Ikke penger til å redde Osebergfunnet fra å smuldre opp

Da bonden Oskar Rom skjønte hva det var som lå inne i haugen på eiendommen hans, og meldte fra til Universitetet i Oslo, var verdenssensasjonen et faktum. I haugen lå et nesten komplett vikingskip, med godt bevarte gjenstander de to døde kvinnene hadde fått med seg i graven.

Skipet ble det i liten grad gjort noe med, utover en svært langsom tørking av treverket. De andre gjenstandene, derimot, som de flotte sledene og bruksgjenstandene, ble alunkonservert (se faktaboks). Det er en metode som i ettertid har vist seg å fungere dårlig, og som har ført til at tregjenstandene er i dårligere forfatning i dag enn da de ble funnet på begynnelsen av 1900-tallet.

– Vi må snarlig finne en løsning for bevaring av Oseberggjenstandene. Vi arbeider på spreng med planene for nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy. Vi må ha en god plan for å sikre funnene før byggearbeidene starter, sier museumsdirektør Håkon Glørstad.
 

Hvem skal redde Oseberg?

Museet har fått penger til, og gjennomført, første fase av prosjektet som kalles «Saving Oseberg». Den handlet om å forske på og samle kunnskap om konserveringsmetoder, for å finne ut hvordan de ødeleggende effektene av alunkonserveringa kan motvirkes. Denne delen av prosjektet sluttføres i 2016.

– Fase én har gått etter planen og kan vise til gode resultater. Del to handler om å prøve ut de nye konserveringsteknikkene, slik at vi kan være sikre på at kulturarven kan bevares for ettertiden, sier Glørstad.

Dersom funnene ikke konserveres i tide, er faren at de vil bli fullstendig ødelagt. De smuldrer opp innenfra, og har på grunn av rekonstruksjonsmetoden som ble brukt i 1904, også problemer med å bære sin egen vekt.

Han sier museet er overraska over at departementet ikke har valgt å bevilge midler til del to av prosjektet.

– Det har ligget i kortene hele tida at prosjektet vi fikk støtte til, kun var første fase av Saving Oseberg. En fase to var allerede varslet ved oppstart. Vi forventa at finansieringa ville bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2016, sier Glørstad.
 

– UiO disponerer midler som de vil

Kunnskapsdepartementet syns denne framstillinga blir feil. De påpeker at de bevilget 30 millioner fordelt over 3 år, fra 2014 til 2016, som ekstraordinære midler til første del av prosjektet.

– Kunnskapsdepartementet har dermed prioritert Saving Oseberg høyt i tre år, og arbeider nå for bedrede vilkår for Vikingtidssamlingen gjennom prosjektering av et nybygg/rehabiliteringsprosjekt for Vikingskipshuset på Bygdøy, skriver politisk rådgiver Magnus Thue i en e-post.

Thue understreker også at departementet bevilger rundt 5 millioner kroner, halvparten av den samlede summen som bevilges til universitetsmuseene, til UiOs museer i år. 

– Disse midlene vil kunne benyttes til sikring og bevaring av vikingskipene, herunder fortsatt finansiering av prosjektet Saving Oseberg. Det er imidlertid UiO selv som bestemmer hvilke museumstiltak de vil benytte midlene til, sier Thue.

Dette er ikke nok, understreker Glørstad. Kostnadene for del to av prosjektet er anslått til 30 millioner kroner. En videreføring av 10 millioner kroner i året fram til 2019, vil derfor være nødvendig for å få fullført prosjektet i tide. Glørstad sier at slik han ser det, står museet sammen med UiO for øvrig om å kreve midler over statsbudsjettet.

– Så langt har UiO og KD begge bidratt til finansiering av prosjektet. Jeg tror alle partene er enige om at dette er en meget viktig sak, og at det er et nasjonalt ansvar å sikre kulturskattene fra Osebergskipet, sier han.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen understreker nødvendigheten av å komme i gang.

– For UiO er det svært viktig at fremdriften i Saving Oseberg ikke stopper opp, sier han.
 

Faller utenfor finansieringsordninger

– Norge har et globalt ansvar for å ta vare på kulturarven fra Osebergfunnet. UiO kan ikke gå på akkord med dette ansvaret, og vi kommer derfor til å følge opp finansieringsspørsmålet mot regjeringen, men vi må også vurdere alternative finansieringskilder, sier Glørstad.

Glørstad understreker at museet holder alle muligheter åpne for finansiering. Å ha forhåpninger til EU-forskningspenger, tør Glørstad likevel ikke.

– Kulturhistorisk museum har tidligere søkt Norges forskningsråd om finansiering til dette prosjektet, men oppgaven faller utenfor NFRs ordinære satsinger. Dette vil trolig også gjelde for EUs programutlysninger, sier han.

Ottersen mener det viktigste er å legge press på myndighetene.

– Ledelsen ved UiO og KHM skal i møte med Kunnskapsdepartementet om prosjektet 11. desember, og vi avventer dette møtet før vi ser på eventuelle andre måter å finansiere prosjektet. Vi holder også fortsatt kontakt med Stortinget og KUF-komiteen om saken, sier han.

Hvorvidt UiO vil prioritere prosjektet i egne midler, avventer rektor å svare på til etter dette møtet.
 

Inviterer departementer til Bygdøy

Museet har også opplevd at private kan vegre seg for å finansiere prosjektet.

– Dessverre er det sånn at få private sponsorer er interesserte i å betale for noe de anser som en statlig plikt. Men vi vil prøve alle muligheter, sier han.

Kulturhistorisk museum har ikke gitt opp å få midler i det reviderte budsjettet. Derfor har de invitert både Kultur-, Kunnskaps- og Klima- og miljødepartementet på besøk.

– På møtet ønsker vi å presentere saken på nytt, sier Glørstad. Han sier museet har brukt tre år på å bygge opp et fagmiljø med høy kompetanse innen konservering.

– Uten videre finansiering har KHM ikke midler til å opprettholde denne kompetansen, sier han. Dessuten er det viktig å tenke på at det skal bygges nytt museum.

– Byggestarten på museet er rundt 2020. Strategien for sikring og konservering av Osebergfunnet er meget viktig for realiseringen av det nye museet, avslutter han.