Otto Bastiansen - 1918-1995

Uniforum 15/95

Otto Bastiansen (Arkivfoto).

Med Otto Bastiansens bortgang har den norske universitets- og forskningsverden mistet en av etterkrigstidens tyngste og mest markante aktører. Av alle instanser som er ham takk skyldig, er det nok vårt universitet som har mest å takke ham for.

Hans store innsats kom i mange faser. Som krigsstudent fant han raskt og selvfølgelig sin plass innen motstandsbevegelsen. Opp gjennom mer enn 40 rike virkeår var han med på å bygge opp og å forsvare norsk grunnforskning. Avbrutt av syv virksomme år som professor i teoretisk kjemi ved Norges tekniske høgskole, virket han i alle år ved sitt kjære Universitas Osloensis. Her ble han cand.real. i 1945, dr.philos. i 1949, medarbeider i miljøet rundt nobelprisvinneren Odd Hassel - og etter hvert dennes etterfølger og vitenskapelige arvtager. Her var han professor fra 1962 av, først i teoretisk kjemi, senere i fysikalsk kjemi.

Otto Bastiansen hevdet seg fremragende på så mange vis. Han var, i Trondheim som i Oslo, en stor miljøskaper og en høyt skattet lærer, inspirator og veileder. - Han var en fremragende kjemiker, internasjonalt og viden kjent for sin innsats innen strukturkjemi. Sammen med medarbeidere utviklet han i stor oppfinnsomhet ny apparatur og tok i bruk nye, fruktbare metoder. I lange tider var hans miljø et av de vitenskapelig sett mest fremgangsrike ved vårt universitet.

Uvanlig åpen og vidsynt som han var, knyttet Bastiansen kontakter med en rekke miljøer og grupper i andre land, noe som kom både hans universitet og hans elever til gode. Han var en utpreget samarbeidets mann, og omverdenen anerkjente og belønnet ham ved innvalg i en rekke akademier og med æresdoktorater ved flere universiteter.

Med sitt brede engasjement falt det Bastiansen helt naturlig også å virke tungt i organisatorisk sammenheng. Hos oss var han først prorektor i en periode og deretter vår fargerike rektor fra 1973 til 1976. Aldri før hadde Universitetet i Oslo vært mer åpent mot omverdenen enn i Bastiansens rektortid. - Også andre organisatoriske verv og tunge oppgaver tok han på seg: blant annet som mangeårig formann i styret i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd og som mangeårig preses/visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Her var han, typisk nok, en av initiativtagerne til det såkalte «Vista», et fruktbart grunnforskningssamarbeid mellom Akademiet og Statoil.

Ikke minst må han hedres og huskes for sitt ufortrødne forsvar for grunnforskningen. I skrift og i tale var han i hele sitt liv en utrettelig talsperson for grunnforskningen, dette så vesentlige fundament for det moderne samfunn.

Alle som var så heldig å få samvirke med Otto Bastiansen, vil huske ham som den sprudlende, fantasirike, innsatsvillige og dyktige forsker og universitetsmann han var. Vårt universitet har hatt få av hans kaliber i sine rekker.

Bjarne A. Waaler


Uniforum 15/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere