DEBATT: Innlegget er en debattartikkel. Meninger uttrykt i teksten står for forfatterens regning.
Jeg har endelig hatt gleden av å flytte inn i universitetets splitter nye bygg, som etter hvert har fått det nokså intetsigende navnet Livsvitenskapsbygningen. Huset er ennå ikke helt ferdig, men de 100 000 kvadratmetrene vil i løpet av det nærmeste halvåret bli fylt med studenter og ansatte fra Kjemisk institutt, Farmasøytisk institutt, Institutt for biovitenskap, samt institutter og avdelinger fra Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus. Med så mange fagdisipliner samlet under ett tak, gir dette de beste forutsetninger for fagene som sådan og for mulighetene til tverrfaglig samarbeid.
Lokalene er, så langt jeg kan bedømme, funksjonelle og i førsteklasses teknisk stand, men det slår meg hvor anonym bygningen fremstår fra utsiden. Når en kjører forbi langs Ring 3, finnes ingen tegn på hvem som holder til innenfor. Det virker litt mystisk. Hvem skjuler seg bak den lange fasaden? Har de noen hemmeligheter? For Universitetet i Oslo kunne dette være et utstillingsvindu, noe flere av oss ivret for da vi arbeidet med planene. Det er heldigvis ikke for sent å sette opp et stort skilt på veggen, med Apollons segl og det hele.
Når de innvidde ikke er enige om begrepet, kan en ikke forlange at utenforstående skal forstå det.
Så var det altså navnet på bygningen. Det er flere definisjoner av begrepet livsvitenskap, med ulike fagpolitiske implikasjoner. Når de innvidde ikke er enige om begrepet, kan en ikke forlange at utenforstående skal forstå det. Det er dessuten et faktum at en god del av oss som er glade over å flytte inn i den fine bygningen, knapt bedriver noe som med rimelighet kan kalles livsvitenskap.
Det burde i stedet være mulig å finne et navn som bedre gjenspeiler ambisjonene med bygningen, nemlig å bli et arnested for førsteklasses naturvitenskapelig forskning og undervisning. Jeg foreslår navnet Fridtjof Nansens hus. Dette navnet passer med gjengs navnsetting for de store bygningene på Blindern og i Gaustadbekkdalen, nemlig å kalle opp større bygninger etter våre mest innflytelsesrike vitenskapskvinner og -menn. Nansen var verdensberømt diplomat og oppdager, men var også en betydningsfull oseanograf og en fremragende zoolog som ga epokegjørende bidrag til nevrovitenskapen. Han studerte ved universitet vårt før han kom til Bergen museum, der han utførte arbeidet med doktorgraden sin. Fra faren fikk han et høytoppløsende lysmikroskop fra Carl Zeiss (Jena), som var det ypperste på den tiden, og han lærte innfarging av celler av selveste Golgi i Italia. Nansen disputerte i Kristiania 28, april 1888 med den epokegjørende avhandlingen The structure and combination of the histological elements of the central nervous system. I ettertid ser vi at arbeidet ga et avgjørende bidrag til forståelsen av samvirket mellom nerveceller i nevrale nettverk. Han var dermed den første i en lang rekke av viktige norske bidragsytere til internasjonal nevrovitenskap. Innen oseanografien utviklet han nye, mer nøyaktige målemetoder, og viste hvordan varierende temperatur og saltinnhold i vannet bidrar til vertikale strømmer i Polhavet. Sammen med Bjørn Helland-Hansen viste han hvordan havstrømmene i Polhavet henger sammen med de sammenhengende havområder. Både kunnskapen og metodene som Nansen frembragte innen oseanografien står seg godt i dag.
Nansen er nok mest kjent for sine ekspedisjoner og for flyktningarbeidet sitt, men han har altså et stort navn i naturvitenskapen. La oss få det frem i lyset.
Les mer i Uniforum:
Heter det Livsvitenskapsbygget eller Livsvitenskapsbygningen?
Livsvitenskapsbygningen blir også et galleri for samtidskunst
I likhet med John Peter Collett (intervju av Cathrine Th. Brundell 18.08.2026 https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2026/08/%E2%80%93-nansen-var-ikke-opptatt-av-universitetet-i-oslo.html) syns jeg at Einar Uggeruds forslag om å kalle Livsvitenskapsbygningen opp etter Fridtjof Nansen er «morsomt» og «kanskje en god idé». Siden Collett ikke ser noen god begrunnelse og sier at «Nansen var ikke opptatt av Universitetet i Oslo» under henvisning til at han avslo å bli rektor, vil jeg forsøke å supplere Uggeruds argumenter. Det kan hevdes at Fridtjof Nansen er den mest markante figuren i norsk vitenskap og samfunnsliv. Hans bidrag i biologi er banebrytende på et tidlig tidspunkt, utført ved Bergens Museum i perioden 1882–1888. Hans viktigste prosjekt her er storslått: Den mikroskopiske sammensetningen av sentralnervesystemet – hos alle arter (han undersøkte eksempler på alle klasser av dyr, ikke kun slimålen som det feilaktig ofte blir sagt og skrevet). Avhandlingen «altered the course of neuroscience», ifølge redaktøren av høyratetidsskriftet Brain i 2010. Nansen var den første til å formulere begrepsinnholdet i det som senere er kjent som Nevrondoktrinen, nemlig at sentralnervesystemet er bygd opp av nerveceller (nevroner) som er selvstendige enheter. Det går en ubrutt linje fra Nansen til Norges første (og foreløpig eneste) nobelpris i fysiologi/medisin til Edvard Ingjald Moser og May-Britt Moser i 2014. For oppdaterte synspunkt på Nansens betydning i biologisk forskning vil jeg her henvise til kapittelet av Bergersen og Storm-Mathisen i jubileumsboka «Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati – Fridtjof Nansen og Niels Bohr» Jakob Lothe og Helle Porsdam (red.) Novus forlag, Oslo – 2023. Denne betydningen blir ikke mindre av at den hos allmennheten er ‘glemt’ i forhold til hans senere store bidrag i polarforskning, frigjøringen fra Sverige, global humanitær virksomhet etc. Under all denne virksomheten hadde Nansen basis ved UiO (Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania) – konservator ved zootomisk samling 1889–1897, professor i zoologi 1897–1908, kallet til nyopprettet professorat i oseanografi 1908 som han hadde til sin død i 1930. Nansen hadde altså en grunnleggende tilknytning til UiO, samtidig som hans virke hadde globalt gjennomslag. I intervjuet kommer Collett inn på et mer nærliggende navneforslag, Ole Petter Ottersen. Collet peker på at personer som har fått UiO-bygninger oppkalt etter seg ofte har en direkte tilknytning til bygningen. Collett sier: «Ole Petter Ottersen, han må gis mye av æren for at dette bygget faktisk ble reist». Ottersen var første leder av EMBIO (nå UiO Livsvitenskap) og hadde bygget høyt på agendaen hele 2000-tallet, blant annet som rektor (2009-2017). Ottersen er en unik representant for forskning innenfor livsvitenskap, og – i likhet med Nansen, om enn på et annet plan – har han dreid innsatsen over på global humanitær virksomhet. Dette er mine to forslag til rektor Hennum, som skal bestemme.
Logg inn for å kommentere