– Akademikere må ut i nettdebatten

Akademikere må ta ansvar og konfrontere islamofobe og rasistiske debattanter på internett med forskningsbasert fakta. – Vi må på en helt annen måte ut og være aktive i samfunnsdebatten nå, mener UiB-professor Frank Aarebrot.

FAKTABASERT DEBATT: Professor Frank Aarebrot mener akademikere nå må gå i dialog med uakademiske bloggere og debattanter på nettet for å tilbakevise konspirasjonsteorier med forskningsbasert fakta.

Foto: Guri Gunnes Oppegård i På Høyden

Diskusjonen om ”grumset” i nettdebattene har gått varmt etter terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya. For det er mange som får utløp for sin frustrasjon over samfunnsutviklingen nettopp her. Det er også her rasistiske eller islamofobe holdninger kommer til overflaten, gjerne anonymt eller med pseudonymer.

Førstekonsulent Kristian A. Bjørkelo ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) har fulgt de høyreekstreme nettdebattene en årrekke og skrevet hovedoppgave om nynazister. Han sier klimaet i debattene har blitt langt verre de siste årene.

– De tre siste årene har temperaturen i debattene steget jevnt. Det er blitt mer krigsretorikk basert på konspirasjonsteorier. En av de mest brukte er det demografiske argumentet om at muslimene blir så mange at de til slutt kommer til å ta over hele det europeiske samfunnet. Det er selvfølgelig bare tull, sier Bjørkelo.

Akademikeres ansvar

Men debattene møter lite motbør. Bjørkelo tror det er fordi folk har gitt opp å argumentere imot usaklighetene og konspirasjonsteoriene. Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved UiB, mener det er på tide at akademia konfronterer nettdebattantene med forskningsbasert fakta.

– Min utfordring til akademikerne er at de må ta på alvor sitt formidlingsansvar og orke å gå i dialog med uakademiske personer på nettet. Dette ansvaret er den største utfordringen vi har på universitetet i dag. Vi må på en helt annen måte enn tidligere ut i samfunnet og være aktive i debattene, sier Aarebrot.

Grunnlaget for alle konspirasjonsteorier er den positive interferens, at det letes etter alle fakta som kan understøtte teorien mens opplysninger som peker i motsatt retning blir underslått.

– Konspirasjonsteoretikerne leter etter evidens som gir argumenter for konspirasjonsteorien. Vitenskapen derimot baserer seg på det sannsynlige, ikke det mulige. Vi må holde fast ved den hypotetisk-deduktive metode, og det viktigste vi da kan bidra med er å gå inn på disse bloggene og påvise svakheter i argumentasjonen, sier Frank Aarebrot.

Hadde gitt opp

Samtidig som nettdiskusjonene har blitt mer ekstreme, har aktiviteten økt. Kristian Bjørkelo mener det er flere som gir uttrykk for paranoide islamofobe forestillinger i nettdebattene nå enn tidligere. Men hvor mange det er som deler de ekstreme oppfatningene på nettet er vanskelig å si sikkert så lenge mange av innleggene er skrevet med skjult identitet.

MOBILISERER TIL DEBATT: Førstekonsulent Kristian A. Bjørkelo ved UiBs Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE), ga opp å korrigere islamofobe nettsteder for rundt et år siden. Nå vil han mobilisere igjen. 

Foto: Guri Gunnes Oppegård i På Høyden

 

– Jeg har selv gitt opp å argumentere imot det siste året, jeg har stort sett bare lagt igjen et ”sukk..”. Men nå må vi bare mobilisere igjen. Etter terrorangrepene føler jeg et ansvar for å være aktiv og kontre paranoid islamofobi med fakta, mener Bjørkelo.

– Ikke vær feig

Aarebrot minner om at verdiene som skulle angripes 22/7 har vært en del av universitetstradisjonen fra starten av. I dag er multikulturalisme så selvsagt innen akademia at det er en ikke-diskusjon.

– Verdiene som Breivik angriper er eksistensielle for universitetet og har vært det fra 1100-tallet av og frem til i dag. Store deler av grunnlaget for skolastikken i europeisk universitetstradisjon skjedde på de arabiske universitetene i Spania. Uten multikulturalisme ville det ikke vært mulig å gjennomføre krysskulturelle akademiske tilnærminger, påpeker Aarebrot.

Han mener universitetet og spesielt samfunnsfagene bør gå inn og undersøke de dype strukturene i samfunnet i kjølvannet av terrorangrepet.

– Det må være lov å stille spørsmål om innvandringen har gått for fort eller om vi har tilstrekkelig integrering i det norske samfunnet. Nå er det viktig å ikke være feig eller la seg skremme slik universitetet gjorde under karikaturstriden da de fjernet forskningsmateriell fra weben med tegninger av profeten Muhammed, sier Aarebrot.

Universitetet kan bidra til at nasjonen kommer seg videre etter traumet ved at det holdes fast ved den akademiske fagligheten, mener Frank Aarebrot.

 

 

Emneord: Innvandring, Forskningsformidling, Religion, Media, Islam Av Guri Gunnes Oppegård i På Høyden
Publisert 8. aug. 2011 10:11 - Sist endret 8. aug. 2011 15:30

Oppfordrer til å klargjøre terminologien som brukes: Hvor går grensen mellom islamofobi (som godt kan klargjøres for seg, da "fobi" vanligvis trenger en profesjonell terapi) og kritikk av islam i historisk, politisk og teologisk sammenheng? Var nazismen en høyreekstrem bevegelse eller er det mer naturlig og kople den til venstresiden som en spesialutgave av sosialisme? Er det å være kritisk til islam og den nåværende, og tidligere innvandringspolitikken, et (ekstremt) høyrestandpunkt? Hvor går grensen mellom venstresidens kritikk og problematisering av disse temaene (i den grad islam er et poltisk tema) og høyresiden i politikken?

Lasse Moer - 10. aug. 2011 10:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere