Generasjonsskifte på universitetet


Fortsatt møter de som vil satse på en vitenskapelig karriere ved universitetet mange hindringer. Men mulighetene er i ferd med å åpne seg.

Universitetet bør være mer opptatt av den videre skjebnen til de som er ferdig med sin doktorgrad, mener stipendiatenes representant i kollegiet, Tore Slaatta. (Foto: Eva C. Mortensen)

AV MARGARETH B. BENTSEN

Stipendiatene møter mange hindringer, når de ønsker å gjøre vitenskapelig karriere ved universitetet. Mange av dem kunne ha tilført universitetet en faglig fornyelse.Ved universitetet er 60 prosent av de vitenskapelig ansatte 60 år eller eldre. En god del av dem ble ansatt i 1960-årene, da det ble opprettet flere nye stillinger.

FAKULTETSVISE VARIASJONER

Det er i dag omkring 650 stipendiater ved universitetet, inkludert de som er finansiert av Norges forskningsråd. (Ca. 400 er universitetsstipendiater.) Andre eksternt finansierte stipendiater er ikke regnet med i dette tallet. Stipendiatene er meget ulikt fordelt på fakultetene. Det teologiske fakultet har bare elleve, mens Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har rundt 250 stipendiater. Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet ligger midt imellom med henholdsvis 108 og 112.

Beregninger som Forskningsadministrativ avdeling har gjort for de kommende ti årene, viser hvilke behov det er for å ansette nye folk når det store generasjonsskiftet kommer. Ved å finne ut hvor mange professorer som går av med pensjon, kan man komme fram til hvor mange stipendiater det er per ledig stilling i denne perioden. Det varierer noe når disse stillingene blir ledig.

Perioden sett under ett blir det 2,1 universitetsstipendiater per ledig professorstilling ved Det juridiske fakultet, som skiller seg klart ut fra de andre fakultetene.Tallene for de andre fakultetene er 0,9 for Det medisinske, 0,6 for Det historisk-filosofiske, 1 for Det matematisk-naturvitenskapelige, 0,8 for Det samfunnsvitenskapelige og 1,5 for Det teologiske fakultet. Det odontologiske fakultet har det laveste forholdstallet med 0,5 stipendiater per ledig professorstilling. Dette innebærer at mulighetene for stipendiatene varierer sterkt fra fakultet til fakultet.

MANGE USIKRE FAKTORER

Stipendiatenes representant i Kollegierådet, Tore Slaatta understreker at det er mange feilkilder man må ta med i beregningen når man leser rekrutteringsstatistikkene:

- Det at universitetet lekker rekrutter til andre institusjoner, er en av dem. Det at også utenlandske søkere og søkere fra andre universiteter og høgskoler kan være aktuelle når noen skal ansettes ved Universitetet i Oslo, er en annen. Behovet for nyrekruttering kan også endre seg i fremtiden. De ulike fagene ved hvert fakultet vil vokse eller avta i størrelse i de årene som kommer.

Han registrerer også at statistikken er basert på at stipendiatene skal være ferdig etter fire år:

- Det er helt urealistisk, spesielt for de kvinnelige stipendiatene som får barn mens de holder på med sin doktoravhandling. Faktum er at så mange som 60 prosent av stipendiatene blir forsinket.

GOD FORSKNING EN FORUTSETNING

Man kan lese statistikkene med universitetets behov for øye:

- Lest på denne måten er det bekymringsfullt lave tall. Det bør helst være flere som konkurrerer om hver stilling for at universitetet skal kunne sikre seg de beste. God forskning er selve eksistensberettigelsen for universitetet, sier Slaatta.

REKRUTTERINGSPOLITIKKEN

Slaatta mener at rekrutteringspolitikken til universitetet svikter i to faser av rekrutteringsprosessen. Den er for lite konsentrert om selve opptaket av stipendiater, og den tar i for liten grad opp rekruttenes videre skjebne etter at de har fullført sin doktorgrad. Rekrutteringspolitikken ved universitetet dreier seg først og fremst om den perioden stipendiaten arbeider med doktoravhandlingen, mener han og viser blant annet til at innføringen av det nye doktorgradsreglementet har bidratt til dette.

PSYKISK BELASTNING

- I dag er arbeidsmarkedet både på og utenfor universitetet stramt. Det betyr at stipendiatene ikke vet hvor de får jobb, en psykisk påkjenning i en tid som kan være krevende nok fra før, sier han.

Universitetet står foran et stort generasjonsskifte som kan gi nye muligheter for stipendiatene. Men mange konkurrerer om de stillingene som blir ledige.

- Etterslepet fra de store ansettelsene i 1960-årene er en viktig hindring for de nyuteksaminerte stipendiatene. I femten år har det knapt vært ledige vitenskapelige stillinger å oppdrive ved universitetet. En hel generasjon har vært utestengt. De nyuteksaminerte konkurrerer derfor med folk med lang erfaring i yrkesliv og forskning.

En annen hindring som møter dem, er at det er få rekrutteringsstillinger under professornivå. Det burde vært flere førsteamanuensisstillinger. Post-doc-stillingene er en annen mulighet, sier Slaatta.

- Universitetet burde være mer opptatt av å holde kontakten med de ferdig uteksaminerte doktorandene. En mulighet er kanskje å opprette flere toerstillinger både for professorer og førsteamanuenser. Vi bør sette i gang kreativiteten for å finne flere muligheter, sier han.


Publisert 24. jan. 1996 21:07 - Sist endra 1. sep. 2014 12:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere