Administrasjonsreglementet på Det teologiske fakultet har blitt kritisert for å være uklart og dermed udemokratisk etter at dekanen nylig besluttet å bytte ut prodekanen med en annen.
Men også UiOs overordnede valgreglement har et uavklart preg.
Omlag ni måneder etter at ny universitets- og høgskolelov ble vedtatt, og snart fem måneder etter at den trådte i kraft, er UiOs valgreglement fremdeles hjemlet i den opphevede loven fra 2005. Den som prøver å klikke seg videre fra lenker i valgreglementet, møtes av en feilmelding.
Reglementet gjelder for de fleste valg på UiO. Inkludert rektorvalg, dekanvalg, universitetsstyrevalg og valg til institutt- og fakultetsstyrer.
– Et omfattende arbeid
Hvorfor har ikke UiO ryddet i valgreglementet enda?
Jussprofessor og leder for det sentrale valgstyret Marit Halvorsen svarer ikke konkret på det. Men hun kan informere at arbeidet er i gang:
– Arbeidet med å oppdatere valgreglementet er under arbeid hos sekretariatet for det sentrale valgstyret. Det er et omfattende arbeid som tar for seg både lovendringer og etablert praksis for å gjøre reglementet enklere, men også dekkende for valg ved UiO, oppsummerer hun.
Når arbeidet er klart, må reglementet vedtas av universitetsstyret, forklarer Halvorsen.
Sammenlignet med tidligere gis styret nå større frihet til å utforme nærmere regler om valg av rektor og styremedlemmer:
– Den nye loven har følgelig færre detaljerte bestemmelser om dette enn den gamle, framhever valgstyrelederen.
En bestemmelse som har utgått fra UH-loven, men som fremdeles lever videre i UiOs reglement med henvisning til opphevet lov, er plikten til å ta imot og utføre tillitsverv.
UiOs praktisering av bestemmelsen har tidligere år blitt kritisert av jussprofessor Jan Fridthjof Bernt for å være i strid med UH-loven.
Norskkrav for styremedlemmer?
Utvalget som har utredet ny språkpolitikk for UiO, har foreslått at norsk skal være språket i instituttstyrer, fakultets- og museumsstyrer og i universitetsstyret – slik at det å stille til valg her krever «tilstrekkelige» norskkunnskaper. I så fall vil ikke minst en stor andel av UiOs midlertidige vitenskapelige ansatte miste muligheten til å sitte i styret.
Da Uniforum skrev om problemstillingen for to år siden, var det delte meninger om et slikt språkkrav blant medlemmene i universitetsstyret.
Til våren er det valg på ansattrepresentanter til UiO-styret for de neste fire årene. Forslagsfristen på kandidater er 22. april 2025.
Uniforum har spurt UiO:
– Er det lagt opp til at et eventuelt nytt språkkrav for universitetsstyremedlemmer skal kunne vedtas i rimelig tid før forslagsfristen på medlemmer til universitetsstyret går ut 22. april?
– Ny språkpolitikk skal etter planen vedtas i universitetsstyret i februar. Vi må komme tilbake til når eventuelle andre regelverk som politikken får konsekvenser for skal oppdateres, svarer «UiO» via pressekontakten.
– Planlegges det en styresak om endringer/oppdateringer i valgreglementet før styrevalget?
– Sekretariatet for det sentrale valgstyret arbeider med nytt valgreglement, dette er et omfattende arbeid og det er usikkert når det vil kunne legges frem for universitetsstyret, svarer UiO.
Synes UiO er sent ute
Professor og vara til fakultetsstyret på TF Marius Mjaaland har den siste måneden vært blant de sterkeste kritikerne av dekan Anders Runessons framgangsmåte da han på egen hånd erstattet sin oppnevnte prodekan med en ny.
Uansett hvilken tolkning av TFs og UiOs reglementer som er den rette, er det et demokratisk problem at disse er for uklart og mangelfullt formulert, har Mjaaland argumentert i Uniforum.
Han er heller ikke imponert over at UiO fremdeles ikke har oppdatert sitt sentrale valgreglement etter at ny UH-lov trådte i kraft i august:
– Allerede før den nye loven trådte i kraft burde UiO startet arbeidet med å undersøke hva endringene i UH-loven betyr for UiOs reglement, sier han.
– Det skjer stadig valg ute på UiOs institutter og fakulteter, peker Mjaaland på.
Ifølge evalg.uio.no pågår det for tiden seks styrevalg. De fleste til instituttstyrer.
- Uniforum 2014: Prorektorsaken er ikke glemt
Har fått «massiv støtte»
For engasjementet sitt i prodekansaken har Mjaaland opplevd «massiv støtte» fra både studenter og ansatte i alle stillingskategorier, beskriver han.
– Hva støtter de deg i?
– I å ta opp saken og i å «stå opp for fakultetet», som mange har sagt.
– Så finnes det helt sikkert folk som er uenige med meg også, legger han til.
Selv ble Mjaaland ikke overbevist av UiO-juristen som sist uke støttet opp om dekanens framgangsmåte, da han møtte i fakultetsstyret for å svare på spørsmål:
– Han argumenterte jo ikke. Han bare gjentok det han hadde sagt tidligere om hvordan reglementet måtte leses, sier professoren og fortsetter:
– Mitt syn er at ettersom TF har valgt dekan, og fakultetets reglement sier at oppnevnt prodekan må gjøres kjent før valget av dekan, så har vi i realiteten også valgt prodekan. Og derfor må fakultetsstyret godkjenne ny prodekan.
– Dekanen har uttalt at han gjerne tar en prinsipiell diskusjon om reglementet ved en senere anledning?
– Det ser jeg fram til, sier Mjaaland.
Helst hadde han sett at fakultetene hadde likelydende regler. I så fall må UiOs valgreglement endres også på punktet om valgt og oppnevnt prodekan.
Usikker på hvor uklart det er
Universitetsstyremedlem og professor Finn-Eirik Johansen kjenner prodekansaken på TF fra media.
Han sier seg enig med Mjaaland i at reglementer bør være så tydelige at de ikke misforstås.
Samtidig er det uklart for Johansen hvor uklare prodekanreglene på TF egentlig er:
– Jeg vet ikke i hvilken grad det er reell uenighet blant jurister om dette, sier han.
Om det skulle være slik at reglene skaper allmenn tvil blant studenter og ansatte på TF, bør det ryddes opp, slår han fast.
Kanskje ønsker fakultetet heller ikke å beholde det som har vist seg å være dagens regel:
– Dersom fakultetsstyret ved TF ønsker at reglene for utskiftning av prodekan underveis i perioden skal være annerledes enn UiO-juristens tolkning av reglementet, vil jeg oppfordre fakultetsstyret til å foreslå endringer i reglementet i tråd med sitt syn, sier Johansen.
Lytter til grunnenhetene
Johansen har selv bakgrunn som visedekan på MN-fakultetet, og synes i utgangspunktet at det er bra om både dekan og prodekan er valgt. For å mene noe mer enn det, trenger han mer informasjon:
– Jeg kjenner ikke årsaken til at UiOs fakulteter har ulike reglementer, og må sette meg mer inn i dette før jeg kan ha en klar mening om hvorvidt alle fakulteter burde ha samme reglement, sier han.
Variasjon mellom ulike modeller – som den mellom valgt og oppnevnt prodekan – finnes også for andre posisjoner, peker han på. Institutter kan for eksempel velge om de vil ha valgt eller tilsatt leder:
– Når saker om endring av styringsform ved institutter har kommet til universitetsstyret for godkjenning, har styret hatt en policy om å støtte grunnenheten i deres ønske. Så det er ikke vår ideologiske overbevisning som rår i de sakene, framhever Johansen.
– Kan gjøre det enklere å få noen til å stille
Uniforum har også spurt valgstyreleder Marit Halvorsen om hun ser behov for klargjøring av TFs regler for oppnevning av prodekan.
I TFs administrasjonsreglement står det at kandidater til dekanvervet skal kunngjøre kandidat til prodekanvervet før valg av dekan gjennomføres. Derimot står det ingenting om hvordan man skal gå fram om det blir behov for å oppnevne ny prodekan midt i perioden.
– Ser du noe behov for at enten TFs administrasjonsreglement, eller UiO-reglementets regler for oppnevning, formuleres på en annen måte – slik at det ikke er noe tvil om hva som gjelder?
– Valgreglementet åpner for at dekan kan oppnevne prodekan. Fakultetet regulerer dette selv i sitt administrasjonsreglement. Fakultetsstyret kan selv endre eller tydeliggjøre slik bestemmelse. Det er alltid en fordel med klare regler, svarer Halvorsen.
Rektor Svein Stølen har tidligere uttalt til Uniforum at han ikke kjenner begrunnelsen for at fakulteter har mulighet til å velge mellom valgt og oppnevnt prodekan.
Halvorsen har derimot en forklaring:
– Valgstyret forstår det slik at bestemmelsen er tatt inn for at det skal være enklere for å få noen til å stille til valg som dekan gjennom at man selv får fritt velge sin prodekan innen valgkretsen.
Logg inn for å kommentere