Ansatte innesperret

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1998

Nøkkelkort skaper problemer:

Noen ansatte ved universitetet har opplevd å bli innesperret på arbeidsplassen sin på kveldstid. Andre er lite begeistret over at man som ansatt er pålagt å gå med adgangskortet synlig, slik at alle kan se personnummeret.

Av Marit Hammersmark

{short description of image}IKKE SMERTEFRITT: Sikkerhetsrådgiver Trond E. Eriksen innrømmer at innføringen av de nye nøkkelkortene ikke har gått helt smertefritt. (Foto: Xenia Isaksen)

Innelåst

- Jeg var på jobb sent en kveld i Administrasjonsbygningen på Blindern, forteller Marianne Tønnessen i Informasjonsavdelingen. Så gikk jeg ut hoveddøra i 4. etasje, og døra smekket igjen etter meg. Adgangskortet mitt lå på kontoret. Jeg kom ikke inn igjen og kunne heller ikke komme meg ut i første etasje, fordi jeg trengte adgangskortet for å komme meg ut. Etter en time, ved midnatt, kom det forbi en mann med mobiltelefon. Jeg banket på glassdøra og forklarte saken, og han ringte til Vaktsentralen for meg, slik at de kom og fikk låst meg ut.

- Hva skal man gjøre i slike tilfeller? Vi spør sikkerhetsrådgiver Trond E. Eriksen i Teknisk avdeling.

- I alle heisene er det en rød knapp. Hvis du trykker på den, går alarmen direkte til vaktsentralen i Biologibygget. Du kan snakke i den som i en vanlig telefon og forklare hva som er i veien. Hvis du husker nødnummeret 5 66 66, kan du slå det på utetelefonen ved utgangsdøra på alle bygningene på Blindern-området. Da kommer du også fram til vaktsentralen, forteller han. Han er registeransvarlig i forhold til Datatilsynet og skal påse at kortsystemet drives innenfor konsesjonsbetingelsene.

Også for hovedfagsstudenter

Etter at de nye nøkkelkortene ble innført, kan man møte stengte dører etter kl. 16.00 på Universitetet i Oslo. Bare de stedene der adgangskortet ditt gjelder, kan du trøstig spasere inn. Enkelte har opplevd at det er vanskelig å komme inn på toalettene etter kl. 16.00.

- Her er det skjedd en feil. De ansatte skal selvfølgelig ha adgang til nærmeste toalett døgnet rundt, sier Eriksen.

- Hvor har den enkelte ansatte egentlig adgang med nøkkelkortene?

- Dit han trenger å ha adgang for å kunne utføre jobben sin. Den enkelte enhet har ansvaret for sikkerheten på sitt område og bestemmer hvem som har lov til å være på jobben når og hvor. Det er tradisjon for at universitetsansatte skal ha tilgang til kontoret sitt døgnet rundt. Det er opp til det enkelte fakultet å bestemme dette. På SV-bygningen må folk være ute før kl. 24.00 om kvelden. Museumsbygningene våre skal være tomme om natta. Hovedfagsstudenter pleier å få samme adgangsrettigheter som de ansatte til sin arbeidsplass. Det nye adgangskortsystemet er et fleksibelt system som gjør det mulig å tilpasse de adgangsbehov som de fleste har., sier han.

- Adgangskortene er laget både for de ansatte og for studentene ved UiO. Studentene får et såkalt multifunksjonelt kort, med både bank- og adgangskontroll med magnetstripe og strekkode for lån på UB. Alle ansatte i administrasjonsbygget, MN-fakultetet (Niels Henrik Abels hus), HF (Niels Treschows hus) og SV-bygningen (Eilert Sundts hus) har nå fått dette kortet. Etternølere bør ta kontakt med kortkontoret for å få kort og kode så snart som mulig. Senhøstes kommer turen til geologi-, farmasi-, biologi- og ZEB-bygningene, så UB, fysikk- og kjemibygningene, opplyser Trond Eriksen.

Personnummer synlig

UiO har konsesjon for overføring av personalopplysninger fra lønns- og personalsystemet til en kortdatabase som er samkjørt med adgangskontrollsystemet. Om to år regner man med at hele systemet er ferdig, med nye kortlesere på alle bygningene.

- De nye adgangskortene har bilde. Kortene er strengt personlige og skal ikke lånes bort. De må passes like godt på som et bankkort. Kortet er et identitetsbevis. Misbruk kan føre til sperring av kort eller at rettigheter i kortet sperres eller begrenses, forteller Trond Eriksen.

- Nøkkelkortet skal fungere som et ID-kort. For å kunne være det, må det ha fødselsnummer. Enkelte er misfornøyde med dette, men de siste to årene har alle hatt det på sine bankkort, det har Finansdepartementet bestemt uten at vi har merket det, smiler Trond Eriksen.

I skrivende stund har Universitetsdirektøren mottatt et brev fra Institutt for oral biologi, der fungerende kontorsjef Ellen Jeanette Motzfeldt klager over at man som ansatt ved universitetet er pålagt å bære kortet synlig, slik at personnummeret kan leses av alle. Hun påpeker at dette strider mot Datatilsynets retningslinjer om personvern. Velferdsutvalget får også på pukkelen for å ha forlangt personnummer fra de som skulle melde seg på til årsfesten i Det Norske Teatret den 2. september.

Fakta om nøkkelkortene

Det sentrale kortkontoret er midlertidig plassert i P.O-bygningen(preklinisk odontologi) ved Biologibygningen på Blindern, men i slutten av oktober flytter kontoret til bokhandelen Akademika, og Studentsamskipnaden overtar utstedelsen av kortene.

I Frederiks gate 3, der Institutt for arkeologi, kunst og numismatikk holder til, vil det bli opprettet et kortsystem, som skal drives av Nasjonalgalleriet.

Informatikkbygningen ved Forskningsparken og preklinisk på Gaustad skal også få det nye kortsystemet.

UiO har hittil produsert 2 700 identitetskort for ansatte og midlertidige kort til hovedfagsstudenter. Hvert kort koster vel 10 kroner.

Matematikkbygningen og Administrasjonsbygningen har kortlesere både ved inngangsdøren og i hver etasje. SV- og HF - bygningene har bare adgangskontroll ved utgangsdørene, som stenger kl. 21.00.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1998
Publisert 30. sep. 1998 18:32 - Sist endra 1. sep. 2014 13:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere