Nynorsk - noe for svensker?

Vel blåst for Humanioradagene 2005. Forholdet mellom Norge og Sverige i 200 år var tema da Det humanistiske fakultet nylig - og for 23. gang - gjennomførte sitt store og årvisse arrangement. Uniforum var til stede da Arne Torp holdt sitt foredrag i Georg Sverdrups hus, hvor han gledet sine tilhørere med et tankevekkende og vittig foredrag om norsk-svensk naboforståelse og holdninger til nabospråket.

- En langvarig union ville ha sørget for et felles norsk-svensk språk. Men endog uten dette, er det da sannelig mye som er likt i svensk og norsk språk, ikke minst uttalen. Så like er språkene, at danskene ikke makter å høre forskjell. De tror bestandig det er en svenske de møter. Det er jo tross alt dobbelt så mange av dem i verden, bemerker Torp.

Elevene har rett

Men svensk har da også ord som synes ubegripelige for oss nordmenn. Hva med denne setningen: "Hembiträdet dåsade i fåtöljen på vinden." Oversetter vi til dansk, blir det straks forståelig: "Hushjælpen døsede i lænestolen på loftet." Det er ikke tvil om at kongelig fellesskap med danskene gjennom århundrer har satt sine spor.

- Norske skoleelever oppfatter svensk og nynorsk som ganske likt og bruker ofte svenske ord i sine nynorske stiler. Svenskene selv har en forestilling om at nynorsk er komplett uforståelig. Men det er nok skoleelevene som har mest rett. På svensk er det blant annet uhyggelig mange ord som ender på a, akkurat som i nynorsk, påpekte han.

Torp har gjort noen sammenlikninger av vanlige svenske substantiver med tilsvarende på bokmål og nynorsk.
- Åtgjerd (bokmål: 'forholdsregel') vil vel mange tenke er et sært nynorsk ord. Men på svensk skrives det ganske likt: åtgärd, og uttalen er helt lik. Andre eksempler på svenske ord som har sine nynorskliknende motsvar: början-byrjing, ljus-ljos, huvud-hovud, hamn-hamn, vecka-veke, skådespelare-skodespelar og vatten-vatn.

- Men det er selvfølgelig også mange tilfeller der svenske substantiver er mer lik bokmål, som for eksempel säkerhet-sikkerhet (tryggleik) og verklighet-virkelighet (røyndom), framholdt Torp, og viste til en undersøkelse som slår fast at svenskene faktisk forstår nynorsk noe bedre enn bokmål.
- Men da visste de riktignok ikke at det var nynorsk de leste! Det er rett og slett en svensk fordom at nynorsk er ubegripelig.

Fransk på svensk

Et særtrekk ved det svenske språket, er at det inneholder en god del flere franske ord enn dansk og norsk.
- Disse ordene kom særlig inn i svensken under broderfolkets store frankofile periode for to-tre hundre år siden. "Hvad örat hör, skal ögat se," sa den svenske språkmannen Johan Ihre i 1751. Og slik ble det for de franske ordenes vedkommende: i 1801 ble de i stor grad forsvensket. Å skrive franske ord med svensk ortografi, var faktisk veldig radikalt den gang, understreket Torp. Noen eksempler: pjäs (=norsk teaterstykke; fransk stavemåte: pièce), ridå (=sceneteppe; jf. fransk rideau), kostym (=dress; jf. fransk costume), kuplett (=revyvise; jf. fransk couplet), talang (=talent; jf. fransk talent).

- Norsk og dansk har e-endelser i mange franske ord, som dame, episode, analyse og ballade. Det tilsvarer en eldre fransk uttale, for disse ordene skrives med -e til slutt på fransk, men denne e-en er stum, som man sier, i moderne fransk.

Tarzan er Skogs Harald

Torp pekte i sitt foredrag på at svensk er kjempepopulært og har høy status i Norge.
- At svensk er "kult" i Norge, kommer klart fram i en undersøkelse på 1970-tallet. Og jo da, svensk er fremdeles populært, for eksempel innen popmusikken. Norsk språk, på sin side, er mer et vitseobjekt i Sverige, sa Torp og viste en lang liste med "oversettelser" fra svensk til norsk: svenskene "tror" at banan heter gulebøj på norsk, at BH er tuttekasse, at hai heter kjempetorsk, og häst er havremoppe, mens Tarzan på norsk bærer navnet Skogs Harald.