UiO blir på Facebook, men tar ny risikovurdering: – Verdien av å være der er fremdeles større

Tross ulempene universitetet ser ved Facebook-bruken, er den «berettigede interessen» for stor til å følge i andre offentlige virksomheters fotspor og slutte med Facebook. 
 

UiOs kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné sier at UiO vektlegger verdien av tilstedeværelse tyngre enn ulempene ved Facebook-bruk. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Facebook har vært i hardt vær i det siste, med pågående varslersak, tekniske feil og stadig sterkere politisk motstand. 

I september varslet Datatilsynet at de dropper Facebook fordi tilstedeværelse på plattformen gjør at de ikke får ivaretatt personvern på en god nok måte. De oppfatter avtalen mellom dem og Facebook som mangelfull. Siden har også Teknologirådet og Utlendingsdirektoratet (UDI) varslet nedleggelse av sine Facebook-sider. Universitetet i Oslo kommer til å fortsette bruken. 

Da Kommunikasjonsforeningen i slutten av september inviterte Rossiné til panelsamtale, trakk hun fram universitetets «berettigede interesse» for å delta i den digitale offentligheten, og fremla at dette veier opp for ulempene ved å være på Facebook. 

– Det er veldig forskjell på offentlige aktører – det er ulike roller og kontakt med ulike målgrupper. Et universitet har formidling som kjerneoppgave og naturlig nok et publikum.  Det må foretas en interesseavveiing. I vår vurdering har vi først og fremst vektlagt den berettigede interessen av å være tilstede tyngre enn det disse aktørene har gjort, sier UiOs kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné i en epost til Uniforum. .

– Vi har vektlagt den «berettigede interessen» av å kunne kommunisere og være tilgjengelige for målgruppene der de er, som tyngre enn hva Datatilsynet har gjort, og dette er noe vi må se nærmere på i forbindelse med en ny gjennomgang, sier Rossiné. 

Hun mener Datatilsynets risikovurdering har kommet mange aktører til gode, deriblant UiO, og sier UiO skal se på risikovurderingen framover. 

NRK meldte forrige uke at 21 offentlige etater skal risikovurdere sin Facebook-bruk, og UiOs gjennomgang vil ligne disse. 

Verdien er større

– UiO er i sosiale medier fordi formidling er viktig for oss og fordi våre målgrupper befinner seg i denne digitale virkeligheten, sier Rossiné til Uniforum. 

– Tilstedeværelse på sosiale plattformer er derfor viktig for UiO, på lik linje med andre offentlige og private aktører i et digitalt samfunn. Samtidig er det opplagte utfordringer knyttet til både personvern og andre mer etiske forhold, fortsetter Rossiné. 

UiO har vurdert følgende tre krav til lovlighet i sin vurdering: 1) om avtalen om felles behandleransvar oppfyller lovkravene, 2) om de har behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger i forbindelse med sideinnsikt og 3) om de kan oppfylle informasjonsplikten.

– Vurderingen av, og de fortløpende konklusjonene av disse sentrale kravene til sammen, tilsier at vi kan ha en side på FB, forteller Rossiné. 

– Vi aksepterer avtalen med FB fordi vi mener verdien av å være der er større – per nå. 

– Vurdert at vårt ansvar går kortere

Rossiné forklarer at UiO har satt noen begrensninger for bruk, blant annet ved at de ikke kan spore videre digital adferd fra sine sosiale medier-brukere til nettsidene og tilbake igjen. 

– Hvordan kontrollerer UiO Facebooks bruk av deres følgeres data?
– Vi har vurdert at vårt ansvar går kortere enn det Datatilsynet gjør. Det være seg at det stopper når Facebook tar i bruk dataene til sine formål. Brukerne har akseptert at det skjer en datainnsamling når de benytter Facebook, og de har akseptert deres betingelser.

UiO har personer som følger kontoene tett store deler av døgnet, svarer på spørsmål og fjerner sensitive innlegg. Om nødvendig kontakter de juridisk eller annen ekspertise. Universitetet opplyser også om hvilke data som samles inn på sine Facebook-sider gjennom en personvernerklæring som ligger godt synlig på Facebook-siden. 

Datatilsynet: – Bra at de har vurdert

Kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i Datatilsynet sier dette om UiOs vurdering: 
– Det er bra at UiO har gjort en risikovurdering. Når ulike vurderinger gjøres, må personvern ofte balanseres mot interesser av vidt ulik karakter. Risiko må for eksempel veies opp mot formål og interesser for bruk av siden, hvilken informasjon som gis og samles inn og hvilken funksjon og rolle virksomheten har. Det er UiO selv som er ansvarlig for å veie disse interessene opp mot hverandre, skriver Dahl i en epost til Uniforum. 

– Virksomheter som har egne Facebook-sider, har også et behandlingsansvar. Alle som har Facebook-sider, bidrar til å tilrettelegge for en rekke behandlinger av personopplysninger om brukere på plattformen og er derfor medansvarlig for en del av denne behandlingen, skriver Dahl. 

Overlate Facebook til aktører med andre hensikter?

UiO fikk prisen for årets strategi ved Social Media Awards i år, og sosiale medier er åpenbart en stor del av universitetets kommunikasjonsstrategi. 

– Det er opplagte utfordringer med personvern, men også mer etiske forhold som er vel så problematiske, sier Rossiné, og ramser opp blant annet ekkokamre, unges psykiske helse, desinformasjon og skatt. 

Hun påpeker at Facebook sporer alt UiO og andre gjør, og overtar rettigheter til tekster, bilder og videoer som legges ut. 

»Skal vi overlate denne arenaen til aktører som har andre hensikter enn oss? Hvis vi ikke skulle være der, vil det bare være private konkurrenter som treffer målgruppen», sa Rossiné under pandeldebatten i september. 

Hun utdyper til Uniforum: 

– I debatten stilte jeg spørsmål ved om vi skulle overlate denne digitale offentligheten, det være seg sosiale medier generelt, til kommersielle aktører innen utdanning. Når det gjelder formidling er det også andre dilemmaer: skal vi påvirke denne arenaen med godt innhold eller skal vi la aktører med andre interesser dominere? Ved å være tilstede med innhold av høy kvalitet og troverdighet kan vi være en motstemme til falske nyheter, sier Rossiné. 

– Underminerer samfunnsdebatten

Tore Tennøe er direktør i Teknologirådet, som nylig bestemte seg for å forlate Facebook. 

– Konsekvensutredninga som Datatilsynet har gjort, viser at Facebook stryker på alle punkter, sier Tennøe. 

Han kommenterer utspillet om at UiO kan bidra til å motvirke «mørke krefter» slik. 

– Jeg er enig i at det er viktig å være til stede med gode argumenter. Samtidig er det et dilemma at Facebook som plattform slett ikke er nøytral. Selskapet har endret algoritmene for å få større «engasjement». Dette gir også mer misinformasjon og polariserende innhold, og det vet de godt. Det er en plattform som både fremmer og underminerer den gode samfunnsdebatten. 

– Er det naivt å tro at en kan være en positiv aktør i Facebook-systemet, og bedre Facebook med et godt budskap?

–  Om UiO skal være en forskningsbasert stemme, må institusjonen likevel spille på lag med algoritmene for å få spredning. Facebook premierer bevisst en splittende og provoserende diskusjonsform, og plattformen åpner i liten grad for innsyn i forskning på hvordan den opererer, sier Tennøe. 

– Motarbeider uavhengige forskere

– Teknologirådet har valgt å forlate Facebook. Dere er forberedt på mindre rekkevidde?
– Ja, det må vi være forberedt på. En Facebook-side betales i realiteten med data om våre følgere. Det er ikke riktig måte å gjøre det på for vår del. Vi vet at data brukes til å bygge profiler som brukes til påvirkning og manipulering. Vi får ikke vite hvor eller hvordan dataene behandles, eller hvor mange tusen tredjeparter profilene deles med. At vi som offentlig organ er prisgitt Facebook på denne måten er problematisk, sier Tennøe, som påpeker at det er andre kanaler å bruke for å nå fram til målgrupper. 

Nyhetsbyrået Ap meldte i august at Facebook hadde stengt ute forskere fra New York University som drev en studie på desinformasjon gjennom politisk reklame på plattformen.  

– Den siste tiden har vi sett at Facebook både holder tilbake egen forskning og motarbeider uavhengige forskere som vil forstå hvordan plattformen fungerer, sier Tennøe. 

– Institusjoner som er opptatt av åpen kunnskapsformidling møter dette dilemmaet ved å satse på Facebook. 

– UiO gjør rett

– Min vurdering er at UiO gjør de riktige vurderingene her. Som en offentlig institusjon som bør ha åpenhet og kommunikasjon med offentligheten, bør UiO være på arenaer der målgruppene er, og der debatter foregår. Man kan like det godt eller dårlig, men Facebook er som en motorvei for kommunikasjon, der de fleste kjører, og jeg tror ikke UiO er tjent med å kjøre en stille sidevei eller stille seg i grøfta. Det betyr likevel ikke at det kommer uten bismak å delta på denne arenaen, sier Gunn Enli. 

Hun er HF-prodekan og professor i medier og kommunikasjon, med sosiale medier blant spesialfeltene. Også hun påpeker dilemmaene Facebook byr på. 

– Det er en rekke nedsider ved å bruke Facebook som plattform, sier Enli, og nevner blant annet hensynet til personvern. 

– Til sammen gjør dette at UiO bruker en tredjepart til å kommunisere med målgruppene sine som ikke opererer etter de samme verdiene og logikkene som UiO, men som først og fremst opererer etter et mål om å fremme sine egne forretningsinteresser.

Enli trekker fram den største skaden Facebook gjør på akademiske idealer er at forskernes og studentenes oppmerksomhet og konsentrasjon stjeles. 

– Jeg synes ikke nødvendigvis at Facebook undergraver idealer om en åpen debatt, fordi Facebook er faktisk også en arena der alle slipper til og der det er lav terskel for å delta. Ulempen er selvsagt at det kan bli polariserende argumenter og at debatter ender i personangrep eller usaklige innlegg, men det finnes også eksempler på informerte og opplyste debatter på Facebook. For noen kan også Facebook være en tryggere arena for å teste ut argumenter som senere kan formuleres i lengre tekster og bygges ut: Det uformelle kan også ha verdi for den offentlige debatten. 

Både Enli og Tennøe er enige om viktigheten av ikke å publisere eksklusivt til Facebook. 
– Offentlige virksomheter bør gi svar like enkelt og godt på sine hjemmesider som på Facebook. Om man har eksklusivt innhold på Facebook tvinger man folk over dit, sier Tennøe. 

Rossiné forteller at UiO kun bruker Facebook som en støttekanal: 
– Informasjon som våre målgrupper trenger, skal de få i andre kanaler. 
 

Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 21. okt. 2021 04:30 - Sist endra 21. okt. 2021 09:27

"Brukerne har akseptert at det skjer en datainnsamling når de benytter Facebook, og de har akseptert deres betingelser."

Og denne holdningen har ført til at UiO overlater sine ansatte og studenter til andre aktører som har sine egne utydelige, tvilsomme eller uetiske hensikter overfor disse brukerne. Er man usikker på om Zoom eller Teams misbruker personlig informasjon, kan man bare glemme en vurdering som risikerer at de som vil ha tilgang til et stadig utvidende utvalg av leketøy nektes til å ta dem i bruk. "Top men" har jo satt seg inn i saken og, ifølge dem, blir det ingen grunn til å bli bekymret. Som Ottersen en gang sa: "Microsoft har ingen grunn til å gjøre noe som ville skade sine egne kunder." Som om han var født dagen før han sa dette.

Istedenfor å dyrke bærekraftige løsninger som man kan stole på, er det blitt "fritt frem" hos UiO med alle mulige "skyløsninger" - noen med lengre levetid enn andre - slik at brukerne må forholde seg til en forvirrende mengde tjenester som ikke spiller sammen. Ansvaret og risikoene skyves over til de enkelte om de vil bruke disse tjenestene, til tross for at de ikke har et reelt valg når sjefen eller andre i organisasjonen insisterer på at de brukes.

"I debatten stilte jeg spørsmål ved om vi skulle overlate denne digitale offentligheten, det være seg sosiale medier generelt, til kommersielle aktører innen utdanning."

Facebook er ikke "offentlighet". Zuckerberg og venner later som Facebook er et offentlig rom slik at selskapet slipper ansvaret for det som publiseres gjennom plattformen, men til tross for alle de vanlige og slittsomme amerikanske utsagnene om ytringsfrihet har man egentlig ikke noen slike grunnlovsfestede rettigheter når man deltar på slike plattformer: det er selskapet som bestemmer om det meste, om ikke alt, som foregår der. Spørsmålet er om man vil bidra til å gjøre et amerikansk selskap rikere med å gå med på et løgn, samtidig som selskapets produkt ødelegger for andre kommunikasjonsformer og skaper store sosiale problemer på andre måter.

Det høres ut som man vil ha alle fordelene uten å tenke på ulempene. At "kommersielle aktører" velger å gjøre noe har veldig lite å si om det er riktig eller ikke. Hvis, for eksempel, BI kjører reklamer på Facebook og legger ut innhold, hva betyr dette egentlig for UiO? Eller for BI? At de "profilerer seg" overfor potensielle studenter som ikke gidder å sette seg inn i de ulike mulighetene som finnes? At de på en måte "utkonkurrerer" UiO? I virkelighetsboblen Facebook?

"Når det gjelder formidling er det også andre dilemmaer: skal vi påvirke denne arenaen med godt innhold eller skal vi la aktører med andre interesser dominere?"

Hvis alle bestemte seg for å slutte å formidle hos Facebook, så ville det ikke vært så interessant for folk å bruke plattformen for å oppdage hva utdanningsinstitusjoner har å si om diverse emner. At noen krever at de skal nås "der vi er", slik vi opplevde nå i pandemien da noen grupper måtte få brev om vaksinasjonstimen selv om de helst ville kontaktes gjennom en eller annen tjeneste de tilfeldigvis brukte den dagen, betyr nødvendigvis ikke at man gir etter slike krav. Skal man også opprette en side på Parler fordi det også er "der vi er" for noen? Snapchat? Tik-Tok? Tinder?

Man kan velge å legitimere en arena eller la være å gjøre det. Hvis man gir en arena legitimitet uten å være klar over hva slags arena den er, bør man ikke være overrasket om uheldige konsekvenser som, for eksempel, at man føler seg forpliktet til å alltid være med i den arenaen, og at den begynner å overstyre andre hensyn. Hvis deltakelsen begynner å kreve stadig flere ressurser for å kunne "påvirke arenaen", nettopp på grunn av at Facebook kan sette aktører opp mot hverandre og tvinger dem til å satse mer og mer på reklamer, hvem er det som egentlig tjener fra alt dette?

"Ved å være tilstede med innhold av høy kvalitet og troverdighet kan vi være en motstemme til falske nyheter, sier Rossiné."

Det er naïvt å tro at man kan effektivt styre hva andre ser og hvor mange man faktisk kan nå ut til på Facebook. Man legger ut noe innhold og det er "algoritmen" (rettere sagt "plattformen" og hvordan det styres) som bestemmer om folk får en sjanse til å merke det eller om det forsvinner raskt ut av synet og fort begraves. Og igjen, om plattform har ikke legitimitet, blir det mindre verdi i å "være en motstemme" til noe som helst.

"– Jeg synes ikke nødvendigvis at Facebook undergraver idealer om en åpen debatt, fordi Facebook er faktisk også en arena der alle slipper til og der det er lav terskel for å delta. Ulempen er selvsagt at det kan bli polariserende argumenter og at debatter ender i personangrep eller usaklige innlegg, men det finnes også eksempler på informerte og opplyste debatter på Facebook."

Dette oppstår ofte når Facebook og liknende kritiseres. At det også finnes positive sider med Facebook: at man kan holde kontakt med venner og familie, at støttegrupper eksisterer, og så videre. Men hvis store deler av samfunnet ikke hadde vært nesten tvunget til å bruke disse plattformene, ville slike interaksjoner skjedd på andre måter og med andre teknologier, akkurat som foregikk før folk begynte å føle seg presset til å bli med på Facebook og liknende.

Og jeg mener at å fremstille Facebook "bare" som en debattarena er nære på om å være misvisende om ikke direkte uærlig. Selskapet tjener fra å selge reklamer, og her viser det seg at alle virkelig slipper til. Dette går langt utover "personvern" og kan være det aller sterkeste argumentet mot at selskapet fortsetter å eksistere i sin nåværende form (eller i det hele tatt). Lenge før denne pandemien brydde Facebooks ledelse seg svært lite om man kunne sende målrettet reklame mot folk som hadde tviler om vaksiner: blant andre forkastelige måter å behandle brukerne på var det faktisk noe selskapet gjorde helt bevisst og solgte som en del av reklametjenesten.

Tenk nå på hva slags effekt Facebook må ha hatt på samfunnet i denne pandemien. Og dette er kun ett område der splittelse dyrkes og folk utsettes for materiell som har som sin hensikt å utnytte og svekke dem. Når dette foregår opplever vi at samfunnet og demokratiet svekkes og liv ødelegges.

"Både Enli og Tennøe er enige om viktigheten av ikke å publisere eksklusivt til Facebook. [...] Rossiné forteller at UiO kun bruker Facebook som en støttekanal: – Informasjon som våre målgrupper trenger, skal de få i andre kanaler."

Endelig ser vi noen sunn fornuft. Hvis en offentlig organisasjon, eller bedrifter som tilbyr tjenester på vegne av det offentlige, bruker Facebook eller liknende eksklusivt eller som hovedkanel, der andre kanaler tilbyr mindre informasjon eller byr på betraktelige ulemper, bør det være straffbart. Man er forpliktet i det offentlige til å tilby tjenester til alle i samfunnet uten å kreve at de må opprette kundeforhold med tilfeldige kommersielle aktører. Og med dette, viser jeg til det jeg skrev helt øverst.

Men aller best ville vært å droppe Facebook fullstendig. Med å legitimere plattformen blir organisasjoner med på å utsette vanlige personer til en slags informasjonskrigsføring.

Paul Boddie - 21. okt. 2021 19:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere