- Vi har distribuert rundt 4,8 millioner HIV-selvtester i seks land i Sør Afrika. Hvorfor? Vi mener det er riktig vei for å nå målet om at innen 2020 skal 90 prosent av de HIV-smittede være diagnostisert, 90 prosent av disse skal være under behandling, og 90 prosent av de som får behandling skal være smittefrie og kunne leve et godt liv, sier Chris Purdy.
I forrige uke holdt Purdy foredrag om hvordan den amerikanske organisasjonen han jobber for, Population Services International (PSI), bruker helseinformasjonsystemet DHIS2 til å nå 90-90-90 målet innen 2020 fra FNs AIDS-program (UNAIDS)
Purdy er fra USA, ett av de 23 landene i tillegg til Norge som var representert på DHIS2 android implementers academy på Zanzibar i forrige uke (se sak etter åpningen i forrige uke)
Bruker DHIS2 i 50 land
PSI bruker DHIS2 til å samle inn og organisere helsedata i alle de 50 landene de er representert, og jobber med blant annet malaria, HIV og familieplanlegging.
- Vi startet med å bruke DHIS2 i alle landene i 2014. Før hadde vi ulike plattformer og systemer, og det var veldig forvirrende. Vi måtte også betale lisenser, mens DHIS2 er gratis. En av fordelene er at det er veldig fleksibelt, sier Purdy.
En annen fordel med å bruke DHIS2 er at det også er det nasjonale helsedatasystemet i mange av de landene PSI jobber i. Det gjør det langt enklere å dele data og ha et godt samarbeid med myndighetene.
HIV-selvtesting senker stigma
Akkurat HIV-selvtestingsprosjektet har pågått i seks land i sørlige deler av Afrika siden 2015
Purdy forteller at HIV-selvtesting er blitt mer og mer vanlig siden teknologien er blitt mye mer prisgunstig i de siste årene.
- For mange er det en stor barriere å ta en HIV-test, som blant sex-arbeidere. Vi når en langt større del av befolkningen med selvtestene. Helsearbeiderne deler ut testene der de vet det er behov.
Så hvordan er testene knyttet til det DHIS2? Purdy forklarer. Dersom HIV-testen er positiv, så følges det opp med en blodprøve i en klinikk drevet av helsearbeiderne som gir ut testene. Den smittede blir registrert med en kode som sikrer anonymitet, og så legges helseinformasjon om vedkommende helsedata inn i DHIS2-systemet. Helsearbeiderne kan følge opp de smittede ved å for eksempel sende varsler via telefonen som minner om at de skal komme til helsesjekk mm.
SMS om sykdom til 6767
Telefonen til Prosper Behumbiize som jobber med DHIS2 i Uganda piper ustanselig av meldinger som popper inn. Han har tatt seg en pause fra seminaret, og vi setter oss ut i varmen utenfor konferansehotellet hvor han forteller om implementeringen og bruken av DHIS2 i Uganda.
Fakta DHIS2
DHIS 2 (District Health Information Software) er et helseinformasjonsystem basert på åpen kildekode, mobilnettet og mobile enheter. Ved å benytte åpen kildekode (open source) gjør UiO DHIS2 tilgjengelig som et «Global Public Good
- Det benyttes til å samle inn, validere, analysere og presentere både aggregerte og individuelle pasientdata.
- Det er utviklet ved Institutt for informatikk ved UiO siden 1990-tallet hvor det i dag jobber 28 programmerer og sju professorer med prosjektet
- DHIS2 bygger på aksjonsforskning og er i konstant videreutvikling og tatt i bruk over 100 land.
- Det er UiOs største enkeltprosjekt. I år fikk det 88 millioner kroner i støtte, blant annet fra NORAD, PEPFAR, Global Fund, Unicef, GAVI og Bill Gates fundation.
- Bruksområdene utvides stadig, flere land har begynt å bruke det til utdanning og sanitær- og hygiene.
- 1. desember 2017 ble Institutt for Informatikk ved UiO utpekt som offisielt samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO).
Vi begynner med pipene fra telefonen, hva er dette?
- Dette varslingssystemet over SMS ble utviklet av studenter ved UiO. Det har forskjellige bruksområder. En av dem er at folk kan sende meldinger til 6767 når de ser noen som er blitt syke, eller de mistenker at det er utbrudd av en epidemi i et område.
Meldingene går til de nærmeste helsearbeiderne i området slik at de kan følge opp varslene.
Bruker også Android system
Mens SMS-løsningen er et lavterskeltilbud for vanlige mennesker, så tester de nå ut et system i en region av Uganda der helsearbeiderne ute i felten bruker sine telefoner bygget på det android mobilt operativsystem for å varsle om blant annet sykdommer.
- Fordelen er at informasjonen sorteres automatisk, dersom en helsearbeider varsler om en eldre mann som er hardt rammet av malaria og raskt trenger hjelp, så vil teamet som jobber med malaria få direkte beskjed og kan intervenere, sier Behumbiize.
Han forteller at DHIS2 er Ugandas nasjonale system, og også utviklingspartnere brukes DHIS2. Ennå er det en utfordring at selv om informasjon registreres, så er det ikke alltid like tydelig hva den skal brukes til.
Trenger ikke lenger UiO-støtte til opplæring
Fram til 2014 sendte UiO eksperter ned til Uganda for å lære opp hvordan systemet skulle brukes. Nå er de selv blitt eksperter.
- Vi følte etter hvert at om vi skulle få eierskap til dette, måtte vi klare oss uten de som kom fra Oslo for å lære oss opp. Det er også dyrt for UiO å sende kursholdere ned til Uganda. Derfor ønsket vi å få opplæring slik at vi kunne ha våre egen eksperter på systemet.
I 2014 ble det dannet et øst afrikansk konsortium som besto av fire land, som Behumbiize nå er leder for. Hver land arrangerer hvert sitt seminar med workshops, det som på DHIS2-språket kalles "akademi", en gang i året der de inviterer de andre landene der de deler erfaring, og driver med kapasitetsbygging.
- Vi inviterer også personer fra helsemyndighetene til å bli med på akademiene siden vi jobber så tett sammen med dem, sier Behumbiize .
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere