Statsbudsjettet: Byggeprosjekter fortsetter med «uforminsket kraft»

Regjeringen finansierer Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet ved UiO. 

VIKINGTID: Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy får midler i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. 


Torsdag la regjeringen fram forslaget til neste års statsbudsjett. De 42,8 milliarder kronene som skal gå til universiteter og høgskoler, innebærer en realvekst på 0,3 prosent. Statsbudsjettet innebærer samtidig en realnedgang i UiOs budsjett. 

– Det jobbes nå med å analysere de ulike kuttene og endringene som er foreslått, og hva det betyr for vår forskning og utdanning, sier rektor Svein Stølen i en pressemelding. 

UiO mottar bevilgninger for å fortsette byggingen av Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet i 2023, med henholdsvis 1,45 milliarder og 525 millioner kroner. 

UiO får også 20 nye studieplasser for nukleær forskning. 

Les også: Finansieringa av Livsvitskapsbygget og Vikingtidsmuseet held fram etter planen

– Lettet

Forskningsrådet fikk ikke dekket engangskuttene som ble gitt tidligere i år, men styreleder Kristin Halvorsen beskriver budsjettet som «svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge». 

– Fleksibiliteten som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023, gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå, og det er en viktig avklaring, sier Halvorsen i en pressemelding. 

Det blir ingen Fripro-tildelinger i 2023, men rådet får anledning til å lyse ut midler neste år, som vil bli utdelt i 2024. 

– Jeg er lettet over at det nå ser ut til at Forskningsrådet kan lyse ut Fripro første halvår i 2023 med tildelinger tidlig i 2024. Dette er viktig for våre fremragende forskningsmiljøer og vil gi muligheter for mange unge forskertalenter, sier Stølen. 

Som forventet for Vikingtidsmuseet

– Det er bra at arbeidet med Vikingtidsmuseet og Livsvitenskapsbygget videreføres med uforminsket kraft, sier Stølen. 

Budsjettet var akkurat som forventet, sier museumsdirektør Håkon Glørstad til Uniforum. 

– Regjeringen signaliserer at den ønsker å opprettholde fremdriften i prosjektet, og har gitt klarsignal for å gjennomføre det. Dette er helt i tråd med det som ble signalisert fra regjeringen før sommerferien: En gjør et kutt, men det kuttet skal ikke stoppe prosjektet som sådan, sier Glørstad. 

Museet hadde opprinnelig en kostnadsramme på 2,4 milliarder kroner, men tidligere i år ble det klart at budsjettet var sprengt med én milliard kroner før byggestart. Kunnskapsdepartementet ga da beskjed om at denne milliarden måtte kuttes – før statsråd Ola Borten Moe i juni lovte en budsjettøkning på 700 millioner kroner. Selv om totalbudsjettet da var økt til 3,1 milliarder kroner, innebar den nye rammen en reduksjon i prosjekts omfang – deriblant med et redusert tilbud for barn og unge. 

NRK skriver at bevilgningen på 525 millioner kroner medfører et millionkutt for museet, men det er ikke slik Glørstad leser budsjettforslaget. De 525 millionene regjeringen bevilger i statsbudsjettet er ment for bruk i 2023, mens den totale kostnadsrammen skal kvalitetssikres senere, men foreløpig ligger fast. I juni ble det gjort alvorlige kutt, sier Glørstad, men han oppfatter altså ikke at regjeringen nå presenterer enda flere kutt. 

– Det vi presenterer er et nedskalert prosjekt, men ikke mer nedskalert enn før sommerferien. 

Kostnadsrammen for det valgte konseptet er nå til ekstern kvalitetssikring, og det gjennomføres også en usikkerhetsanalyse av prosjektet, forteller prorektor Åse Gornitzka til Uniforum. Den nye kostnadsrammen skal, etter at den er kvalitetssikret, legges fram for Stortinget for behandling som egen sak senere i høst.

Les også: Publikumsopplevelsen kan bli betydelig svekket

STØLEN: – Det er bra at arbeidet med Vikingtidsmuseet og Livsvitenskapsbygget videreføres med uforminsket kraft, sier UiO-rektor Svein Stølen. 

– Begraver heltidsstudenten

Regjeringen bevilger 85 millioner kroner mer til studiestøtte for studentene, men forslaget møter hoderisting blant studentrepresentanter. 

– Regjeringen er i ferd med å begrave heltidsstudenten. Dagens studiestøtte er rett og slett ikke til å leve av, sier studentleder Marcus Steen Nitschke i Tekna. 

Prisjustering gjør at studentene får 3600 kroner mer i studiestøtte i det neste studieåret. NSO skriver at regjeringens valgløfter om å øke kjøpekraften til norske studenter, ikke innfris: «Forslaget gir studenter 328 kr mer i måneden, noe som i realiteten gjør at studenter ikke får mer å rutte med i året som kommer.»
– For oss studenter er det ikke mange lyspunkter i dette budsjettet. Vi må det neste året bruke mer tid på å fylle lommeboka for å betale faste utgifter. Det går utover tida vi har til å studere, sier NSO-leder Maika Marie Godal Dam. 

Også ved UiO er det bekymring for studentene. 

– Vi vet at mange studenter strever med å få endene til å møtes, og vi er bekymret for deres økonomiske situasjon. Dette budsjettet adresserer dessverre ikke disse bekymringene i tilstrekkelig grad, sier Gornitzka. 

Bevegelse fra gratis-prinsippet

Regjeringen har besluttet at det ikke lenger skal være gratis for studenter fra utenfor EØS å studere i Norge. 

Universitetet i Oslo støtter gratisprinsippet, også for utenlandske studenter, forteller prorektor Gornitzka. NSO-leder Dam er bekymret. 

– Forslaget bryter med et helt fundamentalt prinsipp i norsk utdanningspolitikk, at all utdanning skal være gratis. Et prinsipp gjelder for alle, ikke for noen. Vi mener dette er første steg på veien mot å innføre skolepenger i Norge, sier Dam. 

At høyere utdanning fremdeles skal være gratis for norske studenter og øvrige EØS-borgere «er et prinsipp som det ikke er aktuelt å rokke ved», sier Borten Moe i en pressemelding. 

For norske studenter i utlandet blir det også mindre å rutte med framover. I dag kan bachelorstudenter få 36.000 kroner i stipend til skolepenger og Ph.D-kandidater i overkant av 50.000. Nå reduseres dette til 29.000 kroner, uavhengig av grad, ifølge Ansa. 

– Innsparingen av tiltaket er liten i statsbudsjettet, men tapet er stort for den enkelte student, sier Ansa-president Anna Handal Hellesnes.

Et annet punkt i budsjetter er at studentskipnadene får nesten 50 prosent mer penger for hver studentbolig som bygges. 

Les også: De minst populære UiO-studiene: – Må bedre rekrutteringen
 

Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 6. okt. 2022 14:21 - Sist endra 7. okt. 2022 09:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere