DEBATT: Svein Stølen svarer Kristin Halvorsen om veksthuset

Tidligere styreleder Kristin Halvorsen spurte før påske om et nytt veksthus knyttet til vår egen Botaniske hage (etablert 1812) fortsatt prioriteres av UiO. Det gjør det selvsagt, inntil eventuelle andre vedtak er gjort.

Modell av et nytt veksthus på Tøyen

PRIORITERES: Rektor Svein Stølen lover tidligere styreleder for Naturhistorisk museum, Kristin Halvorsen at nytt veksthus på Tøyen prioriteres så lenge intet annet vedtak er gjort. (Arkivfoto)

Foto: Stein Halvorsen Arkitekter AS
Påsken er en anledning både til avkopling og refleksjon. Jeg brukte årets påske blant annet til et fint og inspirerende besøk ved Royal Botanic Gardens, Kew - etablert i 1759. En fantastisk hage med fabelaktige veksthus. Tidligere styreleder Kristin Halvorsen spurte før påske om et nytt veksthus knyttet til vår egen Botaniske hage (etablert 1812) fortsatt prioriteres av UiO. Det gjør det selvsagt, inntil eventuelle andre vedtak er gjort. Samtidig er de politiske signalene tydelige. På en måte faller universitetsmuseene mellom to stoler - eller departementer. Kunnskapsdepartementet som skal prioritere disse mot annen aktivitet, og Kulturdepartementet som synes å holde mer enn en armlengdes avstand. Det er synd og uklokt. 
 
Det er riktig og viktig at universitetet er med å forvalte vår felles historie og hukommelse. I 2019 - før pandemien la sin klamme hånd over landet - hadde UiOs to museer Kulturhistorisk museum (inkl. Vikingtidsmuseet) og Naturhistorisk museum (inkl. Botanisk hage) begge mer enn 700 000 besøkende. UiO er dermed en av landet viktigste museumsdestinasjoner og en viktig turistattraksjon. Dette er fint, men vi gleder oss over forvaltningsansvaret for noen av de viktigste delene av norsk historie også av helt andre grunner.
 
Samlingene utgjør en vesentlig og viktig del av vår natur- og kulturarv. At kulturarven forvaltes av kunnskapsinstitusjoner sikrer langsiktig vern og pålitelig kunnskap. Botanisk hage er ikke bare en oase av naturmangfold i byen, men også en svært verdifull vitenskapelig samling av levende planter for forskning og ex-situ konservering av truede arter. Dette er samlinger som vokser kontinuerlig og brukes aktivt i forskning og kunnskapsutvikling. Kunnskapspotensialet er enormt og spenner fra epidemiologi til kunsthistorie.
 
Universitetsmuseene tar ikke minst universitetenes formidlingsoppdrag på stort alvor og demokratiserer tilgangen på kunnskap gjennom utstillinger, publikumsprogrammer og gjennom digitalisering. Derfor har UiO utviklet en egen museumspolitikk som skal sikre at vi involverer og utnytter hele universitets bredde i den videre utviklingen av våre museer. 
 
Fjorårets museumsmelding - Musea i samfunnet — tillit, ting og tid - slår fast at museumspolitikken er et uttrykk for hvilke ambisjoner regjeringen har for samfunnsutviklingen i stort. Når museene skal spille en viktige rolle i vår egen tids forståelse av «kven me har vore, kven me er og kven me vil vera», forplikter det oss, men også Regjeringen. Det er en forståelse som ikke minst er viktig når Regjeringen nå skal fortsette arbeidet med styring og finansiering av vår mangfoldige UH-sektor, og med en ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. 
 
NB! 5 mai skal vi endelig gjenåpne Brøggers hus og våre geologiske samlinger - et hus med historie tilbake til 1920 - vi skal åpne en helt fantastisk utstilling som vil bety mye for svært mange. Dette skal trekke enda flere til denne perlen av et museum og hage litt øst i Oslo - på Tøyen. Og regningen på over 400 millioner - den tar vi selv.
 

• Les også innlegget til Kristin Halvorsen: 

Hva er status for Veksthusprosjektet? 

 
Emneord: Naturhistorisk museum, Veksthus på Tøyen Av Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo
Publisert 18. apr. 2022 22:40 - Sist endra 11. mai 2022 15:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere