Nederlandsk forsker får Lettenprisen for arbeidet med malariavaksine

Professor Meta Roestenberg fra Nederland er tildelt den norske Lettenprisen for 2021 for arbeidet med å finne en vaksine mot malaria. 

En kvinne med hvit frakk står i et laboratorium

MALARIAVAKSINE: Professor Meta Roestenberg ved Leiden University i Nederland arbeider for å finne en malarivaksine. På skjermen viser hun frem en malarimygg.  I dag tildeles hun den norske Lettenprisen for denne forskningen. 

Foto: Skjermdump av video fra Leiden University på YouTube

Årets vinner av Lettenprisen forsker for å finne en vaksine mot malaria. Meta Roestenberg er spesialist i infeksjonssykdommer og utdannet ved Leiden University Medical Center i Nederland. Der arbeider hun også som professor i vaksineutvikling. Hun bruker sin ekspertise på infeksjonssykdommer som er utbredt i fattige land, melder Akademiet for yngre forskere og Lettenstiftelsen i en felles pressemelding. 

 Lettenprisen:

Lettenprisen ble lansert i mars 2018 av det norske Akademiet for yngre forskere og Lettenstiftelsen, for å anerkjenne unge forskeres bidrag innen helse, utvikling, miljø og likeverd. Prisen på 2 millioner kroner blir tildelt annethvert år til en fremragende forsker under 45 år som kombinerer vitenskapelig arbeid og sosialt engasjement. I 2018 vant advokat Tarunabh Khaitan fra India prisen. (Kilde: Akademiet for yngre forskere)

Lettenprisen anerkjenner fremragende unge forskere innen helse, utvikling, miljø og likeverd. Professor Meta Roestenberg har etablert et internasjonalt nettverk av vaksineforskere i Uganda, Zambia, India og Burkina Faso for å overføre kunnskap og utveksle forskere mellom land. Arbeidet hennes vil ha stor betydning for å stanse smittsomme sykdommer i utviklingsland.

Letten F. Saugstad

Professor Letten F. Saugstad ble født i Oslo 7. september 1925 og studerte psykologi i Stockholm, København og Aberdeen på 1940-tallet. I 1951 var hun ferdigutdannet lege, i 1963 nevropsykolog og i 1975 tok hun doktorgrad med avhandlingen Phenylketonuria, population genetics and neuropediatrics. Hun ble siden professor i biologisk psykologi ved NTNU. I løpet av sin karrière skrev hun mer enn 150 internasjonale publikasjoner. Hennes vitenskapelige arbeid var drevet av et sterk sosiale engasjement og  ønsket om å forstå og endre behandling av sykdommer som HIV/AIDS og feilernæring.

(Kilde: Lettenstiftelsen)

– Meta Roestenbergs mål og resultater møter alle kriteriene for Lettenprisen. Hennes bidrag har stor betydning for forskning på smittsomme sykdommer som er utbredt i land med begrensede ressurser. Hennes engasjement og formidling når utover hennes strålende akademiske resultater, sier Heidi Holmen, leder av Lettenpriskomiteen. Fra en liste med svært gode kandidater fra hele verden, valgte komiteen tre kandidater til finalen, og Meta Roestenberg kom på førsteplass. 

Prispengene skal gå til kosteffektiv vaksinering  

Vinneren av Lettenprisen mottar 2 millioner kroner, og hoveddelen av disse midlene er reservert forskningsprosjekter. I Meta Roestenbergs prosjektforslag etablerer hun kosteffektive vaksinasjonsprogrammer mot smittsomme sykdommer som mangler tilstrekkelig oppmerksomhet. Dette skal hun gjøre ved å engasjere doktorgradsstipendiater og knytte dem til forskningsprosjekter som utvikler nye vaksiner.  
 – Meta Roestenberg ønsker å lære opp en ny generasjon av hovedsakelig kvinnelige forskere og leger som kan drive fram forskningsprosjekter som fremmer global helse, sier Heidi Holmen.

Malaria

Meta Roestenberg hadde ikke planlagt å bli lege, men hun oppdaget at hun var god til å forske og at medisin var det området hvor hennes talent er mest nyttig. Hun tok en doktorgrad på malaria-vaksiner ved Radboud University Nijmegen, og siden har hun forsket på hvordan vi kan stanse utbredelsen av malaria.

Malaria-parasittene er tilpasset det menneskelige immunsystemet, og de har utviklet en evne til å manipulere immunsystemet slik at det ikke responderer kraftig nok. For at en malariavaksine skal fungere må den angripe denne evnen. Med støtte fra Lettenprisen planlegger Roestenberg en klinisk test hvor friske frivillige får en dose av en malariavaksinekandidat. Dersom denne testen er vellykket, håper hun at den vil åpne døren til en ny metode for utvikling av vaksiner.

Hun planlegger også å dokumentere hele testprosessen ved å lage en film som vil bli tilbudt forskere rundt i verden.

De to kandidatene som ikke nådde helt opp var Ramona Vijeyarasa, advokat fra Australia, og Tolullah Oni, lege innen offentlig helse fra Nigeria.

 

 

Emneord: Priser, Medisin, Forskning
Publisert 17. juni 2021 12:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere