Vår tidligere korrekturleser Unni B. Bjørge lærte oss forskjellen på bygg og bygning. Et bygg er det uferdige huset du finner på en byggeplass. Når huset er ferdig bygget, kaller du det en bygning. Denne regelen har vi fulgt konsekvent, også etter at Unni gikk av med pensjon i 2005. Og på UiO har vi jo både Kjemibygningen, Fysikkbygningen og Farmasibygningen, og så vidt vi kjenner til, ingen bygg.
Men i det siste har vi begynt å vakle. Vi har insistert på at den ferdige Livsvitenskapsbygningen heter nettopp det, og ikke Livsvitenskapsbygget. Men vi registrerer at alle andre på UiO bruker betegnelsen Livsvitenskapsbygget. Vi har sågar opplevd å få mail fra en UiO-ansatt som ba oss bruke ordet bygg og ikke bygning.
Tradisjonell versus moderne bruk
Handler det om at språket utvikler seg? Vi husker jo Postgirobygget. Eller handler det kanskje om effektivisering, at UiO ved å bruke bygg og ikke bygning sparer en hel stavelse. Eller er det rett og slett mulig at Unni tok feil?
Dette vil vi finne ut av, og vi starter med en e-post til Språkrådet. Svaret kommer ganske raskt. Bygg er tradisjonelt blitt brukt om uferdige hus. Unntaket er visse typer store bygninger, og da helst i sammensetninger. Eksemplene det vises til er industribygg og lagerbygg.
Bygg fikk overtaket i flere slike sammensetninger i 1960-årene, og Postgirobygget som stod ferdig i 1975, er et eksempel på at ordet bygg også er blitt tatt i bruk i navnesammensetninger.
Men Språkrådet liker det ikke helt, skjønner vi. «Ordbokredaksjonen må i stor grad rette seg etter den vanligste bruken av ordene (såkalt usus), også når den ikke går i den ønskelige retningen» står det i mailen vi får fra Språkrådet.
Og dessuten ser det ifølge Språkrådet, ut til at Plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift holder seg konsekvent til bygning når det er snakk om ferdige hus.
Har dette vært gjenstand for diskusjon?
Men summa summarum, det er altså ikke feil å skrive Livsvitenskapsbygget, og kanskje må vi kapitulere. Samtidig lurer vi fortsatt på hva UiOs begrunnelse for navnevalget er. Ligger det en bevisst tanke bak?
Vi følger derfor opp med en e-post til UiOs pressekontakt hvor vi refererer både Unni B. Bjørge og Språkrådet.
«Det vi ønsker å få svar på, er hvorfor UiO har valgt å kalle Livsvitenskapsbygningen for Livsvitenskapsbygget? Har dette vært gjenstand for diskusjon? Og hva er begrunnelsen for valget? Livsvitenskapsbygget er et litt kortere ord enn Livsvitenskapsbygningen, er dette begrunnelsen? Oppfatter UiO at det er mer moderne å bruke ordet bygg enn å bruke ordet bygning?» spør vi.
«Vi ser fram til å få svar på disse spørsmålene, men vi er litt usikre på hvem som er den riktige til å svare på dem», føyer vi til.
Svaret kommer fra Eiendomsavdelingen to dager senere:
«Dette har vært et stort byggeprosjekt over lang tid, og det omtales som Livsvitenskapsbygget, uten å skille mellom oppføring og ferdig byggverk.
Byggeprosjektet Livsvitenskapsbygget er nok opphavet til at dette også brukes om selve bygget/bygningen. Endelig navn er ikke formelt vedtatt ennå, og iht UiOs rutine er det rektor som til slutt beslutter navnet på bygninger. Vi skal starte en prosess for å få stadfestet det endelige navnet».
Fra opplysning til kommunikasjon
Det er med andre ord ikke endelig bestemt hva som blir bygningens navn, og Uniforum kan enn så lenge insistere på å omtale den ferdige bygningen i tråd med Unnis lære.
Tante Unni som vi kalte henne, holdt kontakten med oss tidligere kolleger, og hun deltok på sammenkomster med Uniforum og Apollon også etter at hun gikk av med pensjon, og fram til like før hun døde i 2014. Men når vi skal lete fram et bilde av henne til denne saken, oppdager vi til vår forskrekkelse at vi ikke har et eneste bilde av Unni i Uniforums eget billedarkiv.
Hos Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) har vi heldivis større hell. Der finner vi både et bilde av Unni B. Bjørge og et intervju med tittelen Emerita artis communicandi. I intervjuet forteller Unni om sin karriere på UiO fra hun begynte som sekretær for Brikt Jensen, den senere forlagsdirektøren hos Gyldendal, på Kontoret for opplysningsarbeid i 1962. Unni fortsatte å jobbe på kontoret som etterhvert skiftet navn først til Informasjonsavdelingen og senere til Kommunikasjonsavdelingen.
De siste årene på UiO jobbet Unni B. Bjørge hovedsakelig som korrekturleser for blant andre Uniforum og Apollon.
Logg inn for å kommentere