Dennis P. Sullivan får Abelprisen 2022

Dennis P. Sullivan (81)  fra USA er tildelt Abelprisen i matematikk for 2022.  Det kunngjorde preses Lise Øverås i Det Norske Videnskaps-Akademi nå klokken 12.00.

FÅR ABELPRISEN: Amerikaneren Dennis P. Sullivan (81) får tildelt Abelprisen for 2022. 

Foto: John Griffin/Stony Brook University/ Abel Prize

Det Norske Videnskaps-Akademi tildeler Abelprisen for 2022 til Dennis Parnell Sullivan ved Stony Brook University, USA, og the Graduate School and University Center of the City University of New York, USA, «for hans banebrytende bidrag til topologien i bredeste forstand, og særlig dens algebraiske, geometriske og dynamiske aspekter», skriver Abelkomiteen i en pressemelding.

Om Abelprisen:

• Abelprisen vil bli overrakt Dennis Parnell Sullivan under tildelingsseremonien i Oslo 24. mai 2022

• Abelprisen finansieres av den norske regjeringen og er på 7,5 millioner kroner

• Prisen tildeles av Det Norske Videnskaps-Akademi

• Valget av prisvinneren er basert på tilrådingen fra Abelkomiteen, som er sammensatt av fem internasjonalt anerkjente matematikere

Topologien oppsto på slutten av det 19. århundre som en ny og kvalitativ tilnærming til geometri. Feltet undersøker egenskapene til objekter som ikke endrer seg når de blir deformert. For en topolog er dermed en sirkel og en firkant det samme, men overflaten på en kule og overflaten på en smultring er forskjellige. Topologien har vært av uvurderlig betydning både innen matematikken og utenfor, og har fått bred anvendelse innen så ulike felt som fysikk, økonomi og datavitenskap.

Som en sann virtuos

 – Dennis P. Sullivan har gjentatte ganger endret topologiens landskap ved å innføre nye begreper, bevise sentrale teoremer, gi svar på gamle formodninger og formulere nye problemer som har drevet feltet videre fremover, sier Abelkomiteens leder Hans Munthe-Kaas i pressemeldingen. 

Han legger til: – Sullivan har beveget seg fra område til område, tilsynelatende uanstrengt, ved hjelp av algebraiske, analytiske og geometriske ideer, som en sann virtuos.

Sullivan er kjent som et karismatisk og livlig medlem av matematikersamfunnet, og har oppdaget dype forbindelser mellom en imponerende rekke av matematikkens områder. Sullivan har vært tilknyttet en rekke universiteter, og under sitt opphold i Frankrike gjorde han et av sine viktigste gjennombrudd: En ny måte å forstå rasjonal homotopiteori, et underfelt av algebraisk topologi.

Sullivan er født i Port Huron, Michigan, 12. februar 1941, men familien flyttet til Houston i Texas mens han var en liten gutt. Her begynte han å studerte kjemi ved Rice University, men byttet snart over til matematikk. Han tok eksamen i 1963.

Mens han var student ved Princeton University, arbeidet Sullivan med klassifisering av mangfoldigheter, som er et av de grunnleggende emnene innen topologi. Han bygde her på arbeidet til Sergei Novikov og William Browder, som var hans veileder for doktoravhandlingen. I sin ph.d-avhandling Triangulating Homotopy Equivalences i 1966 utviklet han teknikker og beviste innsikter som bidro til å revolusjonere feltet. Året etter skrev han en artikkel om Hauptvermutung, en viktig formodning innen geometrisk topologi, og for denne ble han i 1971 belønnet med Oswald Veblen-prisen i geometri fra American Mathematical Society. Dette var den første av mange priser han etter hvert skulle få tildelt i sin karriere,  går det frem av pressemeldingen. 

Publiserte MIT-notatene

Etter å ha tatt doktorgraden, var Sullivan stipendiat ved universitetene i Warwick, England, (1966-67), Berkeley (1967-69) og Massachusetts Institute of Technology (MIT) (1969-73), der han var Sloan-stipendiat. I løpet av denne tiden forandret han gradvis hvordan matematikere tenkte om algebraisk og geometrisk topologi, introduserte nye ideer og bygde opp et nytt vokabular. I 1970 skrev han et sett med upubliserte notater som ble bredt sirkulert og ansett som svært innflytelsesrike, med direkte betydning for klassifiseringen av glatte mangfoldigheter og sentrale problemer i algebraisk topologi. Langtidsvirkningen av disse ideene var så stor at de såkalte MIT-notatene til slutt ble publisert i 2006.

Kaosteori

Sullivan begynte å arbeide med problemer innen dynamiske systemer i slutten av 1970-årene, da han studerte punkter som beveger seg i det komplekse tallplanet, et felt som vanligvis anses å ligge langt fra algebraisk topologi. Datamaskinenes evne til å iterere funksjoner utover det som var menneskelig mulig, hadde skapt en eksplosjon av interesse for dette feltet, populært kjent som «kaosteori», siden mange av de dynamiske systemene utviste en kaotisk oppførsel.

I 1999 oppdaget Sullivan og Moira Chas en ny invariant av en mangfoldighet basert på løkker, og skapte feltet strengtopologi, et område som har vokst raskt de senere årene.

Han endret feltet

Blant Sullivans betydelige resultater innen topologi er hans bevis for Adams-formodningen, og i dynamiske systemer beviste han at rasjonale avbildninger ikke har vandrende domener, og løste dermed en 60 år gammel formodning. Hans utholdende søken etter grunnleggende forståelse og hans evne til å se sammenhenger mellom forskjellige områder av matematikken og bygge broer mellom dem, har endret dette feltet for alltid.

Dennis P. Sullivan er blitt hedret med mange priser, blant annet Steele-prisen, Wolf-prisen i matematikk for 2010 og Balzan-prisen for matematikk for 2014. Han er også medlem av American Mathematical Society.

Les mer på nettsidene til Abelprisen hos Det Norske Videnskaps-Akademi. 

 

Emneord: Abelprisen, Videnskaps-Akademiet, Matematikk
Publisert 23. mars 2022 12:00 - Sist endra 23. mars 2022 12:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere