UiO og UiB får hvert sitt forskningssenter for EØS-rett

Universitetet i Oslo får tildelt 21 millioner kroner til et nytt senter for EØS-rett.  Den samme summen går til Universitetet i Bergen som sparker i gang et annet senter som skal forske på EØS-rett i norsk lov. 

Portrett av en kvinne som står på en takterasse

EØS-RETTEN: — Vi vil styrke den rettsvitenskapelige forskningen og utdanningen slik at innholdet i EØS-retten er godt kjent i forvaltningen og på tvers av ulike rettsområder. Det vil disse to forskningssentrene bidra til, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Foto: Astrid Waller/AID

Etter en søknadsrunde i høst får Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen 21 millioner kroner hver til hvert sitt senter for EØS-rett, går det fram av en pressemelding fra Forskningsrådet. 

Universitetet i Oslo oppretter Research Centre on the European Dimension of Norwegian Law, som skal utvikle kunnskap for bedre integrering av EØS-rett i norsk rett og søke å forstå de underliggende årsakene til feiltolkning av EØS-rett. Professor Ole-Andreas Rognstad skal lede senteret.

SKAL LEDE SENTER: Professor Ole Andreas Rognstad ved Institutt for privatrett skal lede et nyopprettet senter for EØS-rett ved Universitetet i Oslo. (Arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

Universitetet i Bergen setter i gang Centre on the Europeanization of Norwegian Law – Understanding EEA Law as an integral part of Norwegian Law. Senteret skal utvikle ny kunnskap og styrke juridisk forskning på innhold, påvirkning og integrering av EØS-lovgrunnlaget om fri bevegelse både generelt, og med særlig fokus på fri bevegelse av personer på områdene arbeids-, innvandrings- og trygderett. Senteret ledes av professor Christian N.K. Franklin.

Sentrene opprettes med penger fra Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Trygderettslig forskning ble spesielt prioritert i Forskningsrådets utlysning.

— Mangelfull integrering av EØS-retten gjelder på mange forvaltningsmessige områder, men har fått spesielt store konsekvenser på trygdeområdet. Vi vil styrke den rettsvitenskapelige forskningen og utdanningen slik at innholdet i EØS-retten er godt kjent i forvaltningen og på tvers av ulike rettsområder. Det vil disse to forskningssentrene bidra til, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Betydning på mange samfunnsområder

Bakgrunnen for utlysningen er blant annet at juridisk forskning i Norge ikke godt nok har tatt inn over seg hvilken betydning EØS-retten har for norske forhold, og hvordan EØS-rett gjennomføres i norsk rett. Samtidig er utlysningen del av en mer langsiktig satsing på rettsvitenskap der målet er å øke kunnskaps- og kompetansebygging innen EU/EØS-rett og rettsvitenskap generelt i forskningsmiljøene.

— God forståelse av forholdet mellom EØS-rett og norsk rett er svært viktig for å ivareta borgernes rettigheter og sikre at norske interesser kan ivaretas innenfor rammen av EØS-avtalen. De to nye sentrene vil få betydning på mange samfunnsområder, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Emneord: Det juridiske fakultet, Forskning, Forskningspolitikk
Publisert 9. des. 2022 11:22 - Sist endra 9. des. 2022 11:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere