Slik kan korona påvirke lønnsutviklingen på UiO

De siste årene har det vært gjennomført lokale lønnsforhandlinger (2.5.1) på UiO hver eneste høst.

Men den som hadde håpet at 2020 skulle bli året der akkurat deres krav skulle nå opp i forhandlingene, kan fort bli skuffet. Det er slett ikke sikkert det blir lokale lønnsforhandlinger denne høsten. Den økonomiske situasjonen koronaviruset har etterlatt seg, gir heller ikke nødvendigvis grunn til høye forventninger i tiden som kommer.

Forventer ikke store lønnsoppgjør

I mars ble det klart at vårens hovedtarifforhandlinger i staten ville bli utsatt til høsten. Fram til da er det umulig å si hva som vil skje lokalt på UiO, konstaterer personaldirektør Irene Sandlie.

– Om det blir lokale lønnsforhandlinger ved UiO er avhengig av resultatet av det sentrale tariffoppgjøret. De sentrale partene har blitt enige om at dagens hovedtariffavtaler er forlenget til 15. september, og oppgjøret vil tidligst være ferdig da, skriver Sandlie på e-post til Uniforum.

– Bør UiO-ansatte «på grunn av korona» ha lave forventninger til lønnsøkning de neste årene? Eller kan de ha de samme forventningene som tidligere? 

– Det er for tidlig å si hvordan koronasituasjonen vil påvirke lønnsutviklingen til UiO-ansatte. I første omgang avhenger dette av høstens sentrale tariffoppgjør. Det vil likevel være rimelig å anta at vi ikke kan forvente store lønnsoppgjør i den situasjonen landet befinner seg som følge av koronasituasjonen, vurderer Sandlie. Hun presiserer videre at UiO uansett vil følge hovedtariffavtalenes bestemmelser som grunnlag for å gi lønnsopprykk.

• Les også: UiOs renholdere i frontlinjen mot koronaviruset

Vil ha sentrale tillegg til alle

Leder i NTL-UiO Natalia Zubillaga mener den kloke løsningen i år vil være at det i stedet for lokale lønnsforhandlinger, blir gitt sentrale, generelle kronetillegg.

En slik løsning vil være i tråd med NTLs tariffpolitisk uttalelse fra februar 2020. I denne krever NTL at det i staten ikke settes av midler til lokale forhandlinger i 2020, og at tilleggene gis som sentrale, generelle kronetillegg.

Dette kravet mener Zubillaga har styrket seg nå:

– Vi vil ikke være fornøyde med en situasjon der alle har blitt bedt om å bidra i den nasjonale dugnaden, hvor arbeidssituasjonen har vært snudd på hodet for mange, men bare noen få skal «belønnes» for innsatsen. Lokalt er det ikke alle som får, men sentralt kan alle ansatte i staten sikres et tillegg i lønnstabellen, argumenterer hun.

• Les også: Lokale lønnsforhandlinger ble lønnsfest for mellomledere

Knapt med tid

I alle tilfeller har Zubillaga liten tro på at det vil bli gjennomført lokale lønnsforhandlinger på UiO til høsten.

– Jeg mener sjansen for det er veldig liten. Uansett hvor liten potten blir, er det lite sannsynlig at man vil få tid til å avvikle forhandlingene på en forsvarlig måte, påpeker hun.

– Bør UiO-ansatte ha lave forventninger til lønnsutvikling på kort sikt?

– Jeg vil ikke bruke uttrykket lave forventninger. Men hele den økonomiske situasjonen i Norge er usikker og forutsetningene kan endre seg frem til august. Nå må vi se an situasjonen, se hvordan forhandlingene i frontfagene går, men det er klart at vi skal ha vår rettmessige andel. Et mulig scenario er at hvis lønnsveksten ikke blir så stor, kan andre krav få gjennomslag i tarifforhandlingene, for eksempel om regulering av arbeidstid, sier NTL-lederen.

Ønsker ikke koronapremiering

Hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet UiO vil ikke spekulere i om det blir lokale forhandlinger på UiO til høsten, eller kun sentralt oppgjør. 

– Tariffoppgjøret er forskjøvet på grunn av korona, så vi må vente og se hva de sentrale partene kommer fram til i sine forhandlinger. Datoen vi forholder oss til nå, er meklingsfristen 14. oktober, sier hun.

Men skulle det bli lokale forhandlinger til høsten, er Skjøstad opptatt av at potten ikke skal fungere som en premieringsordning for innsats i koronatiden.

– Dersom det blir en lokal pott til høsten, bør alle grupper begunstiges etter de kjente kriteriene i UiOs lønnspolitikk, slår hun fast.

Underveis i krisen har Forskerforbundet flere ganger oppfordret ledelsen til å belønne ansatte med samfunnskritiske oppgaver der og da. Enten i form av kronetillegg, eller overtidsbetaling, forteller Skjøstad. Som eksempler trekker hun fram ansatte som har hatt ekstraoppgaver knyttet til smittevern på OD-fakultetet og ansatte ved USIT som er blitt pålagt overtid. Mange har nok stått på døgnet rundt i perioder, beskriver hun.

Om koronainnsats skulle bli et kriterium i de lokal lønnsforhandlingene, vil det ikke være første gang UiO premierer tidsriktig innsats. I 2012 ble «internasjonalisering» gjort til kriterium for lønnsopprykk i anledning UiOs internasjonaliseringsår.

• Uniforum 2017: – UiO begrunnet lønnsopprykk med «stabilt godt humør»

Ødelagte forventninger

– Bør UiO-ansatte senke forventningene til lønnsutvikling de nærmeste årene?

– Det er vanskelig å si. Det kommer an på norsk økonomi og hvordan den utvikler seg over tid. Noen er også glad de har en trygg jobb nå som så mange er permitterte i andre sektorer, poengterer Skjøstad.

Blant spesielle utfordringer lokalt på UiO, nevner hun medlemmer som ikke har sendt inn lønnskrav på noen år, men hadde tenkt å gjøre det denne gang.

– Etter at det ble to hovedtariffavtaler i staten i 2016, har det blitt gjennomført lokale lønnsforhandlinger hver eneste høst. Dette skaper en viss dynamikk, og noen har kanskje hatt en forventning om at «i år er det min tur». Disse kan komme til å bli skuffet, sier Skjøstad og konstaterer at årets annerledesoppgjør kan bidra til å skape skjevheter over tid.