– Ledere fnyser av fagforeningsrepresentantene

– Mer og mer opplever jeg at fagforeningene ses som sand i maskineriet. Vi er et hinder for den utviklingen ledelsen mener er et gode for UiO, sa hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Kristian Mollestad på debattmøtet «Kamp for universitetet».  

MÅ PASSE INN: – Jeg blir veldig bekymret når stipendiater sier ting som dette til meg: Jeg er veldig enig i alt det du sier, men jeg vet ikke om jeg tør å skrive det. I hvert fall ikke i doktoravhandlingen eller før jeg blir fast ansatt, sa paneldeltaker, jussprofessor emeritus Henning Jakhelln. Fra venstre: Kristian Mollestad, Kristian Gundersen, Jakhelln, Ulrik Sverdrup og Anita Solhaug.

Foto: Ola Sæther

– Universitetsdemokratiet er mer eller mindre en saga blott.

Det konstaterte hedersgjesten, bibliotekar Ulrik Sverdrup på NTL-UiOs debattmøte «Kamp for universitetet» onsdag. Møtet ble arrangert for å ære den mangeårige NTL-eren som i år går av med pensjon.

Paneldeltakerne Sverdrup, Kristian Mollestad, Kristian Gundersen, Anita Solhaug og Hennig Jakhelln tegnet alle et dystert bilde av et universitet der administrative ledere har fått økt makt på bekostning av forskere og fagforeninger.

Ledelsen gikk i protest

Sverdrup har drevet aktivt fagforeningsarbeid siden 70-tallet, og mener mye har forandret seg på disse årene. Til det verre.

– I dag møter vi ledere som fnyser av fagforeningsrepresentantene som skal ivareta de ansattes interesser. Tidligere ble fagforeningene sett på som mye mer likeverdige. Forskjellen er dramatisk, konstaterte han.

For å illustrere situasjonen, trakk Sverdrup fram et halvt år gammelt eksempel fra UiO:

– Fagforeningene ble innkalt til et drøftingsmøte, uten å ha fått papirene på forhånd. Da de ankom møtet, kritiserte de ledelsen for dette. Resultatet var at ledelsen reiste seg og gikk i protest fordi de ble kritisert.

– En hersketeknikk for å tråkke på fagforeningslederne, konkluderte Sverdrup. Fagforeningene ble for øvrig sittende igjen i rommet, og etter hvert kom lederne tilbake.

En svekket hovedavtale

Det er Hovedavtalen i staten som sikrer fagforeningene retten til å være talerør og til å ivareta de ansattes interesser overfor ledelsen. Men avtalen er langt svakere i dag, enn den var for noen tiår tilbake, beklaget Sverdrup.

– Det er ikke Forskerforbundet eller Parat eller NTL eller YS som ønsker den svekkelsen. Men fordi maktforholdene sentralt er slik som de er, så er fagforeningene redde for at dersom de går inn for å endre hovedavtalen, så vil den bli mye dårligere. Det vil den antakeligvis bli, og derfor har den ikke vært endret på mange år, forklarte han.

Fremmed for et universitet

Bibliotekaren trakk linjer til 80-tallets USA og Storbritannia for å forklare hvor svekkelsen av fagforeningene, som kan ses i sammenheng med en ny ledelsesfilosofi, kommer fra. Og han understreket at denne «ovenfra og ned-filosofien», der administrative ledere styrer, er særlig fremmed for universitetene.

– På et universitet er det de vitenskapelige ansatte som skal bestemme. I alle fall var det slik tidligere. De vitenskapelige hadde flertall i de styrende organene, og universitetet hadde et eget, selvstendig demokrati. Dette er etter hvert blitt nedbygget, beklaget han.

– Universitetet må styres faglig, selv om andre ansattgrupper og studenter selvsagt også skal være representert i styrene. Det har jeg alltid ment.

Ledelsens universitet

Forskerforbundets hovedtillitsvalgte Kristian Mollestad delte Sverdrups bekymringer.

– Man kunne kanskje tenkt seg at når de kollegiale organene mister makt, da får fagforeningene større makt. Men slik er det ikke blitt. Hovedavtalen er som Ulrik sier blitt svekket på mange områder, sa han.

– Fagforeningenes historie har vært å kjempe seg til nye rettigheter på vegne av de ansatte. I dag må vi derimot forsvare de rettighetene som våre forgjengere har kjempet fram, beskrev Mollestad, som i likhet med Sverdrup trakk linjer til Thatcher og 80-tallet.

– Ved å knuse fagforeningene og frata dem makt, så kunne lederne styre mer slik de selv ønsket, oppsummerte han.

Tror ikke på onde hensikter

Og slik er det også blitt på UiO, beskrev Mollestad:

– Jeg har vært aktiv i Forskerforbundet i 15 år. Mer og mer opplever jeg at fagforeningene ses som sand i maskineriet. Vi er et hinder for den utviklingen ledelsen mener er et gode for universitetet.

Han understreket imidlertid at han ikke tror lederne har onde hensikter: – Jeg tror ikke ledelsen sitter og er kyniske i den forstand at de ønsker å ødelegge for de ansatte.

Men resultatet kan likevel være det samme, slik Mollestad beskrev det.

– De siste ukene her på UiO har alle fagforeningene stått samlet på vegne av medlemmene våre, i forbindelse med omorganiseringen av sentraladministrasjonen. Vi vet at vi har flere tusen ansatte i ryggen, men blir bare avfeid av ledelsen, som fortsetter å kjøre på. Det er ganske alvorlig.

– Markedsstyringen bare fortsetter

Anita Solhaug er i dag nestleder i NTL. Tidligere har hun ledet lokallaget på UiO.

– Jeg husker godt da disse endringene kom til UiO for fullt, det var i kjølvannet av Mjøs-utvalget sin innstilling. Og vi merket angrepet på fagforeningene både under Bondevik I og II, fortalte hun.

Fagforeningenes motstand mot markedsstyringen var sterk, beskrev Solberg.

– Vi trodde jo at dette ville snu når vi fikk en rødgrønn regjering. Men det gjorde jo ikke det. Markedsstyringen i offentlig sektor bare fortsetter, sa NTL-nestlederen frustrert.

Vet ikke hva frihet er

Biologiprofessor Kristian Gundersen poengterte at noen vil si at universitetet har bevegd seg fra et professorvelde til et administrasjonsvelde. Men han trodde ikke det handlet så mye om Thatcher.

– Jeg tror det handler mer om Tony Blair. Det har blitt mainstreampolitikk langt inn i høyresiden i Arbeiderpartiet å bruke handelsbedriften som forbilde for all virksomhet, hevdet han.

– Dessverre tror jeg ikke vi har så mange allierte. Vi har et næringsliv her i landet med en tilhørende høyreside i politikken som vil styre universitetene i retning av å utvikle produkter. Altså et kortsiktig forskningsperspektiv, vekk fra grunnforskningen.

Selv meldte professoren seg sent inn i en fagforening.

– Jeg hadde aldri sett på meg selv som ansatt før vi fikk disse endringene i styringsform og man følte et behov for beskyttelse. Det er fordi jeg har sett på det å drive med forskning og undervisning på et universitet, som en livsform.

– Yngre forskere i dag vet ikke hva frihet er. De har ikke opplevd det, slo Gundersen fast.

Valgt eller ansatt rektor?

Paneldeltaker og jussprofessor emeritus Henning Jakhelln var på 2000-tallet i likhet med Sverdrup, Mollestad og Gundersen engasjert i Vox Academica, som videreførte professoroppropet for fri forskning etter Ryssdal-utvalgets forslag om eksternt styreflertall ved universitetene.

– Det vi snakker om nå, er usedvanlig alvorlig, sa han. – Det spisset seg med det problemet i den nye universitetsloven. Skulle rektor være valgt eller ansatt? Det høres jo ut som et ganske teknisk spørsmål. Men det er et helt grunnleggende spørsmål for universitetet.

Selvsensur av forskning

Juristen reiste også spørsmål ved forskningens frihet.

– Det er livsfarlig for universitetet om vi skjærer bort alt som heter kritisk røst, advarte han, og understreket at han her ikke bare snakket om styringsformen, men også om forskerne selv.

– Jeg blir veldig bekymret når stipendiater sier ting som dette til meg: Jeg er veldig enig i alt det du sier, men jeg vet ikke om jeg tør å skrive det. I hvert fall ikke i doktoravhandlingen eller før jeg blir fast ansatt. For hvis man ikke passer inn i hatten, ja, så får man ikke jobben.

– Det vi risikerer, er å skjære vekk alt som er av konstruktiv nytenkning, for så å sitte igjen med et gammeldags, likegyldig og uinteressant universitet, fortsatte Jakhelln.

Han hadde også et kritisk spørsmål til fagforeningene: – Har dere greid å forklare de ansatte hvor viktige dere er?

Blomst fra universitetsledelsen

Også rektoratet var representert på møtet. Viserektor Ragnhild Hennum overrakte Sverdrup en blomsterbukett og et kort fra universitetsledelsen.

– Tusen takk for din innsats for UiO. Jeg har latt meg fortelle at du har gått langt utover det du har vært nødt til, i å bistå de vitenskapelige ansatte og studentene. Du har deltatt i styrende organer, råd og utvalg, og har stått på for din tanke om et bedre universitet. Det er det universitetet lever av, at folk engasjerer seg i arbeidsplassen sin, roste viserektoren, og fortsatte:  

– Jeg vil takke for samarbeidet i alle disse årene, og så kan vi sikkert trekke fra et par måneder nå helt på slutten, hvor vi har vært skikkelig uvenner. Men de månedene må ikke tilsidesette de 43 årene hvor du har bidratt til universitetets virke på en flott måte.

Emneord: Personalbehandling/politikk, IHR, Universitetspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 22. mars 2013 11:39 - Sist endret 22. mars 2013 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere