– I disse rommene var alle veggene grå, forteller seniorarkitekt i Eiendomsavdelingen ved UiO Marianne Vedeler Gulliksen. Rommene hun viser fram, er universitetets nye arrangementslokaler i Domus Bibliotheca på Karl Johan.
Da Det juridiske fakultet i 2020 flyttet til nye moderne lokaler i det nye Domus Juridica på Tullinløkka, ble de gamle biblioteklokalene ledige, og det ble bestemt at disse skulle ominnredes til arrangements- og møtelokaler.
Marianne Vedeler Gulliksen har i tillegg til å være prosjektleder for ominnredningen, hatt ansvaret for arkitektur og design.
Hun starter omvisningen i vestibylen hvor bibliotekskranken er blitt bygget om til resepsjon og serveringsområde.
Fargene i rommet er sterke. Plexiglasset bak hyllene i skranken er purpurfargende, og veggene har en gul farge som som Gulliksen omtaler som sienna. Søylerekken har fått gullforgylte kapiteler.
Et stort bilde på veggen har fått ramme i samme purpurfarge som hyllene i resepsjonsskranken.
– Det er et akustisk bilde, designet for å absorbere lyd, opplyser Gulliksen.
Motivet er et nærbilde av noen av de forseggjorte hylsene med hilsninger som kom fra fjern og nær til universitetets hundreårsjubileum i 1911.
Tre nye forsamlingsrom
Lokalene består i tillegg til vestibylen, av tre store rom, et midtrom og et rom under mesaninen i midtrommet, som Gulliksen beskriver som et flerbruksrom.
Marianne Vedeler Gulliksen omtaler det største rommet som midtrommet fordi det ligger midt i bygningen. Dette var opprinnelig et gårdsrom som senere ble bygget om til en sal med glasstak og dekorerte vegger. Gulliksen kaller det en overlyssal.
Rommet ble tidligere brukt som lesesal.
– I motsetning til de øvrige rommene som var grå da oppussingen tok til, ble dette rommet i 2014 tilbakeført til fargesettingen det fikk på 1880-tallet, forteller Gulliksen.
Nå er lesesalplassene byttet ut med stoler Rommet har fått en scene, og i de gamle bokhyllene er det integrert moderne audiovisuelt utstyr. En del av utstyret er forsinket på grunn av krigen i Ukraina, men snart skal alt være på plass.
Ellers er det ikke så store forandringer.
– Alt arbeidet i lokalene er utført i tett dialog med Riksantikvaren, og i dette rommet har vi ikke fått lov til å gjøre så mye, sier Gulliksen.
Akustikken var dårlig
Hun har fått lov til å legge lydabsorberende plater på toppen av bokhyllene. Oppe på mesaninen i enden av rommet vil hun dessuten sette inn møbler som kan bidra til å gi rommet bedre akustikk.
– Akustikken i rommene var dårlig. Vi har brukt mye tid og energi på å finne fram til gode akustiske tiltak i disse lokalene, røper Marianne Vedeler Gulliksen.
De gamle juridiske bøkene i bokhyllene langs langveggene i midtrommet bidrar til å bevare et preg av bibliotek, men disse bøkene har også en akustisk funksjon.
Med unntak av midtrommet som har glasstak, har lokalene fått akustisk murpuss i himlingene, og det ligger lydabsorberende plater på toppen av nesten samtlige hyller. Noen steder er det også plassert akustiske bilder og tapet inne i bokhyllene.
I tillegg til det store midtrommet som skal brukes til ulike typer arrangementer som debatter, møteserier, forestillinger og disputaser, har lokalene ytterligere tre rom som kan brukes til møter og arrangementer, ett purpurfarget rom med store bord til anretning, et med vinduer ut mot Karl Johan og et med vinduer ut mot Frederiks gate.
Det blågrønne rommet
Rommet ut mot Karl Johan har fått en blågrønn farge.
– Her startet vi med jerngult og endte opp med denne fargen som jeg syns er blitt veldig fin, kommenterer prosjektlederen.
Vi har hentet tilbake fargeintensiteten fra 1850-tallet, slår Gulliksen fast.
– Vi har tatt utgangspunkt i fargepaletten til Thorvaldsens Museum, Danmarks første offentlige museum, som stod ferdig i 1848. Målet har vært å finne farger som spiller på lag med de opprinnelige fargene i bygningen og som er harmoniske sammen, forteller hun.
Sofaene i rommet har omtrent samme farge som veggene i rommet ut mot Fredriks gate, rommet Gulliksen omtaler som det ultramarine rommet.
Mange av de moderne møblene i lokalene er ombruk, hentet fra UiOs møbellager eller kjøpt brukt.
Også de hvite 1800-tallsdørene fra korridoren og inn til midtrommet er kjøpt brukt.
– Ombruk har vært et viktig prinsipp i rehabiliteringen og innredningen av lokalene bemerker vår guide.
Det ultramarine rommet har fått frostet glass i de nederste feltene i de store vinduene for å dempe den visuelle og akustiske støyen fra Frederiksgate hvor det til tider er tett trafikk.
Gulliksen vil gjerne vite hva vi synes om fargen i rommet.
– Ultramarin betyr bortenfor havet. Jeg tenker at dette er en farge som taler til ungdommen og en farge som gir energi i en ellers grå og konfliktfylt tid, kommenterer hun.
Det er mye hun gjerne vil vise fram. I noen av hyllene i det purpurfargede rommet mellom det blågrå rommet og midtrommet er det felt inn små dekorasjoner på lydabsorbentene.
– Det er 750 år siden Magnus Lagabøte ga Norge en landslov. Boken som overrekkes er et bilde på Domus Bibliotheca både fra tiden som bibliotek og som UiOs nye arena for formidling og dialog, erklærer Gulliksen.
I en annen hylle er det satt inn et utsnitt med signaturen til sjefsbibliotekaren ved det kongelige bibliotek i København. Han var den som valgte ut dublettene som ble sendt til det nyopprettede universitetet i Christiania, kan Gulliksen fortelle.
Glad for å få lov til å jobbe kreativt
Marianne Vedeler Gulliksen har tidligere jobbet som prosjektleder for flere store renoveringsprosjekter, blant annet i domkirken i Oslo.
Jeg er takknemlig for at UiO denne gangen gav meg mulighet til å være både prosjektleder og arkitekt. Det har vært fint å få lov til å jobbe kreativt igjen, sier hun og røper at hun har vært veldig spent på hvordan lokalene ville fungere med mange mennesker. Ville de akustiske tiltakene være tilstrekkelige?
Da Svein Stølen 21. september foretok den offisielle åpningen av det som på UiOs nettsider omtales som UiOs nye dialog- og formidlingsarena, kunne hun puste lettet ut.
Det fungerte helt utmerket.
• Les mer i Uniforum: * Opna offisielt UiOs nye debattarena i Domus Bibliotheca
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere