UiO-rektor Svein Stølen støtter opprop mot kommersielle digitale plattformer

«Digitalisering truer universitetet. Det er på tide å sette en grense», er overskriften i et opprop signert av femten rektorer ved nederlandske universiteter og høgskoler.

En stående mann støtter seg mot veggen

BEKYMRET: – Vi deler verdiene om at vår virksomhet skal være åpen og tilgjengelig. Det er en bekymringsfull utvikling dersom digitalisering medfører privatisering av høyere utdanning, kommenterer rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

Foto: Ola Gamst Sæther

Høyere utdanning blir stadig mer avhengig av kommersielle plattformer påpeker femten nederlandske universitets- og høgskolerektorer i et åpent brev som ble publisert i avisen De Volkskrant i desember.

Eksemplene de trekker fram er mange. De digitale læringsplattformene Canvas og Blackboard brukes til å utveksle informasjon mellom studenter og forelesere. Turnitin brukes til å avdekke plagiering, mens åpne online kurs bruker de amerikanske læringsplattformene Coursera og EdX. Applikasjoner, eposttjenester, operativsystemer og skytjenester leveres av Google og Microsoft. Forskere bruker også en rekke kommersielle tjenester som ResearchGate, Academia.edu, Google Scholar, SciVal, Slack og YouTube i forskning og undervisning.

Studenter og forelesere blir produkter

Disse plattformene er attraktive fordi de er rimelige, slår rektorene fast.  Men inntjeningsmodellen til disse selskapene baserer seg i hovedsak på innsamling av brukerdata som brukes til å lage personaliserte annonser og tjenester. Studentene og foreleserne blir dermed produkter.

Dataene tilhører ikke lengre dem, universitetet eller høgskolen, advarer rektorene som understreker at det prinsipielt ikke er noe galt i å benytte kommersielle digitale tjenester.

Problemet er at nederlandske universiteter og høgskoler har liten eller ingen innflytelse på hvordan data samles inn og personaliseres.

Markedet domineres av et mindre antall store selskaper. Konsekvensen for institusjonene blir redusert valgfrihet, avhengighet og en svekket forhandlingsposisjon, skriver rektorene i brevet.

Dette er konsekvenser som ifølge rektorene også bidrar til å hindre innovasjon.

Institusjonene blir maktesløse

Institusjonene kan bli maktesløse i møtet med de store kommersielle selskapene, advarer de i sitt opprop.

I brevet trekker de fram flere forhold som gir grunn til bekymring.

Kommersielle selskaper kan utvikle og endre strukturen på plattformene uten institusjonenes medvirkning og samtykke. Dette kan underminere utdanningens og forskningens uavhengighet og innflytelse.

At selskapene får kontroll over dataene fra studenter, forelesere og forskere svekker muligheten for offentlig kontroll og tilsyn med høyere utdanning.

De kommersielle plattformene vektlegger, ifølge rektorene, personaliserte tjenester, læringsferdigheter og anvendt kunnskap. Dette kan gå på bekostning av utdanning som et felles gode, advarer de.

Når fokuset rettes mot brukerdata og markedskrefter, er det en fare for at tjenester som gir høy økonomisk gevinst prioriteres framfor tjenester som gir høy studiekvalitet.

Rektorene som har signert oppropet, trekker også fram konflikten mellom selskapenes håndtering av brukerdata og individuelle rettigheter som for eksempel retten til å ikke bli overvåket.

Truer grunnleggende verdier

Utdanning har de siste århundrene vært tuftet på verdier som frihet, uavhengighet, autonomi og likhet. Når disse verdiene svekkes, truer dette den grunnleggende idéen om at alle skal ha de samme mulighetene, poengterer de nederlandske universitetsrektorene.

Utdanning er et offentlig gode som skal være tilgjengelig for flest mulig. Vi må ikke gi slipp på uavhengighet som en grunnleggende verdi, understreker rektorene som mener institusjonene bør gå sammen om å utvikle et rammeverk som skal sikre at studentene og de ansattes rettigheter sikres og at retten til offentlig innsyn ivaretas.

Universiteter og høgskoler, myndigheter og IKT-organisasjoner må samarbeide om å utvikle plattformer som kan sikre at brukerdata forblir på offentlige hender. Ideelt sett bør dette gjøres på europeisk nivå, skriver rektorene som mener Nederland bør ta en lederrolle i dette arbeidet.

De oppfordrer utdanningsinstitusjoner som benytter kommersielle tjenester til å gå sammen om å utvikle felles retningslinjer med vekt på faktorer som sikkerhet, personvern, kontroll over og utnyttelse av brukerdata, lagring og tilgang til data.

Rektorene oppfordrer også sektoren til å dra nytte av lærdom fra andre sektorer. Utdanningssektoren er ikke unik, blir det påpekt. Grunnskoleutdanningen, helsesektoren og offentlige myndigheter står overfor de samme problemstillingene.

UiO-rektor opptatt av kontroll

Rektor ved UiO, Svein Stølen støtter oppropet fra de nederlandske universitetstoppene.

 – Vi deler verdiene om at vår virksomhet skal være åpen og tilgjengelig. Det er en bekymringsfull utvikling dersom digitalisering medfører privatisering av høyere utdanning, kommenterer rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo i en epost til Uniforum.

- Vi er veldig opptatt av å ha god kontroll på data og innhold ved UiO. På forskersiden har vi rimelig god kontroll. På studiesiden har vi et bevisst forhold til hva vi legger åpent på uio.no og hva som mer er knyttet til den konkrete undervisningen på et fag der Canvas brukes som plattform.

Det er lett å være enig i skepsisen fra rektorene i Nederland. Det kan være interessant å ta en større og koordinert fight om det å eie eget innhold og kunnskap generelt. Men spørsmålet er hvilket alternativ og hvilke implikasjoner det vil få dersom en «trekker opp en linje» mot de amerikanske plattformene.

UiO bruker færre skytjenester

På UiO utvikler vi egne tjenester for det vi trenger mer kontroll på, mens vi kjøper andre, opplyser Stølen.

– UiO bruker færre skytjenester enn mange andre og har vurdert strategisk hva det er viktig å utvikle selv og hva vi bør kjøpe. Dette handler også om kostnader ved å utvikle tjenester selv versus kjøpe hyllevare fra internasjonale leverandører.

På forskningssiden har vi selv utviklet tjenester for sensitive data (TSD) for å få bedre oversikt og  kontroll. Dette holder dataene på norsk jord, sikrer personvernhensyn, hensyntar norsk lovgivning osv. Vi bruker videre NSD og Sigma2 sine løsninger. Nå lager vi en TSD-light – forskerplattform – for forskerdata, for ivaretakelse av GDPR med mer, skriver Stølen i sin epost til Uniforum.

Utfordringen er mindre systemer som brukes i undervisning

På vårt nettsted UiO.no som lages på plattformen Vortex, har vi full kontroll på innhold og publisering – særlig er det viktig på studiesiden.

På utdanningssiden har vi tatt i bruk kommersielle løsninger, feks canvas (læringsadministrativt system) og Inspera – digital eksamen (Amazon web services). Når vi har gjort det har vi vært opptatt av å bevare kompetansen inhouse og ha kontroll på dataene – slik at vi kan hente ut dataene og eventuelt bytte system.

Utfordringen vår er alle mindre systemer f.eks. Slack som brukes i undervisning der vi ikke har kontroll på bruk av data, hvem som har tilgang, eller hva som faktisk skjer i disse kanalene dvs. hvilken studiekvalitet de gir fordi det ikke går an evaluere. Det kan føre til en privatisert undervisning, advarer Stølen.

Mangler transparens

En annen utfordring er for eksempel knyttet til Google scholar hvor algoritmene tilbyr et personifisert innhold, dvs. at det mangler transparens.

Med office-pakken fra Microsoft bruker vi mer og mer løsninger som Teams der vi lukker inne data dersom vi ikke gjør grep. I år vil vi derfor jobbe med å få kontroll på rom, teams og innhold, opplyser Svein Stølen. 

 

 

Emneord: Kommersialisering, USIT Av Grethe Tidemann
Publisert 10. jan. 2020 11:07 - Sist endra 11. jan. 2020 00:32

All mogleg data om brukaråtferd er veldig verdifull. Eg trur det å koble seg på "Cycles of Credit" slik "Impact factor" har vore, gir størst og raskast tilgang til pengane for forlaga. Det Bruno Latour og Steve Woolgar kalla for "Cycles of Credit" i boka "Laboratory Life" 1986, s. 201 har vorte forsøkt erstatta av ein "open science" cycle, men forlaga ynskjer å spele ei nøkkelrolle innan "open science" også.  Når ein ser på korleis Elsevier og Springer oppførar seg med å omfavne den eine "open science"-ideen etter den andre, til dømes Tekst- og datautvinning, DOI, OrcID, opne data, og Microsoft ved å kjøpe opp GitHub (Microsoft kjøpte GitHub for 7,5 milliardar dollar 2018), så trur eg desse selskapa er interessert i å skaffe seg data over korleis forskninga vert til _før_ publisering illustrert ved figur 2 og 3 i boka "Opening Science" https://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-3-319-00026-8_1 , og det er det som verkeleg vil skape eit avhengigheitsforhold. Informasjonen vil vere så vesentleg at dei kan setje veldig høge prisar og få profittmarginar som tidsskrifta har hatt dei siste åra. Dei selskapa som klarar å fange opp nøkkelinformasjon i tilnærma sanntid, om individer, nettverk og institusjonar som skapar gode resultater, kan kommersialisere denne informasjonen slik at den vert minst like avhengigheitsskapande som Impact factor har vore dei siste åra. Sjå på kva desse mest lønsame leverandørane gjer for noko, for dei beste sjakkspelarane i dette spelet er tilsett der. Elsevier, det største "forlaget" presenterar seg sjølv som "About Elsevier is a global information analytics business specializing in science and health."https://www.elsevier.com/about Oppgåva til sjefane i Elsevier er å tenkje profitt for aksjonærane i RELX https://www.relx.com/ , oppgåva til universiteta er å tenkje samfunnsnytte og på verdien av kunnskapen i seg sjølv. 

Pål Magnus Lykkja - 13. jan. 2020 11:46

Det er veldig bra for institusjonen vår at Rektor Stølen ser i denne retningen. Oppropet fra Nederland viser også til klassisk akademiske verdier som åpenhet, frihet og utvikling av ikke- kommersielle plattformer og systemer.  Men de kommersielle datasystemene har også fordeler. I en presset akademisk virkelighet hvor det kuttes i budsjetter, samtidig som forskere skal opprettholde kvaliteten på undervisningen, er det å kjøpe et slikt system framfor å utvikle det selv, selvsagt tidsbesparende og rasjonelt utfra et kortsiktig økonomisk utgangspunkt. Dersom Universitetet i Oslo skal tilby et reellt alternativ til markedskreftene, må bevilgningene gå til de miljøene som har evne og anledning til å utvikle våre egne systemer. Jeg heier på Rektor Stølen. Jeg synes det er et friskt initiativ å følge nederlenderne i denne saken, og har tiltro at mer fornuftig vil komme fra Universitetsledelsen, nå som man har vist dette initiativet!

Ragnhild Sundsbak - 16. jan. 2020 10:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere