Begrunnende eksamenskarakterer en suksess

– Studenttillitsvalgte ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet har i mange år arbeidet for at studentene skal få en begrunnelse sammen med eksamenskarakteren, forteller Runa Næss Thomassen.

Hun er i tillegg til å være leder for studentutvalget, student på lektorprogrammet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).

Som en prøveordning har dette instituttet siden våren 2014 gitt studentene på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og profesjonsfagene i lektorprogrammet, i alt ca. 2000 studenter, begrunnede eksamenskarakterer.

At ILS er først ute, er naturlig, mener Thomassen.

– Instituttet har kultur for å lytte til studentene, og de ansatte er pedagoger som ser læringsutbyttet ved en slik begrunnelse.

At instituttet har universitetets eneste senter for framragende utdanning, ProTed, med mandat og ressurser til å teste ut nye ting, har også spilt en rolle, ifølge lederen for studentutvalget.

Ikke større ressursbruk

– Det interessante, legger hun til, er at ordningen med automatisk begrunnelse tilsynelatende ikke har ført til større ressursbruk.

Dette bekreftes av undervisningsleder Kirsti Lyngvær Engelien, som sammenligner med tidligere ordning.

– I vårsemesteret tar studentene eksamen i månedsskiftet mai-juni. Alle eksamensoppgavene i profesjonsfagene våre har to sensorer, en pedagog og en fagdidaktiker, og hvert par sensurerer som regel mange besvarelser, noen opptil 80 oppgaver, legger hun til.

Tidligere kunne studentene be om begrunnelse innen tre uker etter avlagt eksamen. Instituttet hadde deretter tre uker på seg til å skaffe til veie en begrunnelse.

Når studentene fikk denne, fikk de en ny treukersfrist til eventuelt å levere inn en klage.

Forstyrret ferien

For instituttet innebar ordningen at søknadene om begrunnelse måtte sendes videre til sensorene, som på dette tidspunktet gjerne var på ferie. Sensorene måtte ofte lese oppgavene på nytt og sammen skrive en begrunnelse.

– Administrasjonen brukte mye tid på å behandle forespørsler om begrunnelse, purre på sensorene og sende ut beklagelser til studentene når sensorene av ulike årsaker ikke rakk å sende begrunnelser innen fristen, forteller Kirsti Lyngvær Engelien.

I tillegg har antallet studenter som har bedt om begrunnelse, økt enormt de siste årene. Det gjelder også for studenter med gode karakterer. Ifølge undervisningslederen dels fordi studenttillitsvalgte har kjørt kampanjer hvor de har oppfordret alle studenter til å be om begrunnelse for å styrke eget læringsarbeid, men også fordi enkelte studenter legger karakterbegrunnelsen ved jobbsøknader.

Lik klagefrist

Instituttet har jobbet systematisk i flere år for å få til en ordning hvor studentene får tilsendt en begrunnelse for karakter på e-post uten å måtte be om dette. Den største utfordringen har vært å finne fram til en god digital arbeidsflyt.

– Nå har vi funnet fram til en praktisk måte å gjøre dette på og tekniske løsninger som fungerer, konstaterer Kirsti Lyngvær Engelien.

Sensor logger seg inn på et skjema på nettet. Her fyller han eller hun inn kandidatnummer og begrunnelse i tråd med de presiserte vurderingskriteriene for emnet.

– For sensorene er det logisk å fylle ut en begrunnelse i forbindelse med sensurmøtene. Vi har derfor valgt å bruke ressurser på å utvide sensurmøtene i tid.

Fornøyde sensorer

Instituttet har i vår gjennomført en spørreundersøkelse som viser at både studenter, sensorer og administrativt ansatte ser klare fordeler med den nye ordningen.

– Når alle studentene får begrunnelse samtidig, får alle lik klagefrist, og det blir enklere å holde oversikt både for administrasjonen, studentene og sensorene, påpeker undervisningslederen, som sett fra et helhetsperspektiv ikke tror instituttet vil bruke betydelig mer ressurser på den nye ordningen.

– Spørreundersøkelsen viser at alle partene i prosessen ser at begrunnet eksamen gir et positivt læringsutbytte. 91 prosent av studentene som har svart, mener at ILS bør fortsette med begrunnelser. Sensorene på sin side er enige om at det er mindre ressurskrevende å skrive begrunnelsen i forbindelse med karaktersetting enn i ettertid.

Rom for forbedringer

Men fortsatt er det rom for forbedringer, ifølge undervisningslederen.

Hun forteller at instituttet har jobbet mye med utformingen av vurderingsskjemaet. Faglig ledelse har sammen med studieadministrasjonen også utviklet en mal for hvordan gode begrunnelser bør være.

– Noen studenter svarte at begrunnelsen de fikk, var for tynn og generell. Vi må derfor fortsette arbeidet med å kvalitetssikre hvordan en god begrunnelse skal være.

At instituttet bruker mange eksterne sensorer, gjør også at instituttet vil måtte bruke tid og krefter på å veilede sensorene, føyer hun til.

Ordningen med begrunnelse på epost er heller ikke ideell. For Engelien er drømmen at studentene i stedet for å få begrunnelse på mail, skal kunne hente den opp sammen med karakteren i kommunikasjonsverktøyet Studentweb, som er integrert mot det nasjonale datasystemet Felles studentsystem.

Hvorvidt ordningen med automatisk utsendelse av begrunnelser også vil være den beste for andre enheter, er Kirsti Lyngvær Engelien usikker på.

– Våre studenter tar ett emne i semesteret, som gir 30 studiepoeng, mens det vanlige andre steder å ta flere mindre emner. Ved disse enhetene vil en slik ordning sannsynligvis kreve større ressurser, påpeker hun.

– Hos oss henger dette sammen med vårt syn på læring og vurdering. Vi utdanner lærere som skal ut i skolen og gi læringsfremmende tilbakemeldinger til elever, understreker hun.

Bør gjelde alle

Lederen for studentutvalget på UV-fakultetet, Runa Næss Thomassen er derimot ikke i tvil.

– Det handler om å gi studentene faglig trygghet og om å fikse problemene fra dag én. Det er viktig at studentene tidlig i studiet lærer å mestre verktøyene. Hva er jeg god til og hva må jeg jobbe mer med? Begrunnet eksamenskarakter bidrar til å optimalisere læringsutbyttet, konstaterer hun.

– Flere undersøkelser har vist at studentene ønsker mer tilbakemelding og veiledning, og at dette er nærmest ikke-eksisterende i et flertall av studentenes hverdag. Automatisk begrunnelse ved eksamen vil bidra til å oppfylle universitetets ambisjoner på dette feltet.

Gir kvalitetssikring

Thomassen får støtte fra studie- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet Runar Bjørkvik Mæland.

– Bokstaven C sier ikke noe annet enn at du befinner deg midt på treet. Ikke minst for studenter uten akademisk bakgrunn kan det være nyttig å få kunnskap om egne styrker og svakheter. Begrunnede eksamener vil også innebære en kontinuerlig kvalitetssikring av sensorenes arbeid, supplerer han.

Mæland er ikke sikker på at begrunnede eksamenskarakterer vil kreve vesentlig større ressurser på fag med mindre emner.

– En må ta med i regnestykket at enheter som har emner på 10 studiepoeng, også har mindre bruk av ekstern sensor og to-sensorsystem, påpeker han.

– Vi håper vi kan få til flere piloter på andre studieprogram. De gode resultatene og tilbakemeldingene på ILS tyder på at begrunnede eksamener kan være interessant også andre steder.