Ber UiO ta midlertidighet på alvor

– Lederne ved UiO vegrer seg for å adressere problemet, mener Leonora Onarheim og Bård Frydenlund i foreningen UiODoc. De er skuffet over at Rindal-utvalgets rapport om midlertidighet har skapt såpass lite debatt, og kritiserer sin arbeidsgivers foreløpige høringsutkast.  

FAGLIGE HENSYN VIKTIGST: ”Ambisjoner om mindre midlertidig tilsetting kan ikke gis forrang framfor faglige hensyn, fordi det vil undergrave politiske mål om kvalitetsløft i forskning og utdanning”, understrekes det i UiOs foreløpige høringssvar til Rindal-rapporten. Leonora Onarheim og Bård Frydenlund er ikke imponert.

Foto: Ola Sæther

UH-sektoren har dobbelt så høy andel midlertidig ansatte som landsgjennomsnittet ellers i arbeidslivet. Det både i undervisnings- og forskerstillinger og i administrative stillinger. Regjeringen vil ha andelen ned, og satte i mai 2010 ned et utvalg ledet av NOVA-direktør Magnus Rindal til å gå gjennom tallene for midlertidighet i sektoren og utrede tiltak for å redusere andelen ansatte på midlertidige kontrakter. I oktober leverte utvalget rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren til forskningsminister Tora Aasland.

– Ikke nok debatt

Men etter det har det vært stille, beklager leder Leonora Onarheim og Bård Frydenlund i foreningen UiODoc – et forum som omfatter ph.d.-studenter, postdoktorer, prosjektforskere, time-/hjelpelærere og andre midlertidige, vitenskapelige ansatte ved UiO. Forrige uke arrangerte de et seminar i anledning av at høringsfristen på rapporten snart går ut.

– Rindal-rapporten har fått altfor lite oppmerksomhet. Den har ikke vært nok debattert verken i akademia generelt eller innad ved de enkelte fakultetene, synes de to stipendiatene, som selv har tilholdssted ved TF og HF.

Åpenheten om de vanskelige spørsmålene som Rindal-rapporten tar opp, står det heller ikke så bra til med. Onarheim mener ledere tvert imot vegrer seg for å adressere problematikken, spesielt den som knytter seg til den omstridte fireårsregelen.

– I helgen snakket jeg med en midlertidig ansatt som hadde blitt lovet et engasjement som i etterkant ble trukket tilbake uten forklaring. Slike ting skaper usikkerhet og utgjør et stort problem for arbeidsmiljøet. Særlig kvinner faller fra på grunn av den manglende forutsigbarheten, tror teologistipendiaten.

Falske forhåpninger

– Behandlingen av de midlertidige har ikke vært optimal til nå, samtykker Frydenlund.

Han framhever at forutsigbarhet og klare beskjeder er viktig også for dem som vil få et negativt svar på om de burde fortsette sin forskerkarriere, og etterlyser mer profesjonalitet og tydelighet hos den faglige ledelsen:

– Det er bedre å være tydelig enn å gi folk falske forhåpninger, slår han fast.

Riktignok er ting på bedringens vei her. Både ved HF, TF og andre fakulteter jobbes det i dag med å innføre faste stillingsplaner. Slik blir det lettere å planlegge, mener de to UiODoc-stipendiatene. De ser det også som positivt at universitetet har satt i gang ledelsesopplæring for faglige ledere.

– Det er gjerne dere som er midlertidig ansatt selv, som fronter denne saken. Har dere støtte også blant de fast ansatte?

– Det er mange fast ansatte som uttrykker sin sympati. Samtidig er det også dem som har dannet seg en oppfatning om at midlertidighet er greit, basert på enkelttilfeller de selv kjenner til. Et eksempel her er senterleder Nils Christian Stenseth, som ved flere anledninger har talt for mer midlertidighet. At en så fremragende forsker kan være så sneversynt, er skuffende, sier Frydenlund.

Avvises av UiO

Rindal-utvalget kom med en rekke forslag til tiltak som kan redusere midlertidigheten. Blant dem et forslag om at forskere og støttepersonale tilknyttet eksternt finansierte prosjekter, som en generell regel bør tilsettes fast. Slike stillinger er det mange av, og det blir flere. Ved universitetene økte antallet eksternt finansierte årsverk fra 2 611,8 til 3 251,4 i perioden 2006 til 2009.

I UiOs foreløpige høringsutkast til rapporten, avvises imidlertid dette forslaget. Det konstateres at UiOs hovedstandpunkt i diskusjonen om fast kontra midlertidig tilsetting, er at kvalifikasjonsprinsippet må være det grunnleggende premisset ved rekruttering. Og ulike eksterne prosjekter krever som regel ulik spesialistkompetanse.

SEMINAR OM MIDLERTIDIGHET: Foreningen UiODoc synes ikke midlertidighetsproblematikken står høyt nok oppe på dagsordenen. Sist uke tok de saken i egne hender og arrangerte et seminar. Blant deltakerne var UiO-rektor Ole Petter Ottersen (t.v.) og leder for Rindal-utvalget Magnus Rindal.

Foto: Ola Sæther

 

Et forslag UiO derimot slutter opp om, er flertallsforslaget om at tilsettingsperioder som utgjør ren forskerutdanning, ikke skal telle med i beregningen av tjenestetid. I 2007 fikk UiO avslag fra Kunnskapsdepartementet da de ba om å få holde stipendiatperioden utenfor fireårsregelen, men nå kan det altså se ut som de får delvis gjennomslag for dette.

Ifølge Tjenestemannsloven oppnår personer som har vært ansatt midlertidig mer enn fire år, såkalt styrket stillingsvern og rettigheter som fast ansatte. Etter dagens regelverk teller hele stipendiattiden med her, noe som medfører at en som går over i ny, midlertidig stilling umiddelbart etter endt fireårig doktorgrad, automatisk oppnår styrket stillingsvern. Regelen har vist seg å slå tilbake på mange av dem den er ment å beskytte, fordi universitetene vegrer seg mot å gi dem engasjementer.

– Mer enn fireårsregelen

Frydenlund og Onarheim er enige i at hele stipendiattiden ikke bør telle med i tjenestetiden. Det både fordi det er en utdanningsstilling, og fordi det blir vanskelig å få jobb etterpå. Men ikke alt kan holdes utenfor, mener de to:

– Mye av det som gjøres i løpet av de tre årene med forskerutdanning, er grunnforskning som er viktig for statusen til UiO, poengterer Onarheim.

– Vi er selvsagt ikke uenige i kvalifikasjonsprinsippet. Men hvor langt skal et slikt prinsipp strekkes? spør Frydenlund, som understreker at midlertidighet i alle tilfeller dreier seg om langt mer enn fireårsregelen. Det er heller ikke et utelukkende norsk fenomen: I stadig flere land, deriblant Storbritannia og USA, finner frustrerte midlertidige sammen for å kjempe for sine interesser, forklarer han.

Misfornøyd med UiO

I tillegg til å kommentere utvalgets konkrete forslag til tiltak, inneholder høringsutkastet fra UiO også noen generelle vurderinger. Det legges ikke skjul på at universitetet mener det vil være vanskelig å få ned andelen midlertidige:

– ”Ambisjoner om mindre midlertidig tilsetting kan ikke gis forrang framfor faglige hensyn, fordi det vil undergrave politiske mål om kvalitetsløft i forskning og utdanning.”, heter det blant annet.

Universitetet etterlyser også ”større erkjennelse hos omgivelsene av at årsaken til den store andelen midlertidighet ligger i at både aktivitet og finansiering har kortsiktig perspektiv, og at omfanget av midlertidighet kan reduseres ved en bedre balanse mellom øremerkede midler og grunnfinansiering.”

Onarheim og Frydenlund er ikke imponert.

– Som de midlertidig ansattes representant i Universitetsstyret, mener jeg at det foreløpige høringsutkastet fra UiO ikke er et heldig dokument, sier Frydenlund.

Midlertidige årsverk i UH-sektoren

* Ordinære vitenskapelige stillinger (stipendiater og postdoktorer ikke inkludert): 19,1 % .
* Ordinære administrative stillinger: 17,1 % .
* Støttestillinger – et snitt på 14,5 %, fordelt på bibliotekstillinger 7,1 %, ingeniørstillinger 14,6 % og tekniske stillinger 23,3 %.
* Bruken av midlertidig tilsetting i disse gruppene har vært stabilt høy i sektoren i perioden 2002–2009.
* Kvinner er overrepresentert blant midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger og i ingeniørstillinger.
* Kvinner er noe underrepresentert blant midlertidig tilsatte i saksbehandler-/utrederstilling.
* Bruken av midlertidig tilsetting i arbeidslivet totalt er på under 9 %.

Kilde: rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren

– Regjeringens bestilling var at midlertidigheten skal ned. Men høringsutkastet til UiO adresserer egentlig ikke problematikken. I tillegg til å avvise flere av de forslagene som kunne bedret de midlertidig ansattes situasjon, settes midlertidigheten opp mot det økonomiske handlingsrommet og departementets styringskrav. Jeg er enig i at UiO har for lite handlingsrom, men en slik sak bør ikke brukes for å kneble en annen. Jeg forventer meg mer av et tilsvar fra Norges viktigste utdannings- og forskningsinstitusjon, fortsetter han.

Diskuteres i Universitetsstyret

Men høringsutkastet er altså nettopp et utkast. I tillegg til at UiOs fakulteter og senter har fått mulighet til å komme med innvendinger, er det også meningen at saken skal opp i Universitetsstyret 1. mars. For å få til dette har rektor Ole Petter Ottersen bedt om en utsettelse på høringsfristen, som opprinnelig er satt til 20. februar.

Onarheim og Frydenlund håper og tror at UiOs endelige innspill vil være et annet enn det foreløpige. De ønsker seg mer konstruktive overgangsordninger fra stipendiat- og postdoktorstillingene og til fast ansettelse. Et alternativ her kan være en variant av tenure track tilpasset nordiske forhold, foreslår Onarheim.

I oktober 2010 satte UiO ned en egen arbeidsgruppe for midlertidighet. Målet er ifølge UiOs nettsider at universitetet innen 31.12.2011 skal ha vedtatt prinsipper for bruk av midlertidige ansettelser i vitenskapelige stillinger. Innen utgangen av 2012 skal også ”tydelig kommunikasjon og implementering av UiOs prinsipper for bruk av midlertidighet” foreligge, og UiO skal i tillegg ha definert kriterier for ansettelser på eksterne midler.

– Vi ser at de vil, og undrer oss derfor over at denne viljen foreløpig ikke er synlig i høringsinnspillet til Rindal-rapporten, sier Onarheim og Frydenlund.

Emneord: Rekruttering, Stipendiatforening, Stipendiat, Universitetspolitikk, Personalbehandling/politikk, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 16. feb. 2011 13:58 - Sist endret 16. feb. 2011 14:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere