Komplisert å redusere midlertidigheten

Andelen midlertidige ansatte ved UiO skal ned, men det er uklart hvor mye. – Virksomheten ved universitetene er innrettet slik at vi opplever det som urealistisk å få midlertidigheten ned på gjennomsnittet for arbeidslivet totalt, sier personaldirektør Anita Sandberg.

INGEN GARANTIER: – Arbeidstakere som har vært midlertidig tilsatt i over fire år, har oppsigelsesvern på linje med faste ansatte, men det innebærer ingen garanti om fast ansettelse, presiserer personaldirektør Anita Sandberg.

Foto: Ola Sæther

Foto: Ola Sæther

Det er snart gått ett år siden utvalget ledet av NOVA-direktør Magnus Rindal leverte rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren til forskningsminister Tora Aasland. Rindal-utvalget hadde da gått gjennom tallene for midlertidighet i sektoren og utredet tiltak for å redusere andelen midlertidige ansatte.

På det tidspunkt hadde UH-sektoren dobbelt så høy andel midlertidige tilsettinger som landsgjennomsnittet ellers i arbeidslivet, og UiO var ikke noe unntak.

Nødvendig med høy midlertidighet

Også i dag opererer UiO med en andel midlertidige tilsatte på 21 prosent, rekrutteringsstillinger ikke inkludert. Men i tråd med Kunnskapsdepartementets ønske arbeides det nå med å redusere denne andelen.

Likevel er det ikke snakk om å komme ned til nivået ellers i arbeidslivet, som er på ca 9 prosent, understreker personaldirektør Anita Sandberg.

– Nei, virksomheten ved universitetene er innrettet slik at vi opplever det som urealistisk å få midlertidigheten ned på gjennomsnittet for arbeidslivet totalt, forklarer hun.

I en e-post til Uniforum skriver personaldirektøren at dette blant annet skyldes at universitetet har flere stillingskategorier som er ment å være midlertidige. Her nevner hun rekrutteringsstillinger, lederposisjoner som dekaner og instituttledere, samt at universitetet har over 400 ansatte i bistillinger, altså personer som har sin hovedstilling ved en annen institusjon.

Bedt om å kartlegge

Kunnskapsdepartementet (KD) har bedt de største universitetene rapportere hvordan de arbeider med å redusere midlertidigheten. De har også bedt om tall som kan dokumentere hvordan arbeidet er gått så langt. 

Da UiO svarte KD i august, viste Sandberg og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe til at universitetet har gjennomført en kartlegging av de midlertidige ansettelsesforholdene. Ettersom tiltakene som skulle etterfølge kartleggingen fremdeles ikke var valgt, var det derimot ikke mulig for dem å oppgi noen tall. 

– Har arbeidet ved UiO kommet noe videre siden august?

– Med utgangspunkt i resultatene fra kartleggingen er alternative løsninger nå drøftet med dekanene og tjenestemannsorganisasjonene, og skal i tillegg diskuteres i direktørnettverket denne uken. Hva som er relevante tiltak, vil variere ut fra enhetenes varierende bruk av midlertidig tilsetting. Neste steg er derfor at tiltakene skal diskuteres blant lokale ledere på fakultets- og instituttnivå, i lys av det enkelte miljøs innretning på bruk av midlertidig tilsetting, skriver Sandberg.

– Når er det sannsynlig at tiltakene som velges, settes i verk?

– Fakultetsvise diskusjoner på arbeidsgiversiden skal etter planen gjennomføres i løpet av oktober, og konklusjoner trekkes etter det. I november og desember planlegges det også nye drøftinger med tjenestemannsorganisasjonene om iverksetting av tiltak. Siden det er store variasjoner mellom enhetene når det kommer til midlertidighet, bør disse drøftingene fortrinnsvis skje på fakultetsnivå.

Fast jobb etter fire år?

Tall fra DBH viser at UiO i 2010 hadde totalt 5810,1 årsverk. I et notat som ble lagt fram for Universitetsstyret 21. juni, og som også er sendt KD, kommer det fram at sammenhengende, midlertidig tilsetting over fire år er registrert på 480 UiO-arbeidstakere. 268 av disse har en bistilling ved universitetet, og rundt 70 av de 480 er praksisveiledere ved Det medisinske fakultet. Ellers er 52 kategorisert som teknisk-administrativt personale, og nærmere en tredjedel er vitenskapelige ansatte i eksternt finansierte og/eller tidsavgrensede prosjekter. 

– Er det slik at alle som har jobbet ved UiO midlertidig i mer enn fire år, får fast jobb? Bør de i så fall kreve dette selv, eller får de beskjed av sin leder?

– Arbeidstakere som har vært midlertidig tilsatt i over fire år har oppsigelsesvern på linje med faste ansatte, men det innebærer ingen garanti om fast ansettelse, presiserer Sandberg.

 

Midlertidighet ved UiO

* 21 prosent av arbeidstakerne ved UiO er ansatt på midlertidige kontrakter. Da er rekrutteringsstillinger (stipendiat, vitenskapelig assistent, post.doc. og spesialistkandidat) ikke inkludert. Heller ikke instruktørtannleger (har egen særavtale om midlertidig tilsetting), åremålstilsatte ledere (universitetsdirektør, dekan, instituttleder) eller lærlinger regnes med.
* 68,1 prosent av de midlertidige er ansatt i vitenskapelig stilling og 31,9 prosent er teknisk-administrative ansatte.
* Noen grupper skiller seg ut: Nær 75 prosent av arbeidstakerne i eksternt finansierte årsverk er midlertidig tilsatt, og for forskerstillingene i denne gruppen er andelen midlertidige på 87,5 prosent. Innenfor bistillinger er 77,7 prosent midlertidig tilsatt. En annen gruppe med mange midlertidige er de som er ansatt i rene undervisningsstillinger, som universitetslektor og førstelektor. Her har omlag 40 prosent midlertidig kontrakt.
* Gjennomsnittsalder på de midlertidige, vitenskapelige ansatte er 46 år for kvinner og 49 år for menn. For de teknisk-administrative ansatte er den 36 år for begge kjønn.
Kilde: UiO

 

– Før det eventuelt iverksettes oppsigelse, skal arbeidsgiver kartlegge om det finnes noen annen passende, ledig stilling å tilby som alternativ. En arbeidstaker som etter fire års sammenhengende, midlertidig tjeneste er sagt opp, kan dessuten gjøre krav på fortrinnsrett til eventuelle passende, ledige stillinger i staten. Tjenestemannsloven unntar imidlertid eksternt finansiert forsknings- og undervisningspersonale fra denne fortrinnsretten, utdyper hun.

Har ikke dokumentert ulovlige ansettelser

I en oversikt UiO har laget over hvilke lovhjemler de ulike, midlertidige stillingene er knyttet til, er det også en del som er listet opp med ”ukjent” hjemmelsgrunnlag. Det gjelder 17 teknisk-administrative ansatte og 60 vitenskapelige ansatte.

– Betyr det at disse 77 er ulovlig, midlertidig ansatt og har krav på fast stilling?

– Kartleggingen har ikke dokumentert noen konkrete tilfeller av ulovlighet, men for en del arbeidstakere er hjemmelen for midlertidighet foreløpig ikke avklart. Det gjelder nå totalt 56 arbeidstakere, og enhetene er bedt om å klarlegge hjemmel for disse innen første uke av oktober, opplyser personaldirektøren.

Gode grunner til midlertidighet

De tre største kategoriene midlertidig ansatte ved UiO er forskere tilsatt på tidsavgrensede prosjekter, arbeidstakere i bistillinger og vikarer. I styrenotatet fra 21. juni gis det flere forklaringer på hvorfor nettopp disse gruppene er så store:

For eksternt finansierte forskere vises det til at prosjektdeltakeres høye grad av individuell spesialisering begrenser mulighetene for omdisponering til andre oppgaver når prosjektet avsluttes. Det bemerkes også at departementet ikke har avklart sitt syn på Rindal-utvalgets forslag om bortfall av fortrinnsrettsordningen for fast tilsatt, eksternt finansiert personale. Med mindre forslaget får tilslutning, vil en økt bruk av faste tilsettinger sette kvalifikasjonsprinsippet ut av kraft, advares det. 

Når det kommer til bistillinger, eksempelvis professor II-stillinger, påpekes det at disse er ment å skulle bidra til et dynamisk samarbeid med til enhver tid aktuelle, eksterne aktører. Skulle disse ansettes fast, ville det harmonere dårlig med de behovene UiO har for fleksibilitet i samspillet med industri, næringsliv og helsesektoren. 

Den tredje største gruppen, vikarene, er det ifølge UiO vanskelig å redusere uten å snevre inn de faste ansattes muligheter for å ta ut permisjon. Ikke alle som får innvilget permisjon fra UiO, har lovfestede rettigheter til dette. Spørsmålet blir da hvilke hensyn som skal veie tyngst, heter det i notatet: Behovet for redusert andel midlertidighet eller faste arbeidstakeres interesse av liberale permisjonsordninger.


Les også:
Aasland: Rydd opp! (november 2010)
Vil ha mer midlertidighet (november 2010)
– Rovdrift på de ansatte (november 2010)
Ber UiO ta midlertidighet på alvor (februar 2011)
Vil ansette flere fast (mars 2011)

Rindal-utvalgets rapport (pdf)

Emneord: Rekruttering, Universitetspolitikk, Personalbehandling/politikk, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 27. sep. 2011 11:33 - Sist endret 27. sep. 2011 12:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere