Samfunnsnyttig grunnforskning

– Vi driver med grunnforskning. Men med jevne mellomrom oppdager vi en mulighet, sier vinneren av Universitetsstyrets innovasjonspris, Inger Sandlie. For samfunnet kan forskningen hennes bety nye og mer effektive medisiner og vaksiner. Men dette er ikke noe hun får til alene, understreker hun.

DELER PÅ ÆREN: – Det er ikke slik at det er jeg som driver fram alt dette alene. Jeg har veldig gode kolleger og medarbeidere. Flinke folk velger å jobbe i forskningsgruppen min, og med langsiktig finansiering kan jeg beholde dem, sier innovasjonsprisvinner Inger Sandlie.

Foto: Ola Sæther

For første gang deler Universitetsstyret i år ut en egen pris for innovasjon, sammen med de etablerte prisene for formidling, forskning og godt læringsmiljø.

Innovasjonsprisen er opprettet for å anerkjenne og stimulere til forskningsbasert innovasjon og entreprenørskap, og vektlegger anvendelse som er til nytte for samfunnet.

Muligheter åpner seg

Av seks nominerte kandidater falt priskomiteens valg på professor i molekylær biovitenskap Inger Sandlie. Sandlies grunnforskning har ledet til åtte patenter og bioteknologiske løsninger, hun har bidratt til oppstarten av de to bioteknologibedriftene Vaccibody og Nextera, og hun leder i tillegg en forskningsgruppe ved SFFen Senter for immunregulering (CIR).

– Det vi driver med, er grunnforskning. Men med jevne mellomrom oppdager vi en mulighet, forklarer professoren. For samfunnet kan det bety nye og mer effektive medisiner og vaksiner, som både kan redde og forbedre liv og redusere helsevesenets kostnader.

 

Inger Sandlie

* Professor i molekylær biovitenskap ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Er assisterende direktør og leder for en forskningsgruppe ved SFFen Senter for immunregulering (CIR).
* Sandlies forskning fokuserer på hvordan immunsystemets forsvarsmolekyler virker mot bakterier, virus og antistoffer.
* Forskningsgruppen hennes ved CIR arbeider med en målbevisst modifisering av immunmolekyler for å fremstille nye proteiner med gunstige egenskaper.
* Sandlie er scientific advisor i Vaccibody AS og Nextera AS, og har en liten eierandel i hvert av selskapene.
* Hun er medlem av styret i Inven2 AS, og har tidligere mottatt innovasjonspris fra Forny (1996) og Medinnova (2003).

Kilde: Priskomiteens innstilling

Mens Vaccibody utvikler vaksiner basert på spesialdesignede antistoffer, skal relativt nystartede Nextera finne nye medisiner mot sykdommer der immunforsvaret feilaktig går til angrep på kroppen, så som revmatisme og multippel sklerose. De to siste årene har Sandlie og medarbeiderne dessuten samarbeidet med danske Novozymes om å utvikle en teknologi som skal brukes til å forlenge medisiners virketid i kroppen. Det kan både redusere kostnadene ved å stå på en medisin og gjøre livet enklere for pasienten.

– Kan feile

Helt konkret kalles det Sandlie driver med for proteinmodellering.

– Det er en relativt teknisk vitenskap, som går ut på at molekyler kan forandres ved rasjonell design. Vi kan også lage millioner av lignende varianter, og så teste dem og velge ut den som viser seg å være den beste. Å lage medisiner er en av flere ting proteinmodellering kan brukes til, og denne grenen av vitenskapen har vokst fram mens jeg har vært forsker, forklarer hun.

– Forskningen din kan redde liv. Er det idealisme som driver deg, eller er det en mer teknisk tilfredsstillelse ved å oppdage nye ting?

– Det vet jeg ikke. Det er så mye jeg skal gjøre: undervise, forske, skrive artikler. Jeg holder nå på, sier Sandlie, som synes det er vanskelig å kalle seg selv idealist.
– Det føles litt pretensiøst. Jeg anstrenger meg i alle fall for at prosjektene skal lykkes.

– Noen av dem har alt lykkes?

– Ingen av prosjektene jeg har jobbet med, har nådd markedet enda, de kan fremdeles feile. For at vi skal nå målene våre må alle trinn i prosessen være fremragende, poengterer professoren.

Del av et miljø

Priskomiteen har særlig vektlagt Sandlies aktive innsats for å stimulere medarbeidere og studenter til å drive med patentering og kommersialisering. Det er også denne delen av arbeidet hun selv trekker fram på spørsmål om det er noe i hennes forskerkarriere hun er spesielt stolt over.

– Jeg er stolt over at jeg gir god utdanning, og at de jeg har utdannet, trives med arbeidet og går videre innen forskning. Flere av mine tidligere og nåværende stipendiater og postdoktorer har bidratt til bedriftsetableringer, og noen jobber i bedrifter jeg selv har vært med å starte. Eksempler på det er ledelsen i Vaccibody, Ole Henrik Brekke og Agnete Fredriksen, sier Sandlie, og framhever også Geir Åge Løsets bidrag til opprettelsen og driften av Nextera og Jan Terje Andersens bidrag til samarbeidet med Novozymes. 

 

Senter for immunregulering (CIR)

* Senter for fremragende forskning (SFF) opprettet i 2007.
* Undersøker hva som regulerer immunsystemet, og forskjeller/likheter mellom ulike immunitetsrelaterte sykdommer.
* Søker å finne forklaringer på hvorfor immunsystemet ved immunitetsrelaterte sykdommer går til angrep på egen kropp.
* Nylig ble senteret midtveisevaluert med gode resultater, og fikk fornyet kontrakten for fem nye år.
* Senteret ledes av Ludvig Sollid.

Kilde: uio.no

– Det er ikke slik at det er jeg som driver fram alt dette alene. Jeg har veldig gode kolleger og medarbeidere. Flinke folk velger å jobbe i forskningsgruppen min, og med langsiktig finansiering kan jeg beholde dem. Både kvantiteten og kvaliteten på det vi gjør, øker over tid, understreker prisvinneren.

Nextera-kollega Løset er svært fornøyd med tildelingen.
– Det er veldig hyggelig for oss andre på gruppa at Inger fikk prisen. Samspillet over tid er noe av det unike og gode med miljøet hun har bygget opp, roser han. 

Oppfordrer studenter til å starte bedrift

Sandlie er i dag scientific advisor og deleier i både Vaccibody og Nextera, som hun også har vært med på å starte.

– Er det å etablere bedrifter noe som forventes av deg i stillingen, eller er det noe du interesserer deg spesielt for?

– Det er noe jeg er interessert i. Men jeg er mest interessert i å drive grunnforskning, så det er ikke bedriftsetableringer som er hovedfokuset mitt. Så er det også slik, at forskningsfeltet proteinmodellering gir en kontekst der mulighetene til å ta patenter og starte bedrifter, byr seg. Sånn er det jo ikke innenfor alle fagfelt.

Muligheten til å drive kommersialisering har utviklet seg veldig i løpet av Sandlies karriere. Og gjennom de 25 årene hun har holdt på, har hun forholdt seg til alle de ulike aktørene som har tilrettelagt for innovasjon ved UiO. I dag heter selskapet Inven2. 

  

Inven2

* Inven2 forvalter, utvikler og kommersialiserer alle arbeids- og forskningsresultater med kommersielt potensial fra Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og andre helseforetak i Helse Sør-Øst HF.
* Dersom resultatene vurderes å ha et kommersielt potensial, vil Inven2 sikre rettigheter til resultatene og håndtere den videre kommersialiseringsprosessen. 
* De to selskapene Birkeland Innovasjon og Medinnova ble formelt slått sammen til ett, Inven2, i juni 2010. Selskapet utgjør nå den største aktøren innen kommersialisering av Life Science-forskning i Norge.

Kilde: uio.no

 

– Til studentene mine bruker jeg å si at i stedet for å bli opprørt over manglende arbeidsplasser, kan de selv starte en bedrift, forteller professoren.

Besatt av hage

Selv om hun har gjennomført mye, har Sandlie likevel hele tiden tatt seg tid til å drive med helt andre ting enn forskning og bedriftsetableringer.

– Jeg har barn og barnebarn. Og så liker jeg å drive med hagearbeid. Jeg er mye mer interessert enn andre i hage, og når jeg har fri våkner jeg tidlig og gleder meg til å gå ut i den, forteller hun.

– I Stavanger, der jeg kommer fra, er det helt normalt å være besatt av hage. Men ikke i Oslo. Mens du i Stavanger finner 15 ulike hageblader i kioskene, finner du her kanskje bare to, sier professoren oppgitt.

Ellers liker hun å gå turer, plukke bær og sopp, og andre ting som bringer fram gode minner.
– Jeg liker å pusle, oppsummerer innovasjonsprisvinneren.

 

Les også:

* Ingen nye SFI-er til UiO (desember 2010)
* UiO oppretter innovasjonspris  (desember 2010)
 


 

Emneord: Medisin, Forskningssamarbeid, Universitetets priser, Kommersialisering Av Helene Lindqvist
Publisert 24. aug. 2011 15:09 - Sist endret 24. aug. 2011 15:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere