– Kunstbudsjettet i Livsvitenskapsbygningen er på 44,7 millioner kroner, opplyser Trond Hugo Haugen. Han er KOROS prosjektleder for kunsten i og utenfor bygningen.
Årsaken til at Livsvitenskapsbygningen får kunst, er en ordning som krever at en viss andel av byggekostnadene i statlige byggeprosjekter hos Statsbygg skal gå til kunst. Og det er statens fagorgan KORO, Kunst i offentlige rom, som har ansvaret for å forvalte denne ordningen.
Med på vår kunstomvisning denne sommerdagen er også Thomas Hestvold, en av de tre eksterne kuratorene som arbeider med kunsten i og utenfor Livsvitenskapsbygningen.
Spiller på liv
Foran bygningens hovedinngang står Camille Henrots bronseskulptur «In our hands». Hva som eventuelt ligger i våre hender, er det opp til hver og en av oss å tolke.
Ligner skulpturen en fugl med nebb, eller kanskje en slags dinosaur? undrer vi i Uniforum.
– Skulpturen åpner for mange assosiasjoner – dyr, planter. Den spiller på liv, kommenterer Thomas Hestvold.
Han ber oss se nøye på de tre klokkene på skulpturen, og vi merker oss at sekundviserne beveger seg i svært ulik fart.
– Menneskehjerter slår rundt ett slag i sekundet. Sekundviserne på de tre klokkene beveger seg i takt med pulsslagene til en hval, en hest og en kanarifugl, forteller Hestvold.
Rør spekket med symbolikk
Vi går videre langs bygningen. Lea Porsagers verk med det lange navnet «Equinoctial Field, Oily Ring-Pass-Not, Flower Powered Trefoil» er dekket til for å beskytte det mot arbeid som fortsatt pågår. Men KORO har et bilde av verket som vi kan få bruke.
– Skulpturen er todelt, og den er laget av rør som er blitt brukt til å frakte olje til England, forteller Haugen.
Han viser oss et bilde på telefonen sin. Kunstneren har malt rørene rosa. Haugen beskriver fargen som magenta.
Den ene delen får oss i Uniforum til å tenke på en stor rosa badering. Hestvold forteller at dette er «Oily Ring-Pass-Not». Går du nærmere vil du se at den har inngraverte øyesymboler og teksten «WIDE SHUT». Og ser du inn gjennom noen åpninger i skulpturen vil du kunne skimte ravfargede øyeepler.
«Flower Powered Trefoil» består av tre mindre rørdeler.
– Tittelen referer til varselsymbolet for ioniserende stråling. Dette symbolet består av en svart eller magentafarget sirkel med tre blader mot en gul bakgrunn, opplyser Hestvold.
Rundt de tre rørdelene vil det bli plantet gule blomster som en del av kunstverket. Når plantene er på plass, vil assosisjonen til varselsymbolet bli enda mer tydelig.
Symbolene som kunstneren har gravert inn på de tre rørdelene, er Bliss-symboler, det vil si enkle grafiske symboler som gjerne brukes av personer som har store tale- og skrivevansker, forklarer Haugen.
Når studentene kommer i august, vil presenningene være borte.
Skikkelser i evig hvile
I enden av bygningen, på plenen mellom Livsvitenskapsbygningen og Domus Athletica, ligger det neste verket Haugen og Hestvold vil vise oss. Fire skikkelser i betong ligger på bakken. Kunstneren er Michael Dean, og tittelen på verket er «Love Dancing on Hate's Grave».
– Ser du nøye på skikkelsene, vil du se noen avtrykk etter støvlesåler, bemerker Hestvold
– Det ser ut som en død familie. Handler det kanskje om en av de mange konfliktene som pågår i verden akkurat nå? undrer vi.
– Det er en familie, men om de døde for 10 000 år siden eller nylig, vet vi ikke, kommenterer Hestvold.
Rundt og mellom de fire skikkelsene vil det etterhvert komme høyt gress, og skitt og løv skal få samle seg i sprekkene.
– Dette er en ganske dyster skulptur, kommenterer vi.
– Vi snakker om Livsvitenskap, men liv og død kan ikke eksistere uten hverandre, poengterer Trond Hugo Haugen.
Levende og død materie
Den siste skulpturen på runden vår utendørs har foreløpig ikke fått en endelig tittel. Kunstneren er Toril Johannessen. Dette er ifølge Thomas Hestvold, en 3D-printet skyggeskulptur i corten. Corten er stål som ruster raskt slik at overflaten får en homogen rustfarge. Men dette stålet har samtidig en overflate som gjør at rustprosessen stanser på et tidlig tidspunkt. Skulpturen vil med andre ord ikke ruste i stykker.
– Skyggene fra skulpturen er en del av verket, sier Hestvold. Han forteller at kustneren har hentet inspirasjon fra skyggebildene vi kan lage med hendene.
Skulpturen har en organisk, nærmest kroppslig form. To seljer er også en del av verket, og disse skal få vokse fritt rundt og gjennom åpningene i skulpturen.
– Dette er et verk som aldri blir helt ferdig, sier Haugen.
Dam uten biltak
I den store dammen foran Livsvitenskapsbygningen, skulle det etter planen ha stått et kunstverk, skupturen «Tenkerne» av Jan Freuchen. Men dette sa Bymiljøetaten nei til.
– I samarbeid med UiO ser KORO etter en egnet plassering et annet sted på campus, forteller Haugen. I mellomtiden står skulpturen på et lager.
Haugen innrømmer at han er skuffet.
– Helst skulle selvfølgelig både vi og kunstneren sett at «Tenkerne» fikk stå i dammen foran Livsvitenskapsbygningen slik planen var, sier han.
Les mer om kontroversen i Uniforum: ∗ Mangler plass til et ferdig utendørskunstverk
En teleport til tankereiser
Vi har sett på kunsten utendørs, og nå går vi inn for å se på de store kunstverkene som er blitt montert inne i bygningen.
Det første som møter oss innenfor hovedinngangen, er Ann Lislegaards verk «Teleport» som består av totalt 26 lysringer, 13 på gulvet og 13 under taket, plassert nøyaktig over og under hverandre.
– Dette handler om kvantefysikk og om å bryte ting opp i sine minste bestanddeler og flytte dem til et annet sted, kommenterer Haugen.
– I science fiction brukes en teleport til lynraske reiser gjennom rommet. Denne teleporten kan du kanskje bruke til en tankereise. Still deg mitt i teleporten og drøm deg bort, oppfordrer Hestvold.
– Dette har vært et svært krevende verk å lage, fordi det er integrert i bygningen, bemerker Haugen.
Fortsatt gjenstår det en del arbeid før verket er helt ferdig. Midt inne i ringen sitter Benedicte Tallaug Wedset og skraper vekk ujevnheter langs ringene med leddlys. Tallaug Wedset har hatt ansvaret for mye av det praktiske arbeidet.
Teoretiske modeller og tidsreiser
Ann Lislegaard er opphavskvinnen til enda ett kunstverk verk inne i den store åpne hallen i Livsvitenskapsbygningen som omtales som allmenningen.
Også verket «Stargate» gir assosiasjoner til Science Fiction.
– Verket er inspirert av Einstein–Rosen-broer, teoretiske modeller som beskriver snarveier gjennom rommet. I science fiction er slike broer blitt knyttet til tidsreiser, kommenterer Hestvold.
Den store ringen som ser ut som om den plassert opp mot murveggen ganske tilfeldig, er laget av stål.
– Den er ganske tung. Vi måtte sikre veggen bak, forteller Haugen.
Vi merker oss at det glitrer i den hvite lakken.
Inspirert av oldtiden og moderne dataspill
Vi går videre til neste verk. Tre tropiske trær skal få vokse seg store inne i Livsvitenskapsbygningen. Rundt ett av disse trærne har den newzealandske kunstneren Jess Johnson laget et kunstverk.
Tittelen er «Ziggurat - Time Division Multiplex». Hestvold forklarer at en ziggurat er en trappepyramide fra oldtidens Mesopotamia.
– Formen er også blitt brukt i gravmonumenter, legger han til. Zigguraten i Livsvitenskapsbyningen er dekket med glassfliser, og den har mønstre som gir assosiasjoner til dataspill og pixler.
– Også Jess Johnson er kjent for en interesse for science fiction, påpeker Hestvold.
Zigguraten i Livsvitenskapsbygninen skal også være et bruksområde, et sted hvor det er lov å sette seg ned, men Haugen og Hestvold håper studenter og andre vil bevege seg på trappepyramiden med varsomhet.
Et verk om kronisk betennelse i hjernen
Veggen hvor verket til kunstneren Ane Graff skal henge, er fortsatt bar. Glass er et av materialene i installasjonen, og til å lage alle delene i glass har kunstneren hyret inn UiOs glassblåser Elijah Aller.
– Arbeidet er en stor teknisk utfordring, røpet Aller i et intervju med Uniforum i april.
«Nevroner i hjernen» er arbeidstittelen på skulpturen.
«Jeg er fortsatt i prosess med å lage skulpturen, så jeg er litt usikker på hvilke materialer som blir med i det endelige verket. Det som er helt sikkert, er at den skal handle om nevroinflammasjon – om lavgradig, kronisk betennelse i hjernen», fortalte Ane Graff i en e-post til Uniforum.
Les mer om samarbeidet mellom Graff og Aller i Uniforum: ∗UiOs eneste glassblåser
Ikke tid til å kvalitetssikre tallene
En plate på gulvet viser hvor det siste store verket inne i Livsvitenskapsbygningen skal stå.
– Her kommer det en høy skulptur av Jess Johnson, forteller Trond Hugo Haugen. Om denne skulpturen noen gang vil bli laget, er foreløpig uvisst. Det handler om budsjett og penger.
– Siden vi begynte arbeidet i 2019, har det vært en voldsom prisøkning. Vi har måttet foreta store justeringer underveis, forteller Hestvold. Han trekker fram Camille Henrot og hennes bronseskulptur «In Our Hands» som eksempel.
– Bronse er blitt vesentlig dyrere, sier han. Hestvold forteller at Henrot i utgangspunktet skulle lage tre verk til Livsvitenskapsbygningen. Det blir kun ett.
Det gikk for fort i startfasen, konstaterer de to.
– Vi startet med arbeidet tidlig i 2019. Innen utgangen av 2019 måtte vi lage en kunstplan, invitere kunstnere til en konkurranse og velge hvilke kunstnere vi ville arbeide videre med, forteller Haugen.
De korte tidsfristene førte til at kuratorene i KORO måtte jobbe med prosjekter som var mindre gjennomarbeidet enn de ville vært om kunstnerne hadde fått mer tid på seg.
– Hverken vi eller kunstnerne fikk nok tid til å kvalitetssikre tallene, som deretter møtte kostnadsøkningen i samfunnet ellers, sier Hestvold.
Humor og alvor
Sju av de ti store verkene fra KORO er på plass, men ingen av dem er helt ferdige. Haugen forteller at arbeidet med montering vil pågå fram til årsslutt. I tillegg vil det bli kjøpt inn noen mindre kunstverk hovedsakelig til korridorer og sosiale soner.
I KOROS mandat ligger det at fagorganet skal støtte samtidskunst, men det betyr ikke at det ikke er rom for å stille ut noen andre ting, får vi vite.
– Mange steder i bygningen er det plassert montre hvor universitetet vil plassere gjenstander fra egen historie, forteller Haugen.
Kunst i offentlig rom handler også om å nå ut til dem som ikke selv oppsøker gallerier og kunstmuseer. Trond Hugo Haugen og Thomas Hestvold håper studenter, ansatte og andre som beveger seg i Livsvitenskapsbygningen vil legge merke til kunsten, at de vil glede se over den og kanskje la seg engasjere.
Nedskjæringer til tross:
– Vi ender opp med flotte og markerte verk, slår Trond Hugo Haugen fast.
– I denne kunsten finner du både humor og livsgnist, men også mye alvor og mye til ettertanke, supplerer hans kollega.
Les mer i Uniforum:
∗ Mangler plass til et ferdig utendørskunstverk
∗ UiOs eneste glassblåser/ UiO's lone glassblower
∗ Elektrondiffraksjonskunst på Kjemisk institutt
∗ Vandalisert, reparert og remontert
Logg inn for å kommentere