DEBATT: Fleksibilitet innen eksisterende rammer

Vi er i likhet med Alexander Jensenius og Anne Danielsen opptatt av at det skal være mulig å samarbeide om undervisning på tvers av fag og fakulteter ved UiO.

Lucys Smiths hus på Blindern under en blå himmel

MER KREVENDE: Det er utvilsomt mer krevende å sette opp samarbeid om emner, emnegrupper eller studieprogram med ansatte på tvers av institutter eller fakulteter, enn det er å holde alle tilbud innen et begrenset fagmiljø, skriver viserektoren Mette Halskov Hansen og Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo. 

Foto: Anders Lien

Vi ønsker mer fleksibilitet for studenter som etterlyser studier på tvers av fakulteter og disipliner. Samfunnet har behov for realfag- og teknologistudenter som kan mer om samfunnsvitenskap og humaniora, og vice versa.

Videre ønsker vi mer undervisning som kobler perspektiver fra forskjellige fagfelt, som for eksempel teknologi og demokrati, bærekraft, innovasjon, global helse og andre tema som skriker etter tverrfaglighet. Det er heldigvis mange gode eksempler på at dette kan fungere, men det finnes også barrierer. Om 40-grupper er en av dem, er vi usikre på.

Implementering ligger på fagnivå

Som følge av Kvalitetsreformen fra 2003, organiserte UiO sine bachelor-studier på 180 studiepoeng enkelt forklart i to modeller: 1) 80sp fordyping + 40 sp støttefag eller 2) 120 sp fordyping.

I tillegg kommer noen andre krav (e.g. ex.phil., ex.fac.) som slår litt forskjellig ut på ulike fakulteter. Men det er i det store og hele fakultetene selv som bestemmer graden av valgmuligheter og fleksibilitet innen, for eksempel, 40-grupper.

Med andre ord: Implementeringen av dette systemet ligger på fagnivå.

Kartlegging av barrierer for tverrfaglighet

Det siste året er det blitt gjort et arbeid i administrasjonen for å tydeliggjøre hvilke barrierer som egentlig finnes sentralt ved UiO for å få til mer samarbeid om utdanning på tvers av fakulteter. Det er egentlig bare blitt identifisert to store barrierer for dette:

  • • Vår interne fordelingsmodell, som gir meget høy grad av autonomi for fakultetene, men som ikke har noen innebygget mekanisme for å styrke tverrfaglig samarbeid. Modellen har imidlertid noen andre fordeler: Den er relativt enkel og transparent, og den legger størsteparten av midlene nærmere fagmiljøene enn om vi hadde holdt dem tilbake sentralt. Den er også åpen for at fakulteter og institutter selv kan sikre samarbeid om studier på tvers, for eksempel ved å inngå avtaler om deling av studiepoeng, ansattes bruk av undervisningstid, oppbygging av nye studietilbud som er faglig (og kanskje økonomisk) interessante for flere miljøer, osv.
  • • Manglede kunnskap om mulighetene for fleksibilitet som det åpnes opp for i de overordnede UiO-reglene, eller begrenset vilje til å bruke handlingsrommet fordi det ikke finnes tilstrekkelig tid og kapasitet blant de ansatte til å få i stand avtaler.

Det er utvilsomt mer krevende å sette opp samarbeid om emner, emnegrupper eller studieprogram med ansatte på tvers av institutter eller fakulteter, enn det er å holde alle tilbud innen et begrenset fagmiljø. Men det kan ofte være faglig fornuftig, nyskapende og gøy å gjøre det, og som de siste søkertallene viser: Tverrfaglige studier er svært populære blant studentene.

Det jobbes nå sentralt med å få synliggjort gode eksempler på hvordan man kan gå frem, og med å utvikle enkle maler man kan benytte for å få avtaler på plass. Vi håper det vil bidra til å lette arbeidet for dem som ønsker å sette i gang med utradisjonelt undervisningssamarbeid på tvers av fag.

• Les også: Tverrfaglighet: 40-grupper til besvær

 

Emneord: Undervisning, Utdanning, Universitetspolitikk Av Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet og Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning
Publisert 30. apr. 2024 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere