UiO-forskere om koronaåret 2020: – Studentenes kriserespons var å mestre situasjonen

UiOs studentundersøkelse, lagt frem denne uken, viser at studentene trosset økt stress og dårligere arbeidsforhold under den første nedstengingen. 

MESTRET: Studentene ved UiO la ned like mye tid og innsats som før under nedstengingen våren 2020. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

– I sum så har UiO-studentene håndtert pandemien og studiene sine på en adekvat måte. Det er positivt. Mange har stått på. Det har selvsagt vært økt stress, som kan slå ut noe på studentenes helsetilstand, men til tross for det har de studert og greid å opprettholde tilnærmet normal studieprogresjon, sier professor Sten Ludvigsen ved Institutt for pedagogikk ved UiO. 

Studien er utformet sammen med professor Helge Ivar Strømsø fra samme institutt, og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institut. Studien tar for seg studentenes opplevelse av den første nedstengingen, våren 2020. 

IKKE STOR PÅVIRKNING PÅ PSYKISK HELSE: – For de aller fleste av de 9.000 studentene i utvalget kan vi ikke si at pandemien har påvirket psykisk helse negativt, sier  professor Sten Ludvigsen ved Institutt for pedagogikk ved UiO. (Arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

– UiO-studentene har hatt en høy grad av faglig motivasjon gjennom pandemien. Det er et veldig positivt funn at studentene har greid seg så godt gjennom hele den våren, sier Ludvigsen. 

Undersøkelser fra våren 2021, som ennå ikke er grundig gjennomgått, antyder samme tendens. Fostervold, Strømsø og Ludvigsen har utviket en modell hvor stress, bosituasjon og faglig motivasjon settes i forhold til blant annet prokrastinering og effektiv tidsbruk på studiene. 

Stress hadde liten effekt på prestasjonene

– Stress har betydning for hvor mye tid en bruker på selvstudier. Jo mer stresset en er, jo flere timer bruker en på de studiene. Så ser vi at økt stress kan føre til mer prokrastinering. En del studenter vil oppleve at de blir såpass stresset at de utsetter ting, i stedet for å gå videre med studiene, sier Strømsø. 

Større misnøye med arbeidsforholdene fra studentenes hybler og andre hjemmekontor har bidratt til å senke motivasjonen noe, og øke stresset hos studenter.

IKKE STOR ENDRING: Endringer i helsesituasjon fra før pandemien er ikke så store som en kunne vente, sier professor Helge Strømsø. (Foto/UiO))

– Til tross for at scorene er noe lavere på stress og helse-variablene, så har studentene lagt ned like mye konsentrert studietid som tidligere. Det synes vi er interessant. De har mestret det økte stresset på en god måte, og klart seg godt studiemessig gjennom pandemien. Det er verdt å fremheve, for det er mange enkelthistorier om det motsatte, spesielt i mediene, sier Ludvigsen. 

De peker på at flere forskere har funnet en økende ensomhet i «vår tid», tross at den sosiale kontakten er større enn før. 

– Vi ser en viss endring på helsesituasjon fra før pandemien, men den er ikke så stor som en kunne vente. Om en ser på Shot-undersøkelsen fra 2010 og til nå, viser den negativ utvikling av studenters psykiske helse. Hvorvidt pandemien har forsterket det i vesentlig grad er vi mer usikre på, sier Strømsø. 

– For de aller fleste av de 9.000 studentene i utvalget kan vi ikke si at pandemien har påvirket psykisk helse negativt, sier Ludvigsen. 

Krisehåndtering

– At den negative effekten av stress på prestasjoner ikke er større, kan det skyldes at det i pandemien kanskje var færre arenaer man skulle prestere på?

– Det kan vi ikke si noe om. Det er rimelig å resonnere at studentenes respons på pandemien var å legge minst like mye arbeid i studiene som før. Det er en positiv nyhet, for man kunne tenke seg at det gikk en annen retning, at man la mindre arbeid i studier og mer tid i sosiale medier. Men det er lagt inn like mye tid og innsats som før. 

– Kan studentenes studieinnsats sees som en kriserespons, et ønske om å «bekjempe» krisen på den arenaen man har?

– Det er all grunn til å hevde at studentenes kriserespons, allment sett, var å mestre situasjonen, svarer Ludvigsen. 

Det kommer tydelig frem i datasettet generelt, men også i de kvalitative dataene. 

– Studentene har en ide om at de selv har ressurser til å håndtere den type utfordring. De kan oppleve det som at stresset øker, men de mestrer situasjonen. Det kan være en positiv livserfaring for studentene at de har stått gjennom en slik krise og håndtert det godt. Livet har vært kjedeligere, noe mer ensomt, men de håndterer det, sier Ludvigsen. 

SoMe-problemer ikke økt

– Vi ble noe overrasket over at studenter ikke rapporterer flere forstyrrelser fra medier og sosiale medier enn de faktisk gjør. Det er et viktig forhold. Det kan se ut som at studentene er i stand til å regulere studietid og mediebruk bedre enn det ofte blir fremstilt som, sier Ludvigsen. 

Her har de imidlertid ikke data som sammenligner med oppfattet størrelse av «sosiale medier-problemet» før pandemien. 
– Kan det være at forstyrrelser fra sosiale medier er et stort problem som ikke er blitt større under pandemien?

– Det er en rimelig konklusjon. Det er en tendens til at det oppleves som noe mer forstyrrende, men den tendensen er svak. Om en går inn i forelesningssal og stiller seg bakerst så vil en se at mye på skjermene ofte ikke er relatert til fag. Medier og sosiale medier er forstyrrende i undervisningssituasjonen, pandemi eller ei, sier Strømsø. 

Ludvigsen beskriver at det ikke er et problem som har økt. I starten av mars var det en voldsom oppgang i bruk av tradisjonelle medier, for å oppdatere seg på pandemiens utvikling, men denne effekten avtok ganske raskt. 

Ingen gevinst fra mengden undervisning?

Antallet undervisningstimer studentene fikk i løpet av campusnedstengingen i våren 2020, av den digitale sorten, ble ikke funnet å ha særlig betydning for studieprestasjonene. 

– Det er litt overraskende. Vi ser i mange andre studier at antall undervisningstimer er en viktig faktor for studieresultater. Men antall undervisningstimer har en viss betydning i å bidra til å redusere prokrastineringen, sier Strømsø. 

– Om en deltar mye i undervisningen vil det bli en støtte, men vi er overrasket over at det ikke slo inn mer. Vi kan ikke si helt sikkert hva det betyr, sier Ludvigsen. 

– Mange studenter vil nok oppleve det som mer disiplinerende når de går på campus og følger undervisningen der. Når medstudentene går på seminarer og forelesninger så gjør de det også, mens når de sitter hjemme foran pulten vil fristelsen til å gjøre andre ting være større. For noen studenter vil den situasjonen være uheldig. For flertallet så er det ikke så stor forskjell, sier Strømsø. 

Lite oppmerksomhet på gruppe-variasjon

UiO-forskernes studie går ikke så nøye inn på hvordan nedstengingen virket for ulike grupper. Studien undersøkte heller ikke studentenes helseforutsetninger før korona. Det den imidlertid fant, var at det var liten forskjell mellom bachelor- og masterstudenter. Det var heller ikke vesensforskjell mellom fakulteter eller kjønn. 

– Stresset økte nok noe mer for bachelorstudentene. Vi har et stort utvalg, så alt blir signifikant. Men vår hypotese ville vært større forskjeller enn det vi fant, så det er veldig små forskjeller. 

Emneord: Koronavirus, Studentforhold Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 3. des. 2021 08:57 - Sist endra 6. des. 2021 00:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere