Andrea R. Lucas, fungerende leder for Equal Employment Opportunity Commission (EEOC), utstedte det som kalles en «commissioner charge» mot universitetet – et skritt som vanligvis innleder en EEOC-etterforskning. Dokumentet viser til en årlig rapport om fakultetets utvikling og mangfold. Rapporten viste at andelen hvite mannlige professorer har gått ned det siste tiåret, samtidig som andelen kvinner og fargede har økt, skriver Chronicle of Higher Education (bak betalingsmur).
Blant de fast ansatte professorene sank andelen hvite menn fra 64 prosent i studieåret 2013 til 56 prosent i 2023. Blant ansatte på vei mot fast ansettelse (tenure-track) gikk andelen ned fra 46 til 32 prosent i samme periode. Tallene er hentet fra Harvards egen statistikk, skriver Universitetsavisa.
Harvard vs. Trump
EEOCs utspill er det foreløpig siste i kampanjen mot Harvard. I april kunngjorde universitetet at de ikke vil etterkomme krav fra Trump-administrasjonen om blant annet å:
- Innføre "merittbaserte ansettelsespolitikker"
- Gjennomgå alle professorer for plagiat
- Avvise internasjonale studenter som er "fiendtlige" til amerikanske verdier
- Stenge alle programmer for mangfold, likestilling og inkludering (DEI)
- Garber uttalte den gang at universitetet “ikke vil gi opp sin uavhengighet eller grunnlovsfestede rettigheter.” Som følge ble milliarder av føderale midler til Harvard frosset, og universitetet har bestridt avgjørelsen i retten.
– Praksis med forskjellsbehandling
«Siden minst 2018 og videre fremover, kan Harvard ha brutt – og fortsatt bryte – Title VII» skrev Lucas. Title VII er den føderale loven som forbyr diskriminering i arbeidslivet basert på rase, kjønn, farge og andre faktorer. Lucas hevder Harvard har utøvd en praksis med forskjellsbehandling av hvite, asiatiske, mannlige eller heterofile ansatte, søkere og deltakere i opplæringsprogrammer i spørsmål om ansettelse, forfremmelse (inkludert fast ansettelse), lønn og avslutning av arbeidsforhold.
• Les også: Kva trugar amerikanske universitet?
En talsperson for Harvard svarte ved å vise til et brev fra universitetets president Alan M. Garber til utdanningsminister Linda E. McMahon. I Garbers svarbrev skrev han at ansettelser ved Harvard er «basert på meritter og prestasjoner» og at universitetet søker «de beste underviserne, forskerne og akademikerne» uten å operere med kvoter «basert på rase, etnisitet eller andre kjennetegn.»
EEOC har ikke myndighet til å stoppe føderale midler, men har tidligere saksøkt universiteter for påstått diskriminerende praksis.
Mer mangfoldig tilgang av kandidater
Damani White-Lewis, førsteamanuensis i høyere utdanning ved University of Pennsylvania, mener det er feil å anta at nedgangen i hvite mannlige professorer nødvendigvis skyldes diskriminering. Han viser til at også tilfanget av kandidater til akademiske stillinger – doktorgradskandidater og postdoktorer – har blitt mer mangfoldig.
«Å forsøke å knytte Harvards mangfoldstall til diskriminering overser veksten i mangfold blant doktorgradsstudenter og skjerpede utvelgelseskriterier,» sier White-Lewis.
• Les mer om akademisk frihet og USA:
Stølen vil ha "fast track" for amerikanske forskere
Kjønnsforskar Nadine Naber meiner åtak på universiteta starta før Donald Trump blei president
Harvard går til søksmål mot Trump-administrasjonen
Toppforskarar frå amerikanske vitkskapsakademi protesterer mot Trumps angrep på forskinga
O.P.Ottersen: – Donald Trumps styringsform er basert på hemn
Rektor ved Columbia University går av
Trump krever at forskere verden rundt fyller ut spørreskjema om DEI, kjønn og klima
Columbia University bøyer av for press fra Trump
Likheten mellom hillbillyen J.D. Vance og innvandrersønnen Abid Raja
Utdanningsdepartementet i USA blir halvert
Sigrun Aasland: – Heile sektoren er uroleg for det som skjer i USA
LEIAR: Me må slå ring om akademia i USA
Det Norske Videnskaps-Akademi: – Forskarar er rysta langt inn i beinmargen
Amerikansk gjesteforskar spår hjerneflukt frå Donald Trumps USA
Logg inn for å kommentere