Råd til framtidens samfunnsvitere:
«Vær optimistiske. Bli klar over egne muligheter. Tenk alternativt. Privat sektor kan bli framtiden for mange. Skaff dere arbeidserfaring. En cand.mag.-grad er ikke å forakte. De fleste får jobb.»
Fra venstre: Tore Hansen (SV-fakultetet), Per Olav Aamodt (Utredningsinstituttet), Baard Meidell Johannesen (NHO), Erik Orskaug (Arbeidsdepartementet) og Truls Frogner (AF). (Foto: Lena Corell/AV-sentret)
AV GRO LIEN GARBO
Det skortet ikke på gode råd fra panelet da SV-fakultetet 24. februar inviterte til åpent seminar og debatt omkring temaet: «Arbeidsmarkedet for samfunnsvitere - muligheter og begrensninger». Hovedbudskapet fra panelet var at den offentlige sektor ikke vil vokse. Nye jobbmuligheter må komme i privat sektor.
- Det er viktig å tette informasjonsgapet mellom akademia og den private sektor. Næringslivet må få innsikt i hva akademikere kan brukes til, og akademikerne må se muligheter i næringslivet, sa leder for Arbeidsforum, Knut Reppestad. Han tok til orde mot myten om at man ikke får jobb uten hovedfag.
- Cand.mag. er tilstrekkelig i mange tilfeller, sa Reppestad.
De fleste i panelet understreket at arbeidsmulighetene er langt lysere for akademikere enn for andre grupper.
- Men en del nyutdannede akademikere må regne med å gå arbeidsledige i en periode, sa statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet, Erik Orskaug. Han mente at framtidens bedrifter vil få behov for en annerledes og mer sammensatt type kompetanse.
- Universitetet blir nødt til å markedsorientere seg i større grad, sa Orskaug, som spådde at akademikere for framtiden vil måtte ta jobber som er under sitt kompetansenivå.
- Det vil jo bare bli mer og mer vanlig å ha høyere utdanning, understreket han.
Prosjektmedarbeider i Kompetanseseksjonen i NHO, Baard Meidell Johannesen, fortalte at NHO for tiden satser på forskning og utdanning i små og mellomstore bedrifter. Dessuten har Karl Glad lansert tanken om en fadderordning for arbeidsløse akademikere.
- Næringslivet vil ha behov for samfunnsvitere som behersker informasjonsteknologi, sa Johannesen.
- Skaff dere en bredest mulig utdanning og få arbeidserfaring så tidlig som mulig, var hans råd til studentene.
Leder for samfunnspolitisk avdeling i AF, Truls Frogner, så positivt på signalene fra NHO. Men han var ikke enig med Orskaug i at universitetet bør markedsorientere seg i for stor grad.
- Også næringslivet er i stadig endring, påpekte han.
At samfunnslivet alltid vil ha behov for samfunnsvitere, var Frogner ikke i tvil om. Han tok ellers til orde for retten til tre års videreutdanning i løpet av en yrkeskarriere.
Dekan ved SV-fakultetet, Tore Hansen, mente at videreutdanningen må oppgraderes ved universitetet. Han benyttet også anledningen til å propagandere for cand.mag.-graden.
- Det er en bredt basert utdanning, som gir god basiskompetanse i forhold til å gå ut i yrkeslivet, sa Hansen.
Utredningsleder Per Olav Aamodt fra Utredningsinstituttet var den eneste av paneldeltakerne som helte malurt i begeret.
- Selv om andre grupper i samfunnet rammes hardere enn akademikerne, rammes også akademikerne av arbeidsløshet, understreket han.
Ifølge Aamodt vil pedagogene og psykologene ha lett for å finne jobb. Det ser dystrere ut for sosiologene, sosialøkonomene og statsviterne.
Aamodt mente det var god grunn til å stille spørsmål om hvorvidt
bedriftene egentlig ønsker akademikere - og i tilfelle, om det er samfunnsvitere de vil ha.
- De første ti årene ser ikke lystige ut. Men på lengre sikt er jeg mer optimistisk, sa Aamodt.
Logg inn for å kommentere