Teknologene på jentejakt på Chateau Neuf

– Her har vi en hel konferanse som heter Jenter og teknologi, og så skal jeg si at det handler ikke om teknologi.

Dette sier Laurence Marie Anna Habib i sitt innlegg om å ta plass som kvinne, og ikke la seg fremmedgjøre av teknologi. 

Hun snakker om hvordan teknologi framstilles, og hvordan valgene til mange, ikke minst jenter, blir påvirket av det. 

– Vi har jo ikke "jenter og hammere" eller "jenter og sprøyter", sier hun.

Teknologi er et verktøy, og det er overalt. Det er på mange måter et gjennomgående tema i dag. Å avmystifisere, og å fortelle hvordan teknologisk kunnskap både kan forandre andres liv, og gi muligheter i eget.

Bistand, og andre sektorer hvor kvinner i dag knives om å komme gjennom det trange nåløyet, tar hun fram som eksempel på bransjer der teknologene trengs.

Teknologi av og for hvite menn?

En av dem som påpeker de personlige gevinstene av å kunne teknologi er Sunniva Rose, som ikke legger noe i mellom i sitt foredrag, for teknologi er veien til spennende arbeid, en fri arbeidshverdag, og ikke minst er de ganske godt betalt:

– Det er lov å tenke med hjernen og ikke bare med hjertet når man velger utdanning. Du må kunne forsørge deg selv. Ett av to ekteskap ryker, var ett av hennes budskap.

Brutale realiteter i det som beskrives i invitasjonen som en "inspirasjonsdag".

Jenter og teknologi er en politisk konferanse. Den har et budskap om at det skal skje en forskyvning i makt og påvirkningskraft fra hvite menn, til oss andre. Dette skal blant annet skje med å spre kunnskap og kompetanse i teknologi bredere utover, er mantraet.

Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning forteller om maskinlæring, og hvordan kunstig intelligente roboter blir fordomsfulle fordi de leser gjennom titusener av tekster hvor afroamerikanere blir fremstilt negativt. Rose forteller om hvordan de første airbagene regelrett tok livet av kvinner og barn. Silicon Valley gründer Anita Schjøll Brede kan fortelle at Apple-telefonenes ansiktsgjenkjenning fungerer 99 av hundre ganger på en hvit mann, og bare 67 ganger på en dame med afrikansk utseende. 

– Det er jo ikke sånn at menn ikke ønsker å lage noe for andre, men når det bare er samme type folk som sitter sammen og jobber, så kan sånt skje, sier hun.

Også show og inspirasjon

Det er mange store temaer som tas opp på konferansen, men det er også plass til litt showing underveis. Det er tross alt noe som heter "show, don't tell" Og det er akkurat det Veronica Killi, kjemistudent på UiO gjorde. Holdt show:

Foredragsholderne er i flere tilfeller ganske ekstraordinære damer, for å ikke si mennesker. De fleste i salen skal verken bygge racerbil eller bli professor på OsloMet, men man skal ikke undervurdere deres nytte som rollemodeller likevel, hvis vi skal tro den delen av publikum vi fikk prate med.

– Gøy å se hva man kan bruke teknologi til

Virrende rundt i sirkel med veivende armer finner vi Lillian Tran og Sabrine Onerød. Jentene er 16 år, og har kommet til Chateau Neuf fra Drammen, hvor de går første året på forskerlinja på Drammen videregående skole. Nå har de avbrutt lunsjen for å prøve et virtual reality-basert spill laget av studenter på OsloMet. 

– Det er kjempegøy, det er ikke så mange som har sånt hjemme enda, og det er viktig for å rekruttere at man får positive opplevelser med teknologi. Man blir mer interessert når man får prøve, sier Tran.

Onerød mener at det er fint å høre kvinner som har opplevd de samme utfordringene med teknologi sammen med dem selv. På forskerlinja er de bare 8 jenter, og 20 gutter. De merker at læreren i teknologi og forskning, eller TOF, ofte tar utgangspunkt i at alle driver med programmering på fritida. Og det gjør ofte gutta. Men ikke jentene.

– Men hvorfor gjør ikke jentene det? Hvorfor liker gutter bedre å programmere?

– Vi jenter blir ofte ikke introdusert like mye for teknologi tidlig, og da føler vi ikke senere at det er like lett. Jeg er en selvsikker person, og jeg vet at jeg kan løre det, men det tror jeg ikke gjelder alle, sier Onerød

– Det er gøy å se litt av det man kan oppnå med teknologi, det har vært veldig fint å være med på i dag. Det virker også som teknologiutdanninga gir fine opplevelser og en spennende hverdag, sier Onerød.

– Jeg har tenkt litt, men jeg har ikke holdt på så lenge, så nå vil jeg bare utforske det, og ha det gøy, mens jeg lærer av dem som har holdt på lenge, sier Onerød.

Noe drømmer de likevel om, disse to på 16. Når de er ferdig på skolen skal de to venninnene sammen til Sandefjord for å utdanne seg til piloter.

– Men er ikke gutta i klassen misunnelige for at dere får en sånn dag vekk fra hverdagen?

– De var det først, men så ble de invitert til en sånn greie de òg.

– Hvor er de da?

– De er på universitetet, forteller de. På psykologi.