Svein Stølen: – Jeg skjønner ikke hva regjeringen vil

– I en tid hvor alle andre satser på kunnskap går den norske regjeringen ut og konkluderer med at det er her det er klokest å kutte. Støre bør på banen og redegjøre for hva som er hans tanke med dette, sier Svein Stølen.

AKADEMISK FRIHET: : - Den mest effektive måten å temme et universitet på er å kutte i bevilgningene, sier Svein Stølen. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

– Dette innebærer en stopp for svært mange unge forskerkarrierer og en betydelig svekkelse av verdensledende forskning. Det er det viktigste budskapet akkurat nå, sier Stølen.

Intervjuet Universitetsavisa hadde avtalt med Svein Stølen var tenkt å handle om hvilke ambisjoner han har på vegne av universitetet sitt. UiO-rektoren hadde planlagt å bruke tida som kommer til blant annet å realisere Oslo Science City, Circle U. og mye annet.

Men den slags blir det lite tid til i tida som kommer.

– Mine krefter kommer i stor grad til å gå et helt annet sted dersom dette blir stående.

Har de en plan?

Torsdag i forrige uke kom nyheten om at regjeringen kaster Forskningsrådets hovedstyre, og krever full, umiddelbar budsjettdisiplin. Mandag denne uka la rådets direktør Mari Sundli Tveit fram en foreløpig kuttliste for interimsstyret som Ola Borten Moe har fått oppnevnt.

– Det har gått noen dager siden nyheten kom, og i dag presenteres kuttlista for det nye styret. Hva tenker du nå?

– Jeg skjønner ikke hva regjeringen vil. Jeg forstår ikke hvilken plan de har for forskning og høyere utdanning. Hvilke tanker gjør de seg forskningens rolle i forhold til et kunnskapsbasert næringsliv.

UiO-rektoren slår fast at Jonas Gahr Støres regjering går helt feil vei.

 I en tid hvor alle andre satser på kunnskap går den norske regjeringen ut og konkluderer med at det er her det er klokest å kutte. Støre bør på banen og redegjøre for hva som er hans tanke med dette.

Hvileskjæret en bagatell

I et intervju før helga anslo NTNUs prorektor Tor Grande et kutt på opp mot 200 millioner kroner som følge av reduserte bevilgninger fra Forskningsrådet. Det er for tidlig å komme med konkrete tall for UiOs del, men Stølen legger ikke skjul på at kuttene blir store.

– Mange steder har vi 50-60 prosent eksternt finansiering av forskningen, dette betyr at vi bygger ned mange verdensledende forskningsmiljøer, når vi utsettes for en slik fullstendig mangel på forutsigbarhet. Vi trenger en stat som skjønner forskning, og som skjønner at vi behøver langsiktighet. Som forstår hvilken rolle forskning og kunnskap har for samfunnets utvikling.

Tidligere kunnskapsminister Øyvind Djupedals herostratisk berømte «hvileskjær» bli en bagatell dersom dette blir stående, advarer UiO-rektoren.

– Dette handler ikke om universiteter og høgskoler. Dette handler om hva Norge er som kunnskapsnasjon, sier Stølen, og minner om forskningens betydning under pandemien.

– Uten den ville antall døde bli langt høyere. Får vi en ny pandemi hvor andre mekanismer er operative, risikerer vi å bli sittende uten nødvendig kunnskap. At regjeringen velger akkurat dette tidspunktet til å foreta disse nedskjæringene, er ekstra overraskende.

– Vi må få Ap til å snu

– Så hva kan du og dine rektorkolleger gjøre med saken?

– Det er å få opposisjonen til å forstå hva som skjer, og få Arbeiderpartiet til å snu.

– Har du og andre universitetsrektorer gjort en for dårlig jobb i å redegjøre for forskningens betydning i samfunnet i stort?

– Det kan man aldri se bort ifra, men jeg vil bemerke at de holdningene regjeringen legger for dagen ikke deles av andre deler av det politiske miljøet, og heller ikke fra EUs side. Tilliten til forskning har videre økt i befolkningen under pandemien. Folk flest har sett hva forskning og kunnskap betyr for samfunnets beredskap.

– Hvordan står det til med universitetenes frihet som institusjoner? I hvilken grad sitter du med en opplevelse av at regjeringsskiftet og ny fagstatsråd har innebåret sterkere styring med universitetenes virksomhet?

– Den mest effektive måten å temme et universitet på er å kutte i bevilgningene. Så har den nye statsråden, og regjeringen, detaljerte tanker om hvor campuser skal ligge, om politiske bestemmelser om hva som skal kreves for å bli universitet.

Stølen var til stede da Kierulf-utvalget framla sin rapport om akademisk ytringsfrihet. Der var også minister Ola Borten Moe og snakket varmt om akademikernes rett til å ytre seg helt fritt. Men Stølen mente hele tida at å fokusere på akademisk ytringsfrihet blir et sidespor.

– Det er mye viktigere å snakke om akademisk frihet. Den innskrenkes når det legges politiske føringer på bevilgninger til forskning. Om du kutter i forskningen er ikke forskerens rett til å ytre seg så veldig mye verdt.

– Kan bli heftende ved Støres ettermæle

– Noen mener å se Senterpartiets ønske om desentralisert høyere utdanning i virksomhet her – de større universitetene legges begrensninger på samtidig som man vil gjøre det enklere å politisk oppnevne universiteter uti distriktene: Hva tenker du om en slik tilnærming?

– Dette handler ikke om Senterpartiet isolert, men om regjeringen som sådan, sier Svein Stølen.

UiO-rektoren savner Arbeiderpartiets tydelige tilstedeværelse på banen.

– Dette er et svært kritisk tidspunkt. Igjen – vi kommer til å miste mange unge talenter fordi de ikke finner noen inngang til å starte en forskerkarriere, om dette blir stående. Vi kommer videre til å tape i konkurransen om å hente midler i EU. Det er katastrofalt. Dette vil kunne bli heftende ved Jonas Gahr Støres ettermæle.

Emneord: forskningsrådet, Økonomi, Forskningspolitikk Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 17. mai 2022 22:43 - Sist endra 14. juni 2022 10:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere