Høyesterett skal avgjøre om tidligere UiO-stipendiat kan kreve godtgjørelse fra UiO for oppfinnelse

Tidligere UiO-stipendiat Roya Sabetrasekh får behandlet spørsmålet om hun skal få godtgjørelse etter arbeidstakeroppfinnelsesloven for Høyesterett. Det har Høyesteretts ankeutvalg avgjort. 

En kvinne sitter ved et bord og ser mot kameraet

TIL HØYESTERETT: Tidligere UiO-stipendiat Roya Sabetrasekh får behandlet spørsmålet om hun skal ha godtgjørelse etter arbeidstakeroppfinnelsesloven for Høyesterett. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Den 18. desember i fjor fikk Roya Sabetrasekh i dommen fra Borgarting lagsmannsrett medhold i at hun var medoppfinner i en oppfinnelse der funn fra bioteknologiforskningen hennes var blitt brukt av Universitetet i Oslo.  Lagmannsretten kom også til at Universitetet i Oslo ville ha vært erstatningsansvarlig etter åndsverksloven (1961) §55 dersom Sabetrasekh hadde hatt et relevant økonomisk tap.

• Les i Uniforum:

Dom i Borgarting lagsmannsrett: Roya Sabetrasekh var medoppfinnar

Patentsak i Borgarting lagmannsrett

* I fem dager i november pågikk ankesaken i Borgarting lagmannsrett mellom tidligere doktorgradsstipendiat på Det odontologiske fakultet Roya Sabetrasekh og Universitetet i Oslo.
* Sabetrasekh hevdet at UiO ved hennes doktorgradsveileder har samarbeidet med det svenske selskapet Ascendia om å søke patent på en oppfinnelse hun har gjort, uten å informere eller kreditere henne. UiO hevdet at Sabetrasekh ikke har gjort noen oppfinnelse, og fikk medhold i dette i Oslo tingrett.

Opprinnelig tok Sabetrasekh i oktober 2015 også ut søksmål mot det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB og professor Christer Busch ved Uppsala Universitet i Sverige. Ascendia og Busch påsto saken mot dem avvist, og fikk medhold i dette av Oslo tingrett (mai 2016), Borgarting lagmannsrett og Høyesterett (april 2017).

Dette var de opprinnelige kravene fra Sabetrasekh:
UiO dømmes til å betale godtgjørelse til Sabetrasekh i henhold til lov om arbeidstakeroppfinnelser § 7 og avtale om UiOs rett til arbeidsresultater.
* Dersom det ikke er grunnlag for godtgjørelse etter arbeidstakeroppfinnelsesloven, dømmes UiO til å betale erstatning i medhold av arbeidsgiveransvaret for det tap Sabetrasekh er påført ved de handlinger eller unnlatelser fra UiO som medførte at hun gikk glipp av slik godtgjørelse.
* UiO dømmes til å betale erstatning og oppreisning for ikke økonomisk tap for opphavsrettskrenkelsen etter Åndsverksloven av 1961 § 55.
* UiO dømmes til å betale erstatning for Sabetrasekhs advokatbistand for kostnader ved utredning av saken, samt Sabetrasekhs tapte lønnsinntekter jf skadeerstatningsloven § 2-1.
* Sabetrasekh tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Kravene ble avvist av UiO, som la ned påstand om at anken forkastes og at staten v/UiO tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.

Dette hevdet UiO:
* Det foreligger ikke en oppfinnelse på Sabetrasekhs hånd.
* UiO har ikke ervervet rettighetene til den patentsøkte oppfinnelsen.
* Det er ikke grunnlag for godtgjøring ut fra Sabetrasekhs ytelse.
* Sabetrasekhs anførte krav er foreldet og/eller tapt ved passivitet.
* UiO er ikke ansvarlig for opphavsrettskrenkelse
* Øvrige vilkår for erstatning er heller ikke oppfylt.

Tre dager før ankesaken i lagmannsretten startet, kom lagmannsretten med følgende kjennelse: Kravene om  1)   erstatning for tap inntekt i perioden 2010 – 2019,  2)   erstatning for tapt godtgjørelse etter lov om arbeidstakeroppfinnelser § 7, og  3)   erstatning for ikke-økonomisk tap etter åndsverkloven (1961) § 55,  avvises fra behandling i lagmannsretten.

I dommen gikk det også fram at staten ved Universitetet i Oslo tilbød Roya Sabetrasekh  et forlik 10. oktober i fjor. Det gikk ut på at UiO skulle betale henne 100 000 kroner mot at hun trakk ankesaken og hver av partene dekket sine egne saksomkostninger. Det tilbudet takket hun nei til. Om hun hadde takket ja, ville hun ha kommet økonomisk bedre ut av det enn gjennom dommen i lagmannsretten.  Men i dommen fikk hun medhold i at hun skulle vært gitt opp som medoppfinner. Hun fikk også delvis medhold i andre punkter som var viktige for henne. 

Etter dommen i  Borgarting lagmannsrett bestemte Roya Sabetrasekh og advokaten hennes, Sverre Lilleeng seg for å anke avgjørelsen om ikke å betale ut godtgjørelse til henne etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7, til Høyesterett.  Nå har Høyesteretts ankeutvalg altså bestemt at den delen av dommen fra Borgarting lagmannsrett skal behandles i Høyesterett. 

I slutningen til Høyesteretts ankeutvalg heter det: 

"Anken fremmes til behandling i Høyesterett for så vidt gjelder kravet om godtgjøring etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7. I medhold av tvisteloven § 30-14 tredje ledd begrenses forhandlingene for Høyesterett slik at det foreløpig ikke forhandles om andre spørsmål enn spørsmålet om Universitetet i Oslo har ervervet retten til oppfinnelsen «på annet grunnlag». "

Om den ankende parten, altså Roya Sabetraseks advokat, Sverre Lilleeng får medhold, vil denne delen av lagmannsrettens dom bli opphevet og spørsmålet vil bli behandlet på nytt i Borgarting lagsmannsrett, fremgår det av avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg. 
 

Av Martin Toft
Publisert 6. apr. 2020 22:12 - Sist endra 17. sep. 2020 10:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere