Baroniet Rosendal: Blomstrende kultursenter

Uniforum 13/95


Baroniet i Rosendals 300 år gamle renessansehage bugner av vakre roser.

ROSENDAL: Kunst, kultur og kunnskap forenes mellom høye vakre vestlandsfjell. Baroniet Rosendal har blitt et livskraftig kultursentrum og seminarsted, hvor universitetsfolk og andre kan få nye impulser.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK (TEKST OG FOTO)

Aktivitetene i sommersesongen er mange og varierte. Kunstutstillinger, konserter, teaterforestillinger og formidling av håndverkstradisjoner som karding og spinning. Den internasjonalt kjente pianisten Leif Ove Andsnes er blitt så forelsket i stedet at han mer enn gjerne drar til Kvinnherad for å holde konserter i Baroniet.

­ Oppholdet på Baroniet blir som en blanding av jobb og ferie. Første konserten holdt jeg her i 1992, og da ble jeg svært fascinert av stedet, forteller Andsnes.

 

­ Jeg er fascinert av Baroniet, sier pianisten Leif Ove Andsnes.

 

­ Du kom fra 8 000 mennesker i salen i Royal Albert Hall i London til konserter i Den Gule Sal i Baroniet, med plass til 100 personer. Det er vel litt av en overgang?

­ Jeg synes det er helt naturlig. Mitt liv består av kontraster. Det føles fint å spille for et såpass lite publikum. Den korte avstanden til lytterne gjør at man føler som om man er i en stue, og en slik intimitet har jeg sans for, sier Andsnes og legger til at han blir påvirket av stemningen, kulturen og historien på stedet.

­Inspirasjon er et klisjéaktig uttrykk hos kunstnere. Jeg føler ofte at inspirasjonen kommer fra arbeidet, at når jeg fordyper meg i et verk, blir jeg inspirert. Men det hjelper med skjønnhet og lokaler hvor man føler at man beveger seg i musikkhistorien, sier han og forsvinner sommerbrun og smilende i sin bestefarskjorte. For å øve til kveldens for lengst utsolgte konsert og ekstrakonsert.

«DETTE E' KULTUR»

Duften fra rosene i den overdådige rosehagen blander seg inn blant dufter av nytrukket kaffe og sjokoladekake. Rundt et bord utenfor «Thee & Caffe Salongen» sitter noen pensjonister fra Stavanger-distriktet. Brakt opp med buss for å kunne oppleve Norges eneste baroni. Samtalen dreier seg om rosene, den slottsliknende parken, ektemannen som døde av et vepsestikk og felles bekjente.

­ Dette e' kultur, utbryter en dame fra Jæren med gråhvite krøller, mens hun betrakter plakaten for kveldens konsert med Andsnes og Opus 3.

Nettopp kafédriften er blitt en kjærkommen inntektskilde for kulturstiftelsen, som for det meste er avhengig av å kunne skaffe egne midler.

­ I 1990 fikk vi status som halvoffentlig museum, noe som gjør at vi kommer inn under tilskuddsordningen fra stat, fylke og kommune for driften. I dag har vi et driftsbudsjett på 5,8 millioner kroner, hvorav 1,2 millioner kroner er tilskudd fra det offentlige, forteller bestyrer Anne Grete Honerød.

 

Bestyrerparet Anne Grete Honerød og Reidar Nedrebø har ønsket å gjøre Baroniet Rosendal til et kultursenter.

SEMINARER

Foruten billettinntektene fra museumsdriften brukes Baroniets hus til seminarer og kurser, som også er inntektsbringende. Den gamle Avlsgården er innredet til moderne konferansesenter, der hensynet til driftsbygningens særegne arkitektur er inkorporert i utformingen av interiøret.

 

Kunnskap avles frem på Avlsgården, som ligger like nedenfor selve slottsbygningen.

 

I konferanserom med tømmervegger, med tilgang på moderne kurshjelpemidler, telefaks og telefon, arrangeres kurs for ansatte ved Universitetet i Oslo og andre. Rommene har en spesiell stemning, og lurer du på hva den spesielle lukten er - ja, så er det faktisk hest det lukter. Fra stallen i førsteetasjen. På loftet er det foredragsrom, som blant annet benyttes til populærvitenskapelige samlinger.

­ Det er tredje året vi bruker stedet til seminarer. Universitetsdirektør Tor Saglie, rektor Lucy Smith og tidligere rektor Inge Lønning er gode ambassadører for stedet, og vi setter stor pris på at universitetsfolk legger sine seminarer til Rosendal. Her kan man fordype seg i historiske omgivelser og en natur som innbyr til fred og ro, sier Honerød.

 

På Avlsgården er det innredet et moderne konferansesenter. (Foto: Tove Nielsen)

OVERNATTINGSMULIGHET

Baroniet står selv for overnattingstilbudet for seminardeltakerne. Det gamle hovedhuset på Avlsgården og Fruehuset fra 1880-årene har sengeplass til 39 personer, fordelt på 23 rom. Frokost serveres i «Storakjøknet» med fyr på den gamle grua, hvor levende lys blafrer og skaper hyttestemning i rommet med de hvitkalkede veggene.

At man knytter kunnskapsformidling til Baroniet er slett ikke så underlig. Stamhusbesitter Markus Gerhard Hoff Rosenkrone (1823-1896) var en aktiv folkeopplyser. Han etablerte «Rosendal Privatskule» i 1875, og underviste selv fremmedspråk, historie, fysikk og geografi. Og ikke minst opprettet han Rosendal Avlsgård i midten av forrige århundre, som et mønsterbruk for sau og hest. Viktig avlsarbeid med sau og hest er blitt drevet helt frem til våre dager. I dag driver Norges landbrukshøgskole på Ås forsøk med sau der.

KUNST

Billedkunst har en viktig plass i baroniets kunst- og kulturformidling. Kunstgalleriet i slottets vinkjeller har i sommer stilt ut grafikk og malerier av Jens Johannessen, samt vakre naturalistiske malerier signert J.C. Dahl.

­ Kunstutstillingene i vinkjelleren og konsertene i Den Gule Sal arrangeres ut fra et ønske om å videreføre tradisjonen som hører stedet til. Vi vet at Markus Gerhard Hoff Rosenkrone var interessert i billedkunst, musikk og litteratur, sier Honerød.

VIKTIG FOR LOKALMILJøET

Årlig besøker i overkant av 35 000 mennesker Baroniet Rosendal, og stadig flere setter kursen inn til Kvinnherad for å oppleve det unike stedet. Naturlig nok gir dette også ringvirkninger for lokalsamfunnet, både positivt og negativt. Å tenke på at besøkstallet kan bli opptil 100 000 er slett ikke like hyggelig for alle kvinnherdingene, og de fastboende rosendølene.

Kvinnherad er en kommune med 13 000 innbyggere, med et enormt utvalg av frivillige organisasjoner. Totalt finnes det 650 lag og organisasjoner, og i tillegg arrangeres det konserter med lokale utøvere, kunstutstillinger og aktiv amatørteatervirksomhet. De to kulturelle «fyrtårnene» i naturskjønne Kvinnherad er Halsnøy kloster og Baroniet i Rosendal.

­ Baroniet betyr enormt mye for kommunen. Ser man bort fra turiststrømmen og næringslivet som blomstrer, så har det også en betydning for kommunens egne innbyggere. Først og fremst for folk i Rosendal, men også for de andre bygdene, sier kulturkonsulent Ellen Totland i Kvinnherad kommune.

Kvinnherdingene er sterkt knyttet til sin egen bygd, og ofte kan det være vanskelig å få med seg folk fra nabobygden til lokale arrangementer. Men til Baroniet drar folk fra hele kommunen. Stedet har dermed en samlende effekt.

­ Faktisk kan man si at Baroniet har litt oppdragende effekt. Bestyrerparet har gjort stedet folkelig. Folk som for fem år siden ikke gikk på klassiske konserter gjør det nå. De mange kulturtilbudene gir en smitteeffekt for andre bygder som også vil vise at de kan, sier Totland.

SOM PLOMMEN I EGGET

Vi småløper etter omviser, kafémedarbeider og alt-mulig-sommervikar Andrea Brekke, som på entusiastisk bergensk forteller oss Baroniets historie.

­ Dette biblioteket, sier hun og slår armene ut mot de over 10 000 bindene fra cirka år 1600 til 1900, er det eldste rommet. Det er bevart slik det var med håndvevet lintapet, blant de best bevarte i Europa.

Enhver bokorm vil drømme om å få sitte i en Gyldenlack-stol i dette fantastiske biblioteket, lese originalutgaver av Goethe, Schiller eller Hamsun. Bacchus-venner ville kanskje foretrekke å la seg forlyste av drikkehornet på bordet?!

 

I det hele tatt er det mangt og meget man kan få med seg, før man velger å krype til køys i sprinkelsengen i rommet på Avlsgården. Åpne vinduet, slippe inn elvesuset, kaste et blikk på blomstene på skrivebordet og bjelkene i taket.

 

 


Uniforum 13/95

 

 

Publisert 24. jan. 1996 21:11 - Sist endra 1. sep. 2014 13:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere