Hevder ABE-reformen bidrar til vekst

Nina Sandberg (A) stilte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til veggs om ABE-reformen i universitets- og høyskolesektoren.

Kvinne med lyst hår snakker

KRITISK: Nina Sandberg (A) stiller spørsmål ved hvordan ABE-reformen kommer universitets- og høyskolesektoren til gode, slik regjeringen hevder.

Foto: Ola Gamst Sæther

I spørretimen på stortinget 9. desember stilte Nina Sandberg spørsmål ved regjeringens påstand om at ABE-reformen bidrar til vekst i universitets- og høyskolesektoren.

Forsknings- og høyere utdanningsminster Henrik Asheim viste til at regjeringen gjennomgående har bidratt med realvekst til sektoren, med 6,9 milliarder siden 2013.

- De samlede bevilgningene økes

«Kan statsråden gjøre rede for hvor store andeler av det regjeringen betegner som en realvekst i 2021, som er henholdsvis øremerkede midler og søknadsbaserte midler som institusjonene må konkurrere om?», spurte Sandberg.

Asheim svarte at selv om ABE-reformen, som også videreføres i 2021, har ført til kutt i universitets- og høyskolesektoren, økes de samlede bevilgningene med 1,4 prosent til 40,7 milliarder kroner til neste år.

«Denne budsjettveksten for universitetene og høyskolene inkluderer flere elementer, Det inkluderer opptrapping av satsinger fra tidligere år, slik som f.eks. til nye kull av studenter til økt studiekapasitet fra tidligere år.», sa statsråden.

- Misvisende

Sandberg, som selv har bakgrunn som forsker, mener det er misvisende av regjeringen å si at sektoren styrkes gjennom midler der «betydelige» deler er øremerket:

«Forskningsbudsjettet er redusert, og ABE-kuttene er økt. Hvordan mener statsråden at dette vil bidra til nødvendig omstilling framover?», spurte stortingsrepresentanten.  

Asheim mener på sin side at Sandberg ikke ser det store bildet, og henviser til søknadsbaserte midler som kommer i tillegg til rammebevilgningen, som for eksempel for fleksible utdanningstilbud i Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning):

«Så er det slik at for forskning har vi en lang rekke virkemidler. Det er også viktig å huske på at vi har en langtidsplan for forskning som er trappet opp år for år, og som har sitt siste år i 2021 før det kommer en ny langtidsplan.», sa han.

Han innrømmet samtidig at budsjettforliket med Fremskrittspartiet førte til et budsjettkutt for Forskningsrådet, men mente det ble feil å si at det i seg selv er «å kutte i forskning».

Emneord: Økonomi, Forskningspolitikk Av Knut Anders Finnset
Publisert 14. des. 2020 16:19 - Sist endra 14. des. 2020 16:19

Logg inn for å kommentere