Ønsker flere priser

Uniforum 14/95
Prorektor Arild Underdal mener at kritikken og diskusjonen rundt Universitetets forskningspris skyldes liten erfaring med slike priser. Årets prisvinner Dagfinn Føllesdal etterlyser flere forskningspriser.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

Underdal mener at den store oppmerksomheten omkring én utdeling, og i dette tilfelle kun én forsker, er uheldig.

­ Jeg ser godt at skillet mellom den ene prisvinneren og alle de andre kandidatene kan virke urimelig skarp. Men når vi ser utdelingen over tid, tror jeg det inntrykket vil forta seg, sier Underdal. Han var en av initiativtakerne til prisen.

­ Årets og fjorårets jury har kommet forholdsvis lett fram til en tetgruppe på to-tre kandidater. Det er det å velge den ene prisvinneren, som har voldt problemer. Det er sjelden entydig klart hvem som er den suverent beste kandidaten. Men en som har tapt på målstreken én gang, burde være svært aktuell ved neste korsvei. Over tid lykkes vi antakelig å premiere dem som fortjener det.

SAMLET VURDERING

Underdal syntes det er spesielt vanskelig å sette kandidater fra forskjellige fag med ulik internasjonal utbredelse opp mot hverandre.

­ Årets jury har blant annet sett på hvor mange ganger kandidatene var sitert av andre, men verken Føllesdal eller hans nærmeste utfordrer scoret spesielt høyt på den rangeringen. Juryen må foreta en samlet vurdering hvor flere kriterier inngår. Det vil sjelden være slik at en kandidat kommer best ut på alle punkter.

Underdal tror at kritikk og diskusjoner kommer lettere fram innen humaniora og samfunnsvitenskapelige fag enn i andre fagmiljøer.

­ Realister og medisinere er mer vant med prisutdelinger og har en noe annerledes kultur. Det ser vi blant annet ved at folk fra disse miljøene viser større iver etter å foreslå kandidater.

BEHEFTET MED USIKKERHET

­ Hva forventer universitetet å få tilbake etter en slik prisutdeling?

­ God forskning og positive ringvirkninger for fagmiljøet. Men alle investeringer i forskning er beheftet med usikkerhet, innrømmer Underdal.

­ Enkelte har karakterisert Forskningsprisen på en og en halv million kroner som uforholdsmessig stor.

­ En ledende forsker som Føllesdal vil ikke ha noen problemer med å bruke pengene over tre år. Eksempelvis vil lønnen til én stipendiat og litt ekstra utgifter spise opp størstedelen av den årlige summen på 500 000. Hvis vi skal konkurrere med ledende utenlandske universiteter, må vi gi våre fremste forskere såpass spillerom.

ET VERDIFULLT TILLEGG

Prisvinner professor Dagfinn Føllesdal ved Filosofisk institutt mener at Forskningsprisen er et verdifullt tillegg til allerede eksisterende former for forskningsfinansiering.

­ Mye av forskningsmidlene går til forskningsprogrammer, men det er ikke alle forskere som kan eller bør tilpasse sin forskning til slike programmer, sier han.

Føllesdal mener at det hadde vært gunstig å kanalisere flere midler gjennom forskningspriser.

­ Flest mulig av universitetets mange gode og aktive forskere burde støttes i sin forskning gjennom slike midler, som kan disponeres uten tidkrevende søknader.

Universitetes forskningspris gikk i år til professor Dagfinn Føllesdal ved Filosofisk institutt. Utdelingen førte til diskusjoner og kritikk av valg av prisvinner og prisbeløpets størrelse. Føllesdal vil motta en og en halv million kroner over tre år.

Det utdeles en pris hvert år, og den alternerer mellom to klasser. I år ble prisen delt ut innen klassen for humaniora, rettsvitenskap, teologi og samfunnsvitenskap, i fjor innen klassen for matematisk-naturvitenskapelige og medisinske fag. Prisen deles i år ut for andre gang.


Uniforum 14/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere