UiO-forsker fabrikkerte forskningsdata

Anklager om plagiat av tekst, illustrasjoner og ideer, fabrikkering av forskningsdata og konflikt om forfatterskap er temaer i saker som er blitt behandlet av Forskningsetisk utvalg i 2020.

LEGGER FRAM ÅRSRAPPORT: Forskningsetisk utvalg har ferdigbehandlet fem saker i 2020. Den mest alvorlige anklagen handler om forfalskning av data. I en annen sak førte strid om forfatterskap mellom to seniorforskere til at en ung forsker ikke fikk publisert resultatene i sitt doktorgradsarbeid.

Foto: Anders Lien/UiO

Forskningsetisk utvalg legger 9. mars fram sin årsrapport for Universitetsstyret. I alt har utvalget ferdigbehandlet fem saker i 2020. Tre av sakene gjelder beskyldninger om plagiat, én fabrikkering av forskningsdata og én tvist om forfatterskap og publisering.

I tre av sakene konkluderte utvalget med vitenskapelig uredelighet. To av disse sakene gjaldt beskyldninger om plagiat, mens den tredje og mest alvorlige, ifølge utvalgets leder Bjørn Ramberg, gjaldt fabrikkering av forskningsdata.

I to av sakene konkluderte utvalget at det ikke er grunnlag for å si at en eller flere av partene i konflikten har opptrådt vitenskapelig uredelig, men utvalget kom i begge sakene med råd om hvordan konfliktene burde følges opp.

Forskningsetisk utvalg

Forskningsetisk utvalg behandler uredelighetssaker for alle enheter ved UiO, med unntak av Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet.

Forskningsetisk utvalg er også universitetets rådgivende organ for forskningsetikk, og skal arbeide for at forskningen ved UiO foregår innenfor forskningsetiske rammer. Utvalget skal også fremme bevissthet om forskningsetiske spørsmål.

Utvalgets medlemmer:

Professor Bjørn Ramberg (Det humanistiske fakultet), leder

Professor Marit Halvorsen (Det juridiske fakulet), nestleder

Førsteamanuensis Ole Herman Ambur (OsloMet)

Professor Kristin Margrethe Heggen (Det medisinske fakultet)

Postdoktor Marie Eikemo (Det samfunnsvitenskapelige fakultet)

Plagiat i doktorgradsarbeid

Tre av sakene som ble behandlet av utvalget, gjaldt anklager om plagiat. En av sakene oppstod etter at en ph.d.-kandidat var blitt bedt om å foreta mindre endringer i sin avhandling. Et medlem av evalueringskomiteen som fikk den reviderte avhandlingen tilsendt, fattet mistanke om plagiat.  Saken ble lagt fram for Sentralt råd som sendte saken videre til Forskningsetisk utvalg for vurdering i 2019.

Forskningsetisk utvalg konkluderte med at kandidaten hadde vist grov uaktsomhet ved ikke å referere til kildene i to artikler i doktorgradsarbeidet. Utvalget anbefalte at dette ble korrigert i artiklene, men betraktet ikke disse bruddene på god henvisningsskikk som alvorlige.

Utvalget beskriver imidlertid kandidatens gjenbruk av tekst i en tredje artikkel som langt mer alvorlig. I dette tilfellet mener utvalget at kandidaten har opptrådt vitenskapelig uredelig ved å ikke henvise til kilden. Komiteen anbefaler derfor at artikkelen trekkes tilbake og publiseres på nytt.

Plagiat av illustrasjoner

Den andre saken med anklage om plagiat har sitt utspring i et anonymt varsel til vitenskapsombudet. I varselet ble det hevdet at en navngitt forsker hadde hentet et skåringssystem fra en artikkel av en annen forfatter uten å henvise til denne forfatteren.

Forskningsetisk utvalg konkluderte med at forskeren ved å bruke to illustrasjoner i to artikler uten å henvise til kilde hadde opptrådt vitenskapelig uredelig.  Utvalget anbefalte at tidsskriftene ble kontaktet så fort som mulig og innen publiseringsdatoen slik at dette kunne rettes opp i artiklene. Dersom det ikke lot seg gjøre, anbefalte utvalget at arbeidet ble trukket tilbake.

Varsleren fikk imidlertid ikke medhold i at bruken av skåringsverktøyet var et metodeplagiat. Utvalget fant heller ikke at god henvisningsskikk var brutt i omtalen av skåringsverktøyet som var publisert tidligere.

I denne saken er det imidlertid interessant å merke seg at utvalget mener det kan ha hatt betydning at forskeren ikke har vært tilstrekkelig integrert i et forskningsmiljø. Deltakelse og integrasjon i et forskningsmiljø blir trukket fram som viktig for å heve den vitenskapelige kvaliteten på forskningsarbeider.

Felles redelighetsutvalg

Felles redelighetsutvalg behandler forskningsetiske uredelighetssaker for Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo ved Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF.

Anklage om idéplagiat

I den tredje saken med anklage om plagiat varslet en midlertidig ansatt postdoktor om at hennes veileder hadde plagiert innhold fra hennes søknad om stilling som postdoktor i en søknad om midler fra Det europeiske forskningsrådet, en såkalt ERC-startbevilgning.

Varsleren anklagde også veilederen for å ha misbrukt sin stilling som veileder og hevdet at det var blitt begått feil i behandlingen av klagen ved det aktuelle instituttet.

I denne saken hentet Forskningsetisk utvalg inn to sakkyndige eksperter, og konkluderte i samsvar med uttalelsene fra ekspertene med at veilederen ikke hadde plagiert postdoktoren i sin søknad om en ERC-startbevilgning.

Påstanden om at veilederen hadde misbrukt sin stilling var ifølge utvalget ikke tilstrekkelig underbygget til at utvalget kunne trekke en slik konklusjon.

Instituttlederen som mottok klagen fra postdoktoren, fikk imidlertid kritikk for ikke å ha sendt klagen videre til Sentralt råd i tråd med institusjonelle retningslinjer.

Sentralt råd

Ansatte og studenter kan varsle om mulige brudd på forskningsetiske normer i Si fra-systemet til UiO

Si fra om forskningsetiske saker

Disse varslene sendes til Sentralt råd som består av UiOs personalsjef, avdelingsdirektør for Avdeling for forsknings- og innovasjonsadministrasjon, sekretær for Forskningsetisk utvalg og en representant fra Enhet for intern revisjon.

Sentralt råd vurderer hvordan saken best kan følges opp. Rådet kan velge å sende saken videre til Vitenskapsombudet, til fakultetet eller til Forskningsetisk utvalg for behandling.

Sentralt råd mottar også saker fra enhetene og fra Vitenskapsombudet før saker eventuelt sendes videre til Forskningsetisk utvalg.

Fabrikkeringer i forskningsrapport

Den mest alvorlige anklagen som er blitt behandlet i 2020, handler om forfalskning av data i en forskningsrapport utarbeidet av en midlertidig ansatt forsker. I denne saken slår Forskningsetisk utvalg fast at det er stor sannsynlighet for at analyser i rapporten er bevisst fabrikkerte.

Forskningsetiske utvalg kommer ikke med forslag til oppfølging av saken.

ꟷ Denne personen er ikke lengre ansatt ved UiO, og de fabrikkerte dataene vil ikke bli publisert. Vi anser derfor denne saken som avsluttet, kommenterer utvalgets leder Bjørn Ramberg.

BETENTE KONFLIKTER: Bjørn Ramberg, leder for Forskningsetisk utvalg, beskriver konflikter om forfatterskap som ekstra kompliserte. ꟷ Ofte er det et sammensurium av personalkonflikter og ulike saksframstillinger, forteller han. (arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

Konflikt om forfatterskap i doktorgradsarbeid

Ramberg beskriver den femte av sakene som ble ferdigbehandlet i 2020 som spesielt komplisert. 

ꟷ Dette er en sak som vi har arbeidet med siden 2019, og som involverer to forskningsmiljøer og forskere fra både Det medisinske fakultet ved UiO samt forskere fra Oslo universitetssykehus, forteller Ramberg.

Tvisten om forfatterskap gjaldt tre artikler i et doktorgradsarbeid.

ꟷ I dette tilfellet var ph.d.-kandidaten et offer og ikke en part i konflikten, kommenterer Ramberg.

En konflikt mellom to seniorforskere i prosjektet om medforfatterskap i artiklene førte til at den unge forskeren ikke kunne publisere disse artiklene i vitenskapelige tidsskrifter.  

Etter et mislykket forsøk på mekling, klagde den ene av seniorforskerne den andre inn for Felles redelighetsutvalg ved UiO og Oslo universitetssykehus (OUS).

Dette utvalget avviste saken, og klagen ble sendt videre til Forskningsetisk utvalg som tok saken under behandling i fellesskap med Felles redelighetsutvalg.

Anbefaler ph.d.-kandidatens løsningsforslag 

To år etter at saken først ble oversendt til Felles redelighetsutvalg konkluderte utvalgene at ingen av partene hadde opptrådt vitenskapelig uredelig.

Utvalgene valgte slik saken framstod, å ikke ta konkret stilling til forfatterskapsspørsmålene, men slo fast at partene hadde plikt til å publisere forskningsresultatene.

For å sikre at den unge forskeren skulle få sine doktorarbeider rettmessig kreditert gjennom publisering, anbefalte utvalgene institusjonene å ta den unge forskerens forslag til løsning i konflikten mellom de to seniorforskerne til følge.

Lederen for Forskningsetisk utvalg kan ikke svare på om denne anbefalingen er blitt fulgt.

ꟷ Vårt mandat er å gå grundig inn i saken og gi en uttalelse. Uttalelsen er et råd til universitetsledelsen, og det er opp til rektor og sykehusdirektøren å bestemme hvorvidt rådene fra Forskningsetisk utvalg skal tas til følge, poengterer han.

Kompliserte forfatterskapskonflikter

Disputter om forfatterskap kan være spesielt vanskelige å løse, ifølge Ramberg.

ꟷ Ofte har du et sammensurium av personalkonflikter og ulike saksframstillinger, og det dreier seg gjerne om kompliserte saksfelt og komplekse forfatterkonstellasjoner, sier han.

I noen tilfeller kan konflikter om forfatterskap også ha sitt utspring i ulike forskningstradisjoner og ulike forskningskulturer. Ramberg trekker spesielt fram prosjekter med forskere fra ulike faggrupper og ulike institusjoner og prosjekter med stor grad av internasjonalisering. 

Medisin og matnat overrepresentert

Samtlige av sakene som ble ferdigbehandlet i 2020, gjelder forskere fra medisinske eller matematisk-naturvitenskapelige miljøer.

Det er ifølge Ramberg flere årsaker til at disse miljøene dominerer i statistikken over uredelighetssaker de senere årene.

ꟷ Det medisinske og Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet er fakulteter som utdanner et stort antall ph.d.-kandidater. Dette er også fakulteter med mange store forskergrupper og mange tungt finansierte prosjekter. Ofte kan det være patentrettigheter og forskningsmidler involvert, kommenterer han.

Mye kan stå på spill, ikke bare økonomisk. Ramberg beskriver anerkjennelse som forskerens viktigste kapital. 

ꟷ En sentral plass på forfatterlisten kan ha gunstig effekt for eksempel ved søknad om opprykk til professor eller ved tildeling av prosjektmidler, påpeker han.

Vitenskapsombudet

Vitenskapsombudet er en uavhengig og upartisk instans for alle vitenskapelige ansatte på Universitetet i Oslo. Vitenskapsombudet skal gi innsikt i forskningsetikk, normer og regelverk, gi veiledning og råd i spørsmål om vitenskapelig integritet og bidra til å løse saker tidlig og på et lavest mulig nivå

Økende antall saker

Forskningsetisk utvalg skal i tillegg til å behandle uredelighetssaker, arbeide for å øke bevisstheten om forskningsetiske spørsmål. Også dette arbeidet er tatt med når utvalget legger fram sin årsrapport for Universitetsstyret 9. mars.

ꟷ I tillegg til å behandle saker er det viktig at vi også forsøker å trekke lærdom fra sakene. Det handler blant annet om å bistå enhetene med å utarbeide rutiner for å unngå brudd på forskningsetiske normer og regler, kommenterer Ramberg.

Forskningsetisk utvalg har de siste årene fått stadig flere saker til behandling. Ramberg tror vitenskapsombudet kan ta en del av æren for dette.

ꟷ Vitenskapsombudet kan ha bidratt til at flere våger å si ifra om mulige brudd på forskningsetiske normer. Mange opplever det nok som enklere å ta kontakt med vitenskapsombudet enn å gå direkte til fakultetsledelsen eller andre varslingsinstanser, mener han.

ꟷ Vi opplever generelt at enhetene er blitt mer bevisste på forskningsetiske spørsmål. Forskningsetikk er kommet høyere opp på prioriteringslisten de fleste steder, slår Ramberg fast.

 

Les mer om retningslinjene for behandling av enkeltsaker om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved UiO

 

 

Emneord: forskningsetikk Av Grethe Tidemann
Publisert 9. mars 2021 05:30 - Sist endra 9. mars 2021 10:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere