De minst populære UiO-studiene: – Må bedre rekrutteringen

Språkfagene dominerer bunnen av søkerlista. – Det trengs en økt oppmerksomhet, mener HF-dekanen. 

Flere personer på Frederikkeplassen

SPRÅKFAGENE TAPER TERRENG:HFdekan Frode Helland vil ha større oppmerksomhet om språkfagene de neste fire årene. Bildet viser studenter på Frederikkeplassen på Blindern høsten 2020. (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

Profesjonsstudiet i psykologi var emnet som desidert flest søkere hadde som førstevalg, dersom man måler mot antall tilgjengelige studieplasser, med 13,3. Ikke langt etter fulgte kriminologi, ifølge Samordna opptaks søkertall for 2022. 

Men for fem studier var det bare 70 prosent av de planlagte studieplassene hvor søkere hadde satt studiet som førstevalg. 

Nordisk: språk, litteratur, retorikk var et av fem studier hvor det kun var 0,7 førstevalgssøkere per planlagte studieplass. Emnet hadde 62 planlagte plasser, men kun 41 søkere med studiet som førstevalg. På samme nivå finner man også lektor, 8-13. trinn, realfag, hvor det var 49 førstevalgssøkere for 70 planlagte studieplasser. Geofysikk og klima, bachelor i spansk og Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi var de øvrige emnene med så få søkere per studieplass. 

Mange språk i bunnen av lista

Aller minst populært er imidlertid emnet polsk, tsjekkisk, bosnisk/kroatisk/serbisk. Kun seks av de ti planlagte studieplassene hadde en førstevalgssøker. 

Emnet var det med færrest søkere totalt og er det nest minste universitetet tilbyr, med sine ti planlagte plasser. Språkstudiet er, sammen med Midtøsten-studier med tyrkisk, det eneste med færre enn 30 planlagte studieplasser som ikke klarte å fylle opp med førstevalgssøkere. 

Totalt 11 av UiOs 105 studieprogrammer hadde færre førstevalgssøkere enn tilgjengelige studieplasser. Resten hadde én-til-én-forhold eller høyere. 

Det største studiet med færre førstevalgssøkere var realfag. Der var det 116 søkere på 131 studieplasser. 

Det er mange språkstudier på bunnen av lista. Bachelorstudier i fransk, tysk og midtøsten-studier med persisk ligger alle på én førstevalgssøker per studieplass, mens italiensk og engelsk kommer marginalt bedre ut. 

Ønsker seg nasjonalt løft

– Vi må ha større oppmerksomhet på språkfagene de neste fire årene, sier dekan Frode Helland på Det humanistiske fakultet, som har ansvaret for språkstudiene. 

–  Vi må prøve å få en bedre rekruttering av studenter til språkfagene. Det er ikke bare vi som får et problem hvis språkfagene lider. Det er viktig for nasjonen. Vi trenger folk med god fremmedspråkkompetanse i et lite land med åpen økonomi. Men dette er et internasjonalt fenomen. Det er ikke en enkel sak å snu. 

For den kompliserte snuoperasjonen peker Helland på det store arbeidet som for noen år siden ble gjort for å bedre rekrutteringen til realfagene. 

– Jeg skulle ønske vi kunne få til et større nasjonalt løft for fremmedspråkene. Det gjelder i og for seg også nordisk-faget. Det er færre som studerer norsk språk også enn det var for 10-20 år siden. 

– Skal bli bedre på det

Dekanen synes ikke det er lett å peke på noen bakenforliggende årsak. 

– Dersom det var lett å besvare ville det vært lett å løse, sier han, men presenterer selvsagt en hypotese. 

– Et fremmedspråk som ikke lenger er ansett som et fremmedspråk er engelsk. Det er veldig populært. Så kan det hende at det har spredt seg en misforståelse om at man i dagens verden kan klare seg med engelsk. 

Så peker Helland på det han kaller et paradoks. 

– Dette er kompetanse som trengs i samfunnet, og kandidatene får jobber. Vi har samarbeid med NHO om tyskfaget fordi næringslivet ser at de trenger tyskkompetanse. Men studentene ser ikke ut til å være enige eller å ha sett det. 

– Tenker folk at språkstudier bare egner seg for ferier, eller dersom man skal oversette litteratur? Ser de ikke koblingen til næringslivet?

– Det kan hende. Men hvis man skal lykkes også i andre land, må man vite mer enn akkurat nok til å bestille mat. 

– Har man gjort nok for å synliggjøre bredden av muligheter?

– Nei, der tror jeg vi har vært altfor dårlige. Vi skal bli bedre på det. Det er en oppgave som burde være høyt prioritert. 

Ingen studier ble nedskalert

– UiO er et av landets mest populære studiesteder og har fortsatt høy søking til sine studieprogram. UiO er et breddeuniversitet, og det er ønskelig å også opprettholde studietilbud som ikke nødvendigvis tiltrekker seg like stort antall søkere, sier studiedirektør Hanna Ekeli til Uniforum. 

Selv om ikke alle studier hadde nok førstevalgssøkere, hadde alle emnene ved UiO flere søkere enn studieplasser. 

– Ingen studier ble nedskalert eller avlyst ved UiO etter opptaket 2022. UiO har ikke studier på «restetorget», men bruker den ledige kapasiteten på enkelte studier til å tilby enkeltemner både høst og vår, sier Ekeli. 

Eventuelle endringer av studieprogrammer, sett opp mot søkertall, er det fakultetene som vurderer. 

Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 26. sep. 2022 04:30 - Sist endra 26. sep. 2022 12:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere