Etter høststormen

Uniforum 14/95

Foto: Ståle Skogstad

Turid Hundstad leder etaten som har finansiert utdanningen din, og som nå skal ha pengene tilbake. Hun er Lånekassens første kvinnelige direktør og har nettopp opplevd sin andre høststorm.

AV ANETTE B. WOLLEBÆK

De ansatte i Statens lånekasse for utdanning kaller alt oppstyret ved semesterstart høststormen. Og det er fra denne høststormen de har sin tidsregning.

­ Nå er det nesten som et nytt år for oss her, sier direktør Turid Hundstad som endelig har tid til å bli intervjuet.

­ En av de sakene som skapte litt ekstra turbulens denne høsten, var tyveriet av Lånekassens verdipapirer fra Universitetet i Oslo. Hvordan har dere reagert på innbruddet?

­ Når man steller med penger, er man alltid fokusert på sikkerhet. Som leder var min første tanke: Er det noe vi i Lånekassen kunne gjort annerledes? Men jeg tror egentlig ikke det denne gangen. Ansvaret ligger hos universitetet, men jeg tror ikke at dette gjør vårt forhold til lærestedet noe dårligere.

NæRMERE KUNDENE

Hundstad er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Hun var én av ti kvinner blant 400 menn i sitt kull. Stort sett har hun vært pioner som kvinne i alle sine jobber, og hun har jobbet med penger. Studiefinansiering var hun borti både i Finansdepartementets finansavdeling og som ekspedisjonssjef i det som tidligere het Kultur- og vitenskapsdepartementet.

­ Jeg har på en måte nærmet meg området ovenfra og ned, sier hun.

Ved å bevege seg nedover har Hundstad også kommet nærmere låntakerne, på godt og vondt. Lånekassen er blitt kraftig kritisert for dårlig kundebehandling. Et av problemene er at det virker så å si umulig å komme gjennom på telefonlinjene.

­ Service har med ressurser å gjøre, sier Hundstad. ­ Den viktigste delen av våre saksbehandleres arbeid er nettopp å behandle søknader. Men de samme personene skal også svare på henvendelser, og under høststormen blir det ekstra vanskelig. Det er klart at dette er et smertens barn for oss, vi er tross alt til for kundenes skyld. Vi jobber kontinuerlig med å finne en løsning på dette problemet.

­ Norsk Studentunions (NSU) representant i Lånekassens styre har foreslått en ordning med personlig saksbehandlere. Dermed får kunden en person med navn å forholde seg til, og denne må stå til ansvar for sine uttalelser. Er dette en god idé?

­ Den er dessverre vanskelig å gjennomføre. Alle søknadene får maskinell behandling hos oss, dermed blir dette praktisk særdeles vanskelig. Resultatet av en ordning med personlige saksbehandlere vil bli lengre behandlingstid på hver lånesøknad.

­ Hindrer maskinene saksbhandlerne i å ha faste kunder?

­ Det blir et ressursproblem hvis personalet skal ta over det arbeidet som maskinene nå utfører, som vi blir nødt til hvis vi binder opp enkelte til faste kunder. Vi har invitert representanter fra studentorganisasjonene hit for at de skal få se hvordan arbeidet foregår hos oss.

­ Dere er også blitt kritisert for vilkårlig saksbehandling. Vi leser om enkelte som får avslag på søknader, men som senere får avgjørelsen omgjort.

­ Det er synd hvis vi blir oppfattet som urettferdige. Men her dreier det seg om enkelttilfeller det er vanskelig for meg å si noe om. Det har gjerne sammenheng med hvordan kundens situasjon blir beskrevet, ofte dreier det seg om at nye opplysninger er kommet til.

IKKE På BARRIKADENE

I forhold til sin forgjenger, Jan S. Levy, har Hundstad holdt en lav medieprofil. Hun synes det er viktig å informere når det er nødvendig, men vil ikke kaste seg ut i noen politisk debatt.

­ Vår virksomhet består i å utføre de politiske bestemmelsene, og jeg er mer opptatt av at vi er leveringsdyktige, enn til enhver tid å stå på barrikadene. Men når det er sagt, kunne vi ha ønsket oss bedre rammebetingelser. Vi har også en viktig rolle som premissleverandør til departement og storting, det er vi som sitter med enkeltsaker og ser at det for mange låntakere er hardt å betale pengene tilbake.

Nå skal Lånekassen forsøke å skille fra hverandre de som sliter med lav betalingsevne og de som rett og slett har lav betalingsvilje.

­ Vi har en del sosiale rettigheter som vi bør informere bedre om. Det er et tungt tilgjengelig regelverk vi har å forholde oss til, dermed blir informasjonen vi gir ut komplisert.

Til tross for at hun leder en utskjelt etat, synes Hundstad at Lånekassen er en flott bedrift å jobbe i.

­ Folk her er opptatt av jobben sin, selv om de har vært igjennom mange omstillinger som sliter på dem. Dessuten er det spennende for meg at vi er kundeorientert. Ingen av mine tidligere arbeidsplasser var det på samme måte. Jeg synes av og til vi blir utskjelt på feilaktig grunnlag, sier Hundstad.


Uniforum 14/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere