– Her ser du ikke hvem som er sjefen

Ibrahimu Mdala er en av de 20 utenlandske forskerne og ansatte ved Universitetet i Oslo som i februar deltok på universitetets aller første kurs i hvordan det er å jobbe med nordmenn. Mdala er opprinnelig fra Malawi og Zimbabwe og begynte som student på Blindern i 2007. Nå er han ph.d.-stipendiat ved Institutt for oral biologi, med kontor på Rikshospitalet.

– Arbeidsmiljøet her er svært godt. Jeg har frihet til å gjøre jobben min på min egen måte, samtidig som kollegene mine alltid har tid til å møte meg om det skulle være noe, sier han.

Stort behov
Kurset ”Working with Norwegians” har som mål å gjøre de utenlandske ansatte sikrere på hvordan de skal te seg på norske arbeidsplasser, og gjøre dem mer bevisst på hvilke kulturelle forskjeller som finnes. Koordinator for mottak av utenlandske forskere ved UiO, Erland Nettum, sier at behovet for kurset har vært stort.

– Vi spurte instituttene om det kunne være interessant med et slikt kurs, og fikk svært positiv tilbakemelding, sier Nettum.

Nettum sier det er vanskelig å finne et nøyaktig tall på hvor mange utenlandske ansatte Universitetet i Oslo har, fordi registreringen av statsborgerskap i personal- og lønnssystemet ikke startet før i 2010.

– Men vi vet at vi har et betydelig antall ansatte med utenlandsk bakgrunn, og at tallet er stigende.

Førsteinntrykket

Mange av kursdeltakerne har bodd flere år i Norge, og noen av dem har nylig kommet. Ernæringsforsker Peter Rukundo (bildet) fra Uganda kom til Norge i januar og fordøyer fortsatt inntrykkene.

–Nordmenn er reserverte i måten de oppfører seg på, og kontakten med andre stopper gjerne ved hei-et. Det synes jeg er litt vanskelig å forholde seg til, sier Rukundo.

Han skryter av gode fasiliteter på universitetet, men mener at velkomsten av nye ansatte og studenter kan bli litt vel uformell.

– Man får for lite informasjon, og du er i stor grad overlatt til deg selv for å finne ut av alle formaliteter som må være på plass. Det gjør det ikke enklere at skjema og dokumenter som må fylles ut og undertegnes ofte er vanskelige å finne på engelsk, sier han.

Kleskode: rene klær

Ibrahimu Mdala har lagt spesielt merke til det uformelle jobbmiljøet og kleskodene, eller mangelen på dem. Da Uniforum møter ham på kontoret, er han iført joggesko og t-skjorte.

– Her ser du ikke på klærne hvem som er sjefen. Nordmenn bryr seg ikke om kleskoder. På norske universiteter kan du kle deg i hva du vil, så lenge klærne er rene. Hjemme hadde jeg måttet stille i dress, forteller Mdala, som synes kleskodene i hjemlandene, særlig kleskodene for kvinner, kan blir i strengeste laget.

– Jeg synes det er primitivt at det finnes regler for hvor mye kvinner må dekke seg til. I våre gamle kulturer dekket man seg bare minimalt til. Derfor er det bare tull å anklage vestlig kultur når kvinner i Afrika viser mye av kroppen sin.

Frihet under ansvar

”Working with Norwegians” holdes av daglig leder for selskapet Ellis Culture and Consulting, Karin Ellis. Hun har mange års erfaring med å holde kurs både for utlendinger som jobber i Norge og for nordmenn som jobber i utlandet. Ifølge Ellis er det spesielt ett område i norsk arbeidskultur som skiller seg fra arbeidskulturer i andre land.

– Vi praktiserer ”frihet under ansvar”, noe de flest

e utlendinger ikke er vant til. De setter pris på friheten, men skjønner ikke at det også forventes at de tar ansvar. I kombinasjon med mangel på klare instrukser og oppfølging, medfører dette ofte at utlendinger har problemer med å gjøre det nordmenn forventer av dem, forteller Karin Ellis.

Japanske Miona Abe ved Den internasjonale sommerskolen ved UiO forteller at frihet under ansvar var uvant i begynnelsen.

– Det er særlig vanskelig når man skal lære seg nye ting i jobben. I Japan er alt organisert, og du får klare instruksjoner av sjefene. I Norge har jeg måttet veilede meg selv. Derfor var jeg kanskje mer passiv i begynnelsen, men etter hvert har jeg blitt vant med å ha frihet i jobben, forteller Miona Abe.

Ibrahimu Mdala ser på frihet under ansvar som en tillitserklæring fra arbeidsgiveren.

– Frihet under ansvar betyr bare at arbeidsgiveren stoler på at du er ansvarlig og forventer at du er i stand til å gjøre en god jobb, sier han.

Tør ikke si fra

En annen kulturforskjell mellom Norge og andre land er flat organisasjonskultur.

– Norge er et svært egalitært samfunn med forholdsvis flate hierarkier, og nordmenn tør å si fra til sin overordnete hvis de har problemer med å løse en oppgave. Vi forventer at utlendinger gjør det samme, men de fleste har mer respekt for øvrigheten og tør ikke alltid si fra hvis

de har problemer med arbeidet sitt, sier Karin Ellis.

Karin Ellis råder de utenlandske ansatte til å våge å ta en dialog med sin leder når noe er uklart.

– De bør forstå at den friheten de får av sine norske ledere også innebærer at de tar ansvar og sier fra hvis de ikke forstår hva som forventes av dem. Hvis de oppdager forsinkelser eller nye problemer underveis, må dette varsles med en gang man er klar over det.

– Har vanskelig for å si nei

Ifølge Karin Ellis er heller ikke nordmennene flinke nok til å si ifra, særlig når de må gi negative tilbakemeldinger.

–  Deltakerne på kurset sier at de synes det er vanskelig å forstå hva som forventes av dem i Norge.  De fleste er vant til å få klare beskjeder og instrukser om hva de skal gjøre, men dette får de ikke på samme måte i Norge. Når de får tilbakemeldinger fra nordmenn, oppfattes disse som vage og uklare.  Spesielt negative tilbakemeldinger har vi en tendens til å pakke inn i en positiv ramme, noe som gjør at utlendinger ikke forstår det egentlige budskapet.

Dette kan Miona Abe bekrefte fra sine erfaringer.

– På japanske arbeidsplasser er sjefene mer direkte overfor sine ansatte, men nordmenn har vanskelig for å si nei. Derfor har jeg noen ganger måttet sortere informasjon og gjette meg til hva de egentlig mener, forteller hun.

Men til tross for store kulturforskjeller og et helt nytt språk å sette seg inn i, trives Miona Abe godt blant sine norske kolleger.

– Nå synes jeg faktisk det er lettere å jobbe med nordmenn enn japanere, fordi jeg er vant med friheten og liker meg i det uformelle miljøet, mener hun.