– HF-professorene på stedet hvil etter lønnsforhandlingene

HF-professorene er fortsatt de lavest lønte på UiO. Hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet er bekymret, men ikke bare for dem.

VANSKELIGE FORHANDLINGER: – Vi er bekymret for lønnsutviklingen til vitenskapelige ansatte generelt på UiO. I høst var det umulig for oss å oppnå uttelling lik lønnsmassen for denne gruppen, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet-UiO.

Foto: Ola Sæther

Uniforum skrev tidligere i høst om lønnsnivået for professorer på HF. Her jobber det store flertallet av UiOs dårligst betalte professorer, enkelte av dem med en årslønn ned mot  200 000 kroner lavere enn snittlønnen for UiO-professorer.

Høstens lokale lønnsforhandlinger har ikke endret mye på den situasjonen, ifølge hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet.

– Ifølge våre utregninger ligger HF-fakultetets professorer 10 prosent under lønnsnivået for UiO-professorer generelt. Og her står de på stedet hvil også etter de lokale forhandlingene, slår hun fast.

Lokale lønnsforhandlinger høsten 2017

* Høsten 2017 har UiO gjennomført to lokale lønnsforhandlinger. En for medlemmer i Akademikerne (ca 1400 ansatte) og en for alle andre (Ca 6150 ansatte).
* Staten har inngått to hovedtariffavtaler for perioden 2016-2018, en med Unio, LO Stat og YS Stat, og en med Akademikerne.
* Medlemmer i fagforeninger tilhørende Unio, LO stat og YS stat, samt uorganiserte, fikk alle et lønnstilleggtillegg på 0,33 prosent fra 1. mai 2017. I tillegg ble 0,8 prosent av lønnsmassen fordelt i lokale forhandlinger høsten 2017. Potten var på i underkant av 25 millioner kroner, og ble fordelt på 13 prosent av de ansatte.
* Akademikernes medlemmer fikk ingen sentrale tillegg i år. 0,85 prosent av lønnsmassen, om lag 5,8 millioner kroner gikk til lokale forhandlinger, og disse er nå fordelt. Alle Akademikerne-medlemmer på UiO fikk et lokalt generelt tillegg på 0,40 prosent av sin årslønn. I tillegg har 110 av de om lag 1400 medlemmene på UiO fått individuelle opprykk.
 

Kilde: Forskerforbundet UiO, Akademikerne UiO, NTL UiO

I mai 2017 var snittlønnen for HF-professorer om lag 730 000 kroner. Snittlønnen for professorer på hele UiO, var 815 800 kroner.

Slik gikk det med HF

Uniforum har gått gjennom resultatet for HFs ansatte i høstens to lokale lønnsforhandlinger. Her er noen tall:

  • Totalt fikk 97 HF-ansatte lønnsopprykk. 18 av de 20 høyeste HF-opprykkene gikk til professorer.
  • Det høyeste HF-opprykket gikk til en kvinnelig professor og ble gitt i forhandlingene mellom UiO og Unio/LO/YS. Opprykket på om lag 95 000 kroner var det sjette høyeste opprykket som ble gitt i høst. Etter lønnsforhøyelsen på nær hundre tusen kroner tjener professoren nå om lag et halvt lønnstrinn over snittlønnen for HF-professorer.
  • 23 av de 29 HF-professorene som fikk opprykk gjennom forhandlingene mellom UiO og Unio/LO/YS, lå fra før av under snittlønnen for HF-professorer.
  • I forhandlingene mellom UiO og Akademikerne fikk tre personer på HF lønnsopprykk, en rådgiver og to førsteamanuenser. De to førsteamanuensene i medievitenskap hadde allerede høyere lønn enn snittet på HF, og fikk opprykk på om lag 22 000 kroner og 42 000 kroner.

Bekymret for lønnsutviklingen

Skjøstad og Forskerforbundet har lenge vært uroet over lønnsnivået på HF. Men bekymringen over vitenskapelige ansattes lønn begrenser seg ikke bare til dette fakultetet.

– Vi er bekymret for lønnsutviklingen til vitenskapelige ansatte generelt på UiO. I høst var det umulig for oss å oppnå uttelling lik lønnsmassen for denne gruppen. Mens de vitenskapelige ansatte har 59 prosent av lønnsmassen, endte de bare opp med 52 prosent i de lokale forhandlingene, påpeker Skjøstad.

– Dere gikk ikke til brudd?

– Det gjorde vi ikke. Vi vurderte at våre medlemmer tross alt var best tjent med at vi fortsatte forhandlingene.

Mener ikke at feil personer fikk opprykk

På nettsiden til Forskerforbundet UiO skriver fagforeningen om svært gode resultater for Unios medlemmer:

«Totalt fikk Unio litt i overkant av 13,5 millioner kroner av potten. Det utgjør 54,3 % av den lokale lønnspotten og 137 % av det vår andel av lønnsmassen skulle tilsi. Resultatet viser at Unio fortsetter å gjøre det bra i de lokale forhandlingene.»

– Samtidig som vitenskapelige ansatte totalt fikk mindre enn sin lønnsmasse, fikk Unios medlemmer under ett, mer? Mener dere at det var feil personer blant Unios medlemmer som fikk opprykk, eller feil personer blant de øvrige?

– Spørsmålet er ikke godt. Vi mener ikke at feil personer fikk opprykk, men at profilen på oppgjøret generelt var dårlig for de vitenskapelig ansatte, presiserer Skjøstad.

I protokollen fra forhandlingene uttrykker Forskerforbundet/Unio en sterk bekymring for vitenskapelige ansattes lønns- og arbeidsvilkår:

«Hvordan skal vi sikre god rekruttering av forskere og undervisere hvis det vi tilbyr er lav lønn og mange år med midlertidige ansettelser? Det er på høy tid at UiO er sitt samfunnsansvar bevisst og bruker lønnsmidlene der det er aller viktigst. Den viktigste innsatsfaktoren til institusjonene er kompetansen til de ansatte. Ambisjoner om økt forskningsinnsats kombinert med økt studenttilstrømming og høy aldersavgang i den faglige staben innebærer behov for omfattende nyrekruttering i overskuelig framtid. Dersom vi ikke lykkes i rekrutteringsarbeidet vil Norge gå glipp av de beste idéene.»

Flere veier til lønnsøkning

Årlige lokale lønnsforhandlinger, såkalte 2.5.1-forhandlinger er ifølge Skjøstad den viktigste arenaen for den enkelte professors lønnsutvikling. Samtidig fungerer de dårlig til å få opp store grupper i lønn, konstaterer hun.  

Forskerforbundets vurdering er at så lenge det er en forventning om en pro rata fordeling mellom enheter i lønnsforhandlinger, er handlingsrommet lite.

– Det vil kreve en radikal forandring av systemet hvis større endringer skal kunne skje i 2.5.1. Dersom nytt lønnssystem i staten skulle føre til at enda mer av potten legges lokalt enn tidligere, og at den enkelte virksomhet gis større handlingsrom enn i dag, vil det kreves en større gjennomgang, argumenterer Skjøstad.

Men det finnes også andre metoder for lønnsøkning enn 2.5.1, både for HF-ansatte og andre. Generelt mener Forskerforbundet at UiO er nødt til å øke bruken av de øvrige virkemidlene som allerede eksisterer:

– Utlyst spenn ved kunngjøring av nye stillinger bør høynes for å kunne øke lønnsnivået. Her skal arbeidsgiver også ensidig vurdere nyansattes lønn på ny innen det har gått ett år. I tillegg kan lønnsforhandlinger på særlig grunnlag i større grad benyttes av arbeidsgiver både ved ekstraordinær innsats og for å beholde ansatte som søker seg ut grunnet for lav lønn, sier Skjøstad.


Tidligere lokale lønnsforhandlinger på UiO:

 

 

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 9. nov. 2017 05:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere