema på Universitetsstyrets møte i Baroniet Rosendal i dag. Dette framgår ikke direkte av sakslisten, men vil altså skje bak lukkede dører i diskusjonssaken «Universitetsstyrets evaluering av egen arbeidsform 2013–2014».

I etterkant av sist møte, har Gundersen vurdert de innvendingene som er kommet fram.

– Da saken var oppe i styret, så jeg den som en personkonflikt på toppen, uten universitetspolitiske implikasjoner. Og jeg var redd universitetsdemokratiet ville bli skadelidende dersom vi gikk inn for et ressurskrevende nyvalg uten praktiske konsekvenser. Men etter å ha sett reaksjonene, spesielt fra enkelte jurister som mener vedtaket er ulovlig, er jeg blitt i tvil om vi endte opp med riktig beslutning, innrømmer professoren.

– Det er klart at det mest ryddige ville vært å følge UiOs valgreglement, selv om bestemmelsen om nyvalg ikke er så klok. Samtidig er det uvisst hvor mye kritikk vi ville fått om vi hadde gått inn for et formalistisk nyvalg, med de omkostningene det ville ha. Slik sett var dette en tap-tap-situasjon, tilføyer han.

Skulle gjerne hatt mer tid

– Du fryktet for universitetsdemokratiet. Samtidig ryktes det at krefter utenfor universitetet vil bruke denne saken til å avskaffe ordningen med valgt rektor?

Universitetsdemokratiet har mange motstandere. Og jeg tror disse kreftene ville brukt denne saken for å fremme sitt syn, uansett hva utfallet ble i UiOs styre, sier Gundersen.

At prorektor ville trekke seg ble presentert for styremedlemmene over telefon fra rektor kvelden før styremøtet. Valgstyrets innstilling, som utgjorde det viktigste grunnlaget for vedtaket, var klar samme dag som møtet.

Når styret nå skal evaluere sin egen arbeidsform, kommer Gundersen til å si at det godt kunne vært brukt mer tid på utredningen av denne saken, som slik han ser det kanskje ikke hastet så mye som behandlingen bar preg av.

– I forkant av møtet skulle jeg selv gjerne ha forhørt meg om saken i universitetsmiljøet, slik jeg mener vi, de vitenskapelige representantene i styret bør gjøre. Men det ble det ikke tid til, sier professoren.

– Saken var vanskelig

Du er kjent for å være en kritisk og uredd stemme på universitetet. Men i denne saken tilhører du ikke den «opposisjonen» du vanligvis er en del av. Har du forståelse for at enkelte synes det er rart?

– Jeg skjønner tankegangen. Samtidig mener jeg at dette ikke dreier seg om en ideologisk uenighet med kritikerne. Snarere skyldes det en uenighet om de saklige forholdene og konsekvensene av et nyvalg, sier Gundersen, men tilføyer:

– Saken var vanskelig, og jeg er åpen for at jeg tok feil.


Les også:

Av Helene Lindqvist
Publisert 23. juni 2014 19:29 - Sist endret 24. juni 2014 07:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere