– Vi må få norske politikere og folk flest til å forstå hva de går glipp av om utstillingsveksthuset ikke blir bygget, uttalte seksjonsleder for Botanisk hage Anneleen Kool til Uniforum i februar.
Utstillingen «Jorda rundt på Tøyen» som åpnet 28. august på Tøyen Hovedgård, vitner om at UiO og Naturhistorisk museum er i gang med nettopp dette. Museet akter slett ikke å gi opp kampen om et nytt utstillingsveksthus.
– Formålet med denne utstillingen er bidra til folkelig engasjement og få politikerne på banen, erklærte museumsdirektør Brit Lisa Skjelkvåle da hun ønsket de frammøtte gjestene velkommen.
Museumsdirektøren beskrev det planlagte veksthuset som et opplevelses- og kunnskapssenter som vil bli en fantastisk ressurs for befolkningen og skolene året rundt.
Skjelkvåle brukte dessuten anledningen til å vise fram et tre som aldri tidligere er blitt vist fram for publikum. Det dreide seg om et ni år gammelt toromirotretre dyrket fram fram fra et frø som Thor Heyerdahl tok med hjem fra Påskeøya på 60-tallet. Frøet ble senere gitt i gave til UiO fra Kontiki-museet.
– Dette er et tre som utdødt i naturen, kunne Skjelkvåle fortelle.
Brit Lisa Skjelkvåle takket for økonomisk støtte til utstillingen fra Tom Wilhelmsens stiftelse og fra Botanisk hages venner.
Da Botanisk hages venner ble stiftet i 1986 var hovedformålet å skaffe et nytt veksthus. Siden den gang har tilbakeslagene vært mange. Det siste kom da veksthuset i 2021, til tross for at alle planer var i boks, ikke kom med på statsbudsjettet for 2022.
– Vi håper at denne utstillingen vil bidra til at veksthuset kommer tilbake på prioriteringslisten og på den politiske dagsorden, erklærte styreleder i Botanisk hages venner Torbjørg Breivik i sin tale på utstillingsåpningen.
Førsteamanuensis Charlotte Sletten Bjorå poengterte hvor viktig det etterlengtede veksthuset er for forskning og formidling.
– En femtedel av alle kjente plantearter er truet minnet hun om.
Blant plantene hun viste fram, var en truet aloe-plante hvor bladene er blodrøde inni.
– Det er så ufattelig mye kult vi gjerne skulle vist fram, erklærte botanikkforskeren.
Hun viste også fram en treskive fra Kanaripalmen som måtte felles da den stanget i taket i Palmehuset i år 2000. Med et nytt veksthus kunne palmen kanskje ha levd i hundre år til.
Kanaripalmen var blitt dyrket fram fra et frø sanket av botanikkprofessor og museumsbestyrer Christen Smith i 1815 . Selv kom Smith aldri hjem fra ekspedisjonen. Han døde av gulfeber i Kongo året etter.
– Vi har allerede brukt 100 millioner på planlegging. Ikke la oss kaste disse pengene ut av vinduet, oppfordret Oslos ordfører Marianne Borgen da det ble hennes tur til å si noen ord.
Borgen trakk fram tap av naturmangfold og klimaendringer som vår tids store utfordringer.
– Behovet for veksthus er ikke blitt mindre etter at vi fikk klimahuset, poengterte ordføreren.
Her trenger vi en regjering som er i front, slo hun fast.
– Det er på tide at sirkustomta får en permanent bruk, istemte Merete Agerbak Jensen fra Oslo Høyre. Hun lovte å gi sin støtte til veksthuset, men kunne ikke love noe på vegne av partiet.
Les mer i Uniforum: * Sirkustomt blir veksthus
– Desto mer vi lærer om naturen og desto flere naturopplevelser vi får, desto mer glad blir vi i den og desto mer engasjerte blir vi når det gjelder å bevare den, poengterte Hallstein Bjercke fra Oslo Venstre.
Han lovte å kjempe for et nytt veksthus både på vegne av seg selv og Venstre.
–UiO og Oslo kan ikke klare dette alene. Vi må få med oss Storting og regjering, understreket venstrepolitikeren, før Svein Stølen, universitetets rektor, foretok den offisielle åpningen av utstillingen.
Et nytt stort blomsterbed med planter som tåler mye tørke, på plassen utenfor Hovedgården , er en del av utstillingen. Bedet er designet i samarbeid med landskapsarkitekturstudenter på Arkitekt- og designhøgskolen.
Inne i utstillingslokalet står en modell av det museet foretrekker å omtale som et opplevelses- og kunnskapssenter i form av et utstillingsveksthus. Modellen er i målestokk 1:100. Totalt utgjør utstillingsveksthuset 5000 kvadratmeter fordelt på tre store kupler med planter fra fem ulike klimasoner.
Regnskogavdelingen blir den største og vil utgjøre nesten 2000 kvadratmeter. Takhøyden i regnskogavdelingen er 26 meter på det høyeste. De andre avdelingene er tåkeskog, middelhavsklima, ørken og arktisk klima.
Rundt modellen står planter fra de forskjellige klimasonene.
Det planlagte veksthuset skal når det står ferdig, gi de besøkende en reise-jorda-rundt-opplevelse. Utstillingen Jorda rundt på Tøyen gir de besøkende en botanisk reise i litt mindre målestokk.
Les mer i Uniforum:
Debatt: Narrespill om Veksthuset gjennom snart hundre år
Debatt: Kristin Halvorsen: Hva er status for veksthusprosjektet
Debatt: Svein Stølen svarer Kristin Halvorsen om veksthuset
Budsjettinnspill 2024: UiO-ledelsen foreslår å droppe prioritert prosjekt
Museumsdirektør: – Det blir ikke veksthus hvis ikke UiO stiller seg tungt bak det
Logg inn for å kommentere