Gråspurvens amorøse sidesprang gav ny spurveart

Forskere ved Universitetet i Oslo har konstatert at den italienske spurven er en blanding av gråspurv og middelhavsspurv. At en ny, levedyktig art oppstår som et resultat av paring mellom to ulike arter, er et uhyre sjeldent fenomen i dyreriket.

MIDDELHAVSSPURV, GRÅSPURV OG ITALIENSK SPURV: Den italienske spurvehannen (til høyre) har brunt hode, som middelhavsspurven (til venstre), mens fargene på kroppen ligner mer på gråspurven (i midten).

Foto: CEES, UiO

– Våre funn viser at den italienske spurven er en krysning av gråspurv og middelhavsspurv, det vil si at resultatet av tidligere hybridisering har blitt en tredje distinkt art, forklarer biologiprofessor Glenn-Peter Sætre.

Den vanlige oppfatningen er at nye arter i naturen oppstår ved at en bestand splittes opp i geografisk isolerte områder. Over tid vil de to bestandene utvikle seg i ulike retninger og til slutt bli så forskjellige at de ikke kan få levedyktige avkom sammen. Det vil si at en art har utviklet seg til to ulike arter.

Når to ulike arter parer seg med hverandre, kalles det hybridisering. Resultatet blir vanligvis et hybridavkom som er sterilt eller lite levedyktig. Muldyret er et eksempel på dette.

Støtter kontroversiell hypotese

Glenn-Peter Sætre omtaler funnene som sensasjonelle.

– Ikke bare viser vi at italiensk spurv er en hybrid form. Vi viser også at den italienske spurven har utviklet forplantningsbarrierer mot begge foreldreartene.

Dette gjør den italienske spurven til et skoleeksempel på hybrid artsdannelse, konstaterer Sætre, og legger til at dette er en viktig, men kontroversiell hypotese innenfor evolusjonsbiologien.

Blant alle verdens millioner av dyrearter kjenner forskerne til kun ti til femten eksempler på hybrid artsdannelse. I de fleste av disse tilfellene er det ikke dokumentert hvorvidt hybridarten har utviklet forplantningsbarrierer mot foreldreartene.

Genetiske studier

 Professor Glenn-Peter Sætre leder en forskergruppe ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) som denne måneden presenterer sine funn i to artikler i det anerkjente tidsskriftet Molecular Ecology.

Han forteller at prosjektet begynte i det små med at to masterstudenter, Jo S. Hermansen og Tore O. Elgvin, i 2008 valgte masteroppgaver hos ham på genetikken til italiensk spurv.

– Den italienske spurvens opprinnelse har vært gjenstand for mange spekulasjoner. Hannens fjærdrakt ser ut som en mellomting av gråspurv og middelhavsspurv, og en av teoriene som er blitt lansert, er at den italienske spurven er en hybrid av middelhavsspurv og gråspurv, forteller Hermansen.                                                                                                       

 – De spennende resultatene gjorde at vi bestemte oss for å utvide prosjektet, sier han, og opplyser at hovedfokuset nå er å finne ut hvordan italiensk spurv utviklet seg til en distinkt og stabil art.

Krysningsforsøk

Utvidelsen av prosjektet gav Jo S. Hermansen og Tore O. Elgvin mulighet til å fortsette forskningen som doktorgradsstipendiater.

– Etter at hybridiseringen fant sted, har hybridpopulasjonen utviklet og stabilisert seg. Den italienske spurven har i dag en kompleks miks av gener fra både middelhavsspurv og gråspurv, forklarer Hermansen.

 

SPURVEFORSKERE: Forskergruppa til biologiprofessor Glenn-Peter Sætre (til venstre) publiserer denne måneden oppsiktsvekkende funn. Det startet med masteroppgavene til doktorgradsstipendiatene Jo S. Hermansen og Tore O. Elgvin (til høyre)

Foto: Ola Sæther.

 

Gjennom krysningsforsøk og genetiske studier håper han å finne ut mer om den italienske spurvens opprinnelse.  

I dyrestallen i underetasjen i Kristine Bonnevies hus, hvor gruppen har sine lokaler, finner vi fire store rom med spurver, ett med middelhavsspurv, et med gråspurv, et med gråspurvhanner og middelhavshunner og et med gråspurvhunner og middelhavshanner.

Hermansen forteller at han studerer hvordan genomet til italiensk spurv er sammensatt av gener fra middelhavsspurv og gråspurv og hvordan dette skiller seg fra genomet til ferske hybrider i dyrestallen.

– Dette gjør vi for å finne ut hvordan hybridgenomet har stabilisert seg over tid, og slik gjort den italienske spurven til en distinkt art, forklarer han.

Paringspreferanser

Mens Hermansen er mest opptatt av den italienske spurvens opprinnelse, er Elgvins hovedfokus å studere den italienske spurvens forplantningsbarrierer mot foreldreartene.

– Hva er det som gjør at den italienske spurven ikke krysser seg med gråspurv og middelhavsspurv? Kan det være at fjærdrakten til gråspurv og middelhavsspurv ikke er attraktiv for de italienske spurvehunnene? Eller kan det være andre årsaker, som at hekketiden er forskjellig, at artene bruker habitatet ulikt, eller at det hybride avkommet har lav overlevelse eller fruktbarhet? undrer han.

Elgvin forteller at forskerne neste vår planlegger feltarbeid i et område i den sørøstlige delen av Italia, hvor man i tillegg til italiensk spurv finner middelhavsspurv. Forskerne vil også studere artsbarrierer i et område i Nord- Italia som har både italiensk spurv og gråspurv.

Spurvegruppa

Spurvegruppa er en del av Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), et av UiOs sentre for fremragende forskning.

Gruppa omfatter tolv personer fra sju nasjoner. I tillegg til prosjektleder, professor Glenn-Peter Sætre, består gruppa av en forsker, tre postdok.stipendiater, to doktorstipendiater, fire masterstudenter og en gjesteforsker.

Gruppa samarbeider med forskere i Spania, Italia og Østerrike.

Prosjektet mottar finansiell støtte fra CEES, Norges forskningsråd og Molecular Life Science, et tverrfaglig initiativ ved Universitetet i Oslo.

 

Ingen spansk hybridspurv

– Hvorfor gråspurv og middelhavsspurv ikke har dannet stabile hybridformer andre steder enn i Italia, er også et spørsmål vi er opptatt av, forteller Elgvin.

I mars og april deltok han på feltarbeid i Spania, hvor gråspurv og middelhavsspurv lever side om side. 

Forskerne fra CEES gjorde to viktige funn. De konstaterte at middelhavsspurvene hekker tre uker senere enn gråspurvene. Når hannene hos middelhavsspurven kommer på banen, er gråspurvhunnene allerede i ferd med å legge egg. Forskerne fra CEES konstaterte også at spurveartene bruker habitatet ulikt og velger ulike hekkesteder. Mens gråspurv trives i nærheten av mennesker, liker middelhavsspurven seg best i områder med gress og våtmark.

Sosiale vesener

Middelhavsspurvene på Blindern kom fra Spania i november 2010. Hermansen forteller at de brukte litt tid på å venne seg til det norske klimaet. 

– De første dagene satt de stort sett inne og hutret, mens gråspurvene fløy ut og inn, minnes han.

I dyrestallen har spurvene et uteområde og et inneområde, hekkekasser og juletrær av plast.

– Spurver er sosiale vesener som gjerne bosetter seg i nærheten av mennesker. Har de selskap, mat og noen tette busker å gjemme seg i, trives de utmerket i fangenskap, kommenterer Sætre.

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 13. sep. 2011 15:30 - Sist endret 14. sep. 2011 12:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere