De ansatte på Universitetet i Oslo ble i mars bedt om å fylle ut spørreskjemaene i Arbeidsmiljøundersøkelsen ARK. De samlede tallene avslører at UiO jevnt over skårer likt eller litt bedre på de fleste måleparametere enn snittet i den norske universitets- og høgskolesektoren.
Men bak de samlede tallene kan det skjule seg store lokale variasjoner. I april ble resultatene for nivå 2. lagt fram. Dette nivået omfatter i tillegg til UiOs fellesadministrasjon, Universitetsbiblioteket og fakultetene, Kulturhistorisk - og Naturhistorisk museum.
Lik svarprosent, ulike skår
Kulturhistorisk museum (KHM) omfatter Historisk museum på Tullinløkka, Observatoriet på Solli, samlingsmagasin og laboratorier på Økern, det kommende Vikingtidsmuseet på Bygdøy og Avdeling for universitet- og vitenskapshistorie på Blindern.
Naturhistorisk museum (NHM) omfatter Botanisk hage og museumsbygningene på Tøyen, samt samlingsmagasiner på Økern.
Deltakelsen i spørreundersøkelsen er ganske lik ved de to museene. 69,5 prosent av de ansatte ved KHM og 69.4 prosent av de ansatte ved NHM har svart på spørsmålene.
Ser man derimot på skårene på de ulike måleparameterne, kan tallene tyde på at de ansatte ved NHM i snitt er mer fornøyde med sitt arbeidsmiljø en de ansatte på KHM.
De ansatte ved Naturhistorisk museum oppfatter arbeidsmiljøet omtrent likt, og på mange parametere litt bedre, enn UiO-ansatte sett under ett.
Slik er det ikke ved Kulturhistorisk museum. De ansatte ved dette museet gir tvert imot lavere skår enn snittet på UiO på et flertall av spørsmålene i spørreundersøkelsen.
Mer kritiske til arbeidsklimaet
I kategorien «Medvirkning og informasjonsflyt» gir de ansatte ved KHM museum klart lavere skår på parameterne «Tilgjengelig informasjon om beslutninger» og «Intern informasjonsflyt».
Svarene på spørsmålene i kategorien «Samspill og støtte» kan dessuten tyde på at de ansatte ved KHM er litt mindre fornøyd med støtten de får i arbeidet sitt, enn andre UiO-ansatte. De gir også lavere skår på parameteren «Samspill på tvers».
I kategorien «Vårt arbeidsklima» gir de ansatte ved Kulturhistorisk museum lavere skår på samtlige parametere. De ansatte ved museet opplever i litt mindre grad at de har mulighet for faglig utvikling. De opplever også i mindre grad at enheten der arbeider ved har et innovasjonsklima og et mestringsklima. De er også litt mer usikre på om enheten de arbeider ved, har et konflikthåndteringstema. Også på spørsmål om enheten har et konfliktklima, gir de ansatte på KHM et litt lavere skår enn UiO-ansatte i snitt.
Fornøyde med leder og kolleger
Innenfor kategorien «Ledelse ved vår enhet» er det derimot liten avstand til de øvrige UiO-ansatte. På ett spørsmål, hvorvidt den ansatte sier fra til sin leder om sine behov, gir de ansatte ved KHM til og med et litt høyere skår enn ansatte flest.
I kategorien «Oss og kollegene» skiller de ansatte ved KHM seg heller ikke nevneverdig fra øvrige UiO-ansatte når det gjelder støtte de får og gir til sine kolleger, i opplevelse av kollegafelleskap og på spørsmål om hvorvidt de opplever at de får aksept og verdsettelse fra kollegene. Men de er litt mer usikre enn UiO-snittet på om deres forventninger er i samsvar med kollegenes.
Også i kategorien «Oss og arbeidet vårt» gir de ansatte skår så vidt under UiO-snittet. Måleparametere i denne kategorien er Autonomi, Tydelige forventninger og Overbelastning.
Dette gjelder også kategorien «Arbeidet vårt i hverdagen». Avstanden til andre UiO-ansatte er i denne kategorien størst på parameterne "Stagnasjon i jobben" og "Usikkerhet i ansettelsesforholdet".
Et nyttig redskap
Aud Tønnessen overtok stillingen som direktør på KHM 1. mars.
– Akkurat nå er det så mye å sette seg inn i, at det går litt i surr, måtte hun medgi da Uniforum intervjuet henne et par dager senere.
3. mars var siste frist til å svare i på spørsmålene i ARK. Tønnessen beskriver dette som en god timing.
– For meg er arbeidsmiljøundersøkelsen et nyttig redskap for å bli bedre kjent på museet, poengterer hun.
Som tidligere dekan på Det teologiske fakultet, har hun vært med på ARK-undersøkelser før.
– Jeg vet at det er etter spørreundersøkelsen det viktigste arbeidet begynner, sier hun.
– Det vitner om en positiv vilje
– I kategorien «Medvirkning og informasjonsflyt» gir de ansatte ved KHM museum klart lavere skår på parameterne «Tilgjengelig informasjon om beslutninger» og «Intern informasjonsflyt», men gir samtidig høy skår på parameteren «Vi holder oss informert om beslutninger». Er ikke dette litt rart?
– Det vitner om en positiv vilje, og er et godt utgangspunkt når vi nå skal i gang med å ransake oss litt bedre, kommenterer museumsdirektøren.
I intervjuet med Uniforum i mars fortalte hun om godt samarbeid og en god dialog mellom de ulike kompetansegruppene på museet.
– Kan den relativt lave skåren på parameteren «Samspill på tvers» tyde på at denne dialogen ikke er så god likevel?
– Jeg har ikke noen teori om hva dette handler om, sier Tønnessen.
– Nå må vi undersøke hva som ligger i de forskjellige svarene, poengterer hun og trekker fram "Samspill på tvers" og "Autonomi" som eksempler på spørsmål som kan tolkes ulikt. Og kanskje er ikke alle spørsmålene like relevante for samtlige ansatte.
– Dette må vi ta med som et bevaringspunkt
De ansatte gir relativt lave skår på spørsmål knyttet til arbeidsklima, samtidig som de gir relativt høye skår på spørsmål knyttet til kolleger og ledelse ved egen enhet. Hva som er årsaken til dette er det også for tidlig å si noe om, mener museumsdirektøren.
– Om noen måneder når vi nærmer oss enden av prosessen, vil vi være litt klokere, sier hun.
For tre av kategoriene, "Medvirkning og informasjonsflyt", "Vårt arbeidsklima" og "Oss og arbeidet vårt" viser de samlede tallene en tilbakegang sammenlignet med skårene i 2021. For kategoriene «Samspill og utvikling» og «Ledelse ved vår enhet» viser tallene en positiv utvikling. Størst framskritt sammenlignet med resultatene i 2021, gjør museet imidlertid innenfor kategorien «Oss og kollegene våre».
– Det ble laget en HR-strategi etter forrige arbeidsmiljøundersøkelse, med stor vekt på ledelse og medarbeiderskap. Kanskje viser framgangen at museet har tatt noen riktige grep, bemerker Tønnessen.
– Det er gledelig at de ansatte opplever å få støtte fra kollegene. Dette må vi ta med som et bevaringspunkt, sier hun.
– Nå må seksjonene få jobbe litt i fred
At det ikke er framgang på et område, trenger ikke nødvendigvis bety at tiltak som er satt i verk, ikke er gode, mener Tønnesen.
– Kanskje trenger noen av tiltakene mer tid til å virke, spekulerer hun.
Lavest skår 2,8 gir de ansatte på måleparameteren «Overbelastning». Dette er også det spørsmålet som får den laveste skår totalt på UiO det vil si 2,9.
– Her må vi også ta noen viktige samtaler slik at vi finner ut hva våre ansatte legger i dette, og undersøke hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Betyr det at vi må organisere arbeidet på en annen måte. Kan det handle om forventninger som må justeres, undrer hun.
At museet skårer lavere på måleparameterne «Usikkerhet i ansettelsesforholdet» tror Tønnessen skyldes at museet har mange deltidsansatte som arbeider med arkeologiske utgravninger i sommerhalvåret.
I hvilken grad det er det er enheter ved museet som trekker snittet opp eller ned, vil hun ikke si noe om.
– Slik jeg husker tallene, er det ikke så store forskjeller. Nå må seksjonene få jobbe litt i fred med resultatene sine, sier hun.
Og arbeidet er allerede godt i gang, ifølge Tønnessen, både hos museumsledelsen og ute i seksjonene.
– Jeg tenker at prosessen som vi nå er inne i med å analysere ARK og involvere alle ansatte i arbeidet med å identifisere bevaringsområder og tiltak til forbedring, er særdeles viktig, sier hun og legger til.
– ARK gir oss en gyllen mulighet til å grave i arbeidsmiljøet. Nå skal vi jobbe mye med dette både sentralt og lokalt.
– Jeg er redd jeg ikke har veldig gode svar
Hvorfor de ansatte ved Naturhistorisk museum jevnt over er litt mer fornøyde med sitt arbeidsmiljø enn snittet for de UiO-ansatte, kan museets direktør Brit Lisa Skjelkvåle foreløbig ikke svare på.
– Det er selvsagt veldig hyggelig at NHM har gode score på ARK-undersøkelsen, og at det er bedre enn sist, men jeg er redd jeg ikke har veldig gode svar på hvorfor NHM gjør det bra. Ett bidrag kan være at vi har fulgt opp resultatene og anbefalingene fra forrige ARK-undersøkelse. For øvrig tror jeg vi gjør mye av det samme som alle andre enheter ved UiO, sier hun og legger til:
– Det er faktisk vanskelig for meg å si akkurat hva vi gjør her på NHM som eventuelt er forskjellig fra andre enheter.
Trolig vil hun når prosessen er kommet litt lengre, kunne si litt mer årsaken til de gode resultatene
– Vi jobber med ARK nå, og vi holder på med å lage bevaringspunkter og forbedringspunkter på de enkelte seksjonene. Men dette er ikke helt klart enda, og selv om jeg har innsyn i hva de forskjellige seksjonene diskuterer, kan jeg ikke begynne å trekke konklusjoner på dette i Uniforum før det er diskutert internt.
Les mer i Uniforum:
* ARK: De ansatte på OD-fakultetet er minst fornøyd
* ARK: – Det er nå moroa begynner
* Arbeidsmiljøet på hele UiO kartlegges for første gang
Logg inn for å kommentere