188 tidsskrifter "nullet"

Trodde du artikkelen din ble fagfellevurdert? Universitets- og høyskolerådet advarer mot useriøse e-tidsskrifter under falskt open access-flagg, og har fjernet nesten 200 tidsskrifter som tellende kanaler.

 

NULL VERDT: Publiseringsutvalget i Universitets- og høgskolerådet har "nullet" 188 useriøse e-tidsskrifter. De har utgitt seg for å være basert på fagfellevurderinger og har fristet med korte leveringstider.

Foto: iStockphoto/Tor H. Monsen

- Vi har mottatt en økende strøm av henvendelser fra forskere den siste tiden, sier professor og leder av Publiseringsutvalget i UHR, Ole Gjølberg. Han råder institusjonene til å informere ansatte om useriøse forleggere, skriver Universitetsavisa.

188 tidsskrifter "nullet"

Dette er tidsskrifter som har tatt seg betalt for en fagfellevurdering som reelt ikke har funnet sted. Fagfellevurderingen av vitenskapens kvalitetssikring er en forutsetning for at forskeren skal få godkjent arbeidet gjennom tellekantsystemet.

Publiseringsutvalget i UHR mener 188 tidsskrifter er såpass suspekte at det ikke ønsker dem som godkjente kanaler - som alle er på vitenskapelig nivå 1. Disse tidsskriftene er nå "nullet" fra Kanalregisteret i Database for høyere utdanning (DBH), og vil ikke lenger gi uttelling.

Uten fagfellevurdering ville disse tidsskriftene ikke blitt godkjent som poenggivende gjennom landets tellekantsystem.

UHR har funnet 129 vitenskapelige artikler skrevet av forskere ved norske institusjoner siden 2008. Siste året ble 36 artikler publisert i disse kanalene. Det er ikke kjent om det er noen NTNU-ere blant forfatterne.

Konsekvenser for årets publikasjoner

Publikasjoner for 2011 er allerede godkjente. Problemet er for forskere som har publisert i år, eller som har artikler på vent i et av disse, nå slettede, kanalene.

- De må nå finne seg et annet sted å publisere. Derfor er det viktig at institusjonene informerer sine forskere om dette, sier Gjølberg.

Finner du ikke lenger tidsskriftet i listen over godkjente publiseringskanaler i DBH , kan du være offer for useriøse utgivere.

UHR vet svært lite om hvem som står bak lureriet. Forsøk på kontakt blir ofte ikke besvart i det hele tatt. Tidsskriftene oppgir land som Nigeria, Kenya, USA, Nederland, Kroatia, Pakistan, New Zealand, Singapore og Østerrike som utgivelsessted.

Forskere varsler om mistanker

- Det siste året fått vi fått en masse henvendelser fra forskere rundt om i landet om. De har blitt mistenksomme etter å ha fått tilbud om superraske fagfelleprosesser, noen helt ned til noen dager, sier Gjølberg.

Publiseringsutvalget i UHR har sammenholdt disse tipsene med lister som seriøse organisasjoner lager for å bekjempe problemet. Tipsene sammenfalt 100 prosent med listene, i følge lederen av publiseringsutvalget.

Typisk tar disse utgiverne rundt 100 $ per artikkel. Fagfellerapporten er som regel ikke mer enn et skjema med avkrysninger, i motsetning til det omfattende arbeidet som ligger bak en artikkel i et velrennomert tidsskrift.

Gjølberg advarer samtidig forskere mot å la seg rekruttere til å sitte i redaksjoner for useriøse tidsskrift. – Utgiverne er helt klart ute etter navn og akademiske titler, mener professoren.

Å opptre som kvalitetsstempel for disse, kan bidra til at flere forskere går på limpinnen.

Frister med korte leveringstider

Cristin-ansvarlig ved NTNU, Randi Tyse Eriksen, får henvendelser fra doktorander som er blitt kontaktet av utgivere som ønsker å publisere deres rykende ferske avhandlinger. Ikke alle krever betaling, men er ikke mer seriøse av den grunn. Noen forlag ønsker å publisere den rå avhandlingen – uten noen form for omarbeiding.

Disse aktørene følger tydeligvis med på universitetets nettsider for å få informasjon om disputaser. Forleggerne lover rask publiseringstid – gjerne to til tre uker.

Dette frister stipendiatene, selv om mange av dem forstår at dette er for godt til å være sant. I den korte fagfelleprosessen ligger det at kvalitetssikringen er desto dårligere, og at tidsskriftet har få artikler i kø, mener Tyse Eriksen. Hun har formidlet UHRs advarsel nedover i NTNU-systemet.

Det er ikke åpenbart hva som blir de praktiske konsekvensene for tidsskriftartiklene. Det er ingenting som tilsier at det hefter noe ved forskningen. Tidsskriftene er ikke lenger godkjente i tellekantsystemet, men systemet har heller ikke tilbakevirkende kraft. Fremdeles vil oppføringene eksistere i Cristin som fagfellevurderte artikler, selv om de altså ikke er det.

Flere kjennetegn på nettsvindel

Fernisset er tilsynelatende ekte. Nettsidene ser proffe ut, og hevder å være tilknyttet seriøse leverandører av indekseringstjenester. Dette stemmer som regel ikke. Redaksjonens medlemmer har ført opp solide akademiske kvalifikasjoner, men navnene er gjerne ukjente for fagfolk på området. Tidsskriftene inviterer gjerne til publisering gjennom masseutsendelser av epost til forskere.

Tidsskriftene dekker ofte svært bredt for å fange flest mulige bidrag. Mulighetene for å få kontakt med redaksjonene er dårlige – ofte anonym epostadresse hos Gmail eller Hotmail.

Tidsskrifter må godkjennes

I takt med økende abonnementspriser på vitenskapelige tidsskrifter, øker også tilbudet av «gratis» journaler med åpen publisering. Tidsskriftene er gratis tilgjengelig, mens noen må betale for kostnader med utgivelse og kvalitetssikring. Det kan være vanskelig å holde oversikt. Det finnes omkring 20 000 titler – aktive og utgåtte – i Kanalregisteret.

Forskere er forslagsstillere til å godkjenne nye kanaler gjennom DBH. Hvem som helst kan i utgangspunktet foreslå en ny kanal.

Basert på forslagene, kan DBH velge å innstille et tidsskrift til nivå 1. Publiseringsutvalget i UHR har ansvaret for å godkjenne nye publiseringskanaler på vitenskapelig nivå 1 og 2. På basis av publiseringspoengene fordeles en andel av de offentlige bevilgningene blant institusjonene.

Ikke grunn til skepsis mot åpen publisering

Innenfor åpen publisering finnes det organisasjoner som arbeider med å bekjempe useriøse aktører. Blant andre Open Access Scholarly Publishers Association (OASPA) er en medlemskapsorganisasjon for tidsskrifter med en omfattende kvalitetskontroll, i følge UHR.

Det er ingen grunn til mer skepsis rundt åpen publisering på grunn av denne saken, mener Ole Gjølberg.

Emneord: Internasjonalisering, Forskningsformidling Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 8. mai 2012 09:46 - Sist endret 8. mai 2012 10:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere