- Rekker ikke med en litt lang Sydentur

Iselin Nybø lufter forslag om å redusere krav til godkjent utenlandsopphold fra tre til én måned. NTNU støtter tanken, men styreleder Svein Richard Brandtzæg er skeptisk, og får støtte fra Norsk studentorganisasjon.

KREVES LENGRE OPPHOLD: - I faglig sammenheng kan det godt være at korttidsopphold gir utbytte. Men når det gjelder dannelse og utvikling av et internasjonalt tankesett, så kreves det lengre opphold, sier Svein Richard Brandtzæg, styreleder for NTNU.

Foto: Kristoffer Furberg

Det er et sterkt ønske i både Kunnskapsdepartementet og ved universitetene om at flere studenter bør ha studieopphold i utlandet. Men hva skal et godkjent utenlandsopphold være? I dag må det være på minimum tre måneder. Nybø har luftet tanken om å senke kravet til én måned. I oktober sendte NTNU brev til KD hvor man foreslår nettopp dette, skriver Universitetsavisa.

Godkjent studentutveksling

  • Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, bekjente i vår en ambisjon om at minst halvparten av studentene ved norske universiteter skal ha et faglig relevant opphold i utlandet som del av utdanningen.
  • Nybø luftet samtidig tanken om at utenlandsopphold ned mot én måned bør kunne telle som godkjent utenlandsopphold.
  • NTNU vedtok nylig en internasjonal handlingsplan for 2018-21 hvor målet er at 20 prosent av bachelorstudentene og 40 prosent av masterstudentene skal ha godkjente utenlandsopphold som del av graden.
  • I et brev til KD i oktober fremmet NTNU forslag om at én måned i utlandet burde telle som godkjent opphold. I et notat som ble lagt fram for Styret i første uke i desember, gir samtlige fakulteter sin tilslutning til dette forslaget.

KD inviterte sektoren til å komme med innspill til Regjeringens kommende stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet. Innspillet ble behandlet i NTNUs styre den første uka i desember. Her kom det blant annet fram at samtlige fakulteter ønsker seg at kravet til godkjent utenlandsopphold senkes fra tre til én måned.

• Les også: NTNU-studenter om utenlandsopphold: - Et puslespill

• Les også: Nybø vil ha råd om å få flere til å reise ut

Under styreseminaret kunne blant annet HF-dekan Anne Kristine Børressen fortelle at antall studenter med godkjent utenlandsopphold med et pennestrøk ville blitt fordoblet dersom grensen var senket til én måned.

Men ikke alle rundt styrebordet er like begeistret for den tanken.

- Utenlandserfaring svært viktig for norske bedrifter

- Utenlandsopphold er viktig for å utvide perspektivet på verden og Norges rolle i verden.  Gjennom internasjonal erfaring og kompetanse får man økt interesse for hva som foregår der ute, og det er svært viktig for norske bedrifter og virksomheter, sier konsernsjef i Norsk Hydro, og leder for NTNUs styre, Svein Richard Brandtzæg til Universitetsavisa.

Norge er et lite land i verden, og norsk økonomi er en usedvanlig åpen økonomi. Derfor er det av stor betydning for en virksomhet som Norsk Hydro at folk som rekrutteres har en erfaringsbakgrunn som gjør dem egnet til å jobbe over alt.

- Vi har norske virksomheter som er såkalte Global Champions, som er ledende innen sine sektorer. Vi har store norske selskaper som deltar i verdensmesterskapet hver dag, sier Brandtzæg.

Global tilstedeværelse

Norsk Hydro er med sine 35 000 ansatte den største private arbeidsgiveren i Norge. Konsernet opererer i 40 land, og leverer produkter til over 30 000 kunder over hele verden. Dette krever ansatte med bred og mangefasettert kulturkunnskap, understreker konsernsjefen og styrelederen.

- Dette mangfoldet ønsker vi å ta vare på. Når Norsk Hydro har tilstedeværelse i Europa, Nord- Amerika, Latin-Amerika, i Asia og andre steder, er det viktig for oss å ha også norske representanter til stede lokalt og regionalt som tar vare på mangfoldet basert på norske verdier og norsk kultur, samtidig som de tar hensyn til at de opererer i andre kulturer og forstår og tar høyde for lokale variasjoner når det gjelder beslutningsprosesser og rammevilkår. Denne vekselvirkningen er det viktig at de forstår og tar vare på, sier Brandtzæg.

Kreves mer enn Sydentur

Derfor er det en stor fordel at studenter har gjort slike erfaringer tidlig i voksenlivet.

- Det rekker ikke med ferie i Syden. Det å ha vært underlagt organisasjoner og systemer som tidvis er svært forskjellige fra norske verdier og vaner, er en svært viktig erfaring å ta med seg senere i livet.

I dag må studenters utenlandsopphold ha en minimumsvarighet på 3 måneder for å telle med i statistikken over studentutveksling med utlandet. Nå argumenteres det for at også kortere opphold på ned til én måned ved et lærested i utlandet bør telle med. Brandtzæg advarer mot å tro at det bare er å reise på en «litt lang Sydentur» og tro at det gjør susen.

- I faglig sammenheng kan det godt være at korttidsopphold gir utbytte. Men når det gjelder dannelse og utvikling av et internasjonalt tankesett så kreves det lengre opphold, sier han.

Det positive med korttidsopphold er at det kan gi appetitt på mer, og slik sett kan det godt være at NTNU bør støtte slike tiltak mer aktivt.

- Man må bare ikke tro at det som tilsvarer en sommerferie i Syden er tilstrekkelig. Men det er en god begynnelse.

- Tenk også på kulturutveksling

- Du er både styreleder ved NTNU, og du er CEO for et globalt konsern. Om du har begge hattene på hodet samtidig: Hva er ditt råd til studentene?

- Det er å benytte muligheten som ligger der for utenlandsopphold – og ikke bare tenke på det faglige utbyttet men også på de kulturelle utviklingsmulighetene. Det er et stort pluss når det gjelder å få seg spennende jobber rundt om i verden, sier Brandtzæg.

Som Hydro-sjef ser han klart at folk som konsernet hans ansetter som har denne erfaringsbakgrunnen har et tankesett som er svært nyttig.

- Det er utvilsomt utviklende for karrieren. Jobber der ute er mer tilgjengelige for folk som har utenlandsopphold som del av studieløpet, sier Svein Richard Brandtzæg.

Mikalsen: Skeptisk til å senke kravene

- I NSO er vi skeptiske til å lempe på tremånedersgrensen for utenlandsopphold. Det blir feil å tro at man gjør noe med problemet med for få studenter på godkjente utenlandsopphold gjennom å senke kravene til hva som er godkjent opphold. Man må heller gjøre mye mer for å legge forholdene til rette for utenlandsopphold, sier Håkon Randgaard Mikalsen.

NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen deler Svein Richard Brandtzægs skepsis til å senke kravene til godkjent utenlandsopphold. - Tilbakemeldinger vi får fra studenter som har vært på lengre opphold, for eksempel i et land som Sør-Afrika, peker entydig på hvor verdifullt de opplever å oppholde seg over lenger tid i en annen kultur, sier han. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold /Norsk studentorganisasjon)

Mikalsen forteller at man i NSO har begynt å drodle omkring alternativer for studenter som av ulike årsaker ikke har anledning til å dra på utveksling: Såkalt «virtuell mobilitet,» hvor studentene benytter seg av digitale verktøy for å delta på kurs og andre former for faglig virksomhet ved læresteder i andre land.

- Det kan være et alternativ som kan gjøre det mulig for studenter å tilegne seg andre perspektiver, faglige som av mer allmenn art, selv om man ikke kan reise ut rent fysisk, sier NSO-lederen.

Sovepute

Mikalsen poengterer imidlertid at dette ikke må bli en sovepute for institusjonene, som må gjøre mer for å legge forholdene til rette for at studenter skal dra på utveksling.

- For kortere opphold kan ikke telle som full utveksling, poengterer han.

Mikalsen viser til Studiebarometeret, hvor studenter gir uttrykk for at de får vesentlig faglig utbytte av kortere utenlandsopphold.

- Det er sånn at deltakelse på kortere kurs og konferanser kan kjennes faglig verdifullt, og det er bra. Men slike opphold fyller ikke den funksjonen som lengre utvekslingsopphold ved universiteter rundt om i verden har. Jeg er helt enig i at det kulturelle utbyttet av kortvarige utenlandsopphold er ganske begrenset, sier Mikalsen.

For dårlig tilrettelegging

- Tilbakemeldinger vi får fra studenter som har vært på lengre opphold, for eksempel i et land som Sør-Afrika, peker entydig på hvor verdifullt de opplever å oppholde seg over lenger tid i en annen kultur, sier Mikalsen.

Nå-situasjonen er at studentene opplever det som temmelig byråkratisk å reise ut. NSO-lederen forteller om studenter som tegner opp kart over alle de kontorene de må løpe mellom før og etter utenlandsopphold, for å ordne alt det praktiske: finne ut hvor man kan reise, sikre at man får godkjent fag, at man får lånefinansiering, og mer til.

-  Det er ikke godt tilrettelagt ved institusjonene i dag. Det er uoversiktlig, man får sene tilbakemeldinger og uklare beskjeder. Det hjelper ikke å velte alt ansvar over på studentene, heve pekefingeren og si at 'dere burde reise ut'. Universitetene kan gjøre mye mer for å forenkle rutinene for studenter som faktisk vil dra, sier Håkon Randgaard Mikalsen.

 

Emneord: Studentforhold, Studentsaker, Universitetspolitikk Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 10. des. 2018 12:28 - Sist endra 10. des. 2018 12:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere