Overklassen reproduserer seg selv

Dersom du er født inn i en rik familie som bor i et rikt område; hvor bor du og hvem er du da som voksen? Sjansen for at du fortsatt bor i rike omgivelser, og for at du fortsatt er rik og privilegert, er stor.

Maren Toft har studert den norske overklassen. Funnene hennes gjør at hun mener at vi kanskje overdriver forestillingen om likhet i Norge.

Foto: Ola Sæther

At Norge er et samfunn med stor sosial mobilitet hvor det er lett å komme seg til toppen uansett hvor du kommer fra og hvilken stilling foreldrene dine har, er et typisk norsk selvbilde. I Norge er det heller ikke vanlig å snakke om klasseforskjeller, slik det er i de fleste land.

Doktorgradsstipendiat Maren Toft, ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, bruker derimot gjerne klassebegrepet og har studert overklassen i Norge. Slik som sosiologen Pierre Bourdieu mener hun at klasse former et menneskes livssjanser, om enn gjennom prosesser som ikke er oss bevisst

- Noe av motivasjonen min ligger i det å undersøke forestillingen om Norge som et land med stor likhet og sosial mobilitet. Det finnes en gryende litteratur på norske eliter og overklasse, og jeg har vært nysgjerrig på å finne ut mer, sier Toft.

Funnene hennes gjør at hun mener vi kanskje overdriver forestillingen om likhet i Norge.

Fulgt mennesker over 24 år

Omlag 6 prosent av befolkningen i Norge er definert som overklasse i doktorgraden hennes.
Hva kjennetegner ulike nabolag og steder der overklassen bor, og hvordan er karriere forbundet med den klassen og det stedet en kommer fra?

For å finne ut av dette har Toft benyttet seg av store mengder data hentet fra administrative registre over hele den norske befolkningen. I en analyse har hun kartlagt alle som vokste opp i Oslo-området på 1980-tallet og som i en alder av 18, 19 og 20 år flyttet ut fra foreldrene sine, og fulgt dem over en periode på 24 år.

I andre analyser har hun benyttet de samme dataene til å kartlegge ulike karriereløp og studert hva slags type familiebakgrunn som er forbundet med ulike veier inn i overklassen.

Maren Toft vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi:

Biographies of privilege. Spatiotemporal structures of upper-class formation

Tid og sted: 16. okt. 2018 10:30 - 14:00, Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes hus

- Hva er hovedfunnet ditt?
- Det er i hovedsak to hovedfunn. Det første er at det er en sammenheng mellom det å være født inn i overklassen og det å ha en stabil og direkte tilgang til overklasseposisjoner i voksen alder, sier Toft, og utbroderer:

- De som kommer fra de rikeste familiene tenderer mot å få stabile posisjoner i toppen av næringslivet, mens de som har foreldre fra kulturlivet tenderer mot å få privilegerte posisjoner i akademia, kultursfæren, eliteprofesjonene eller topposisjoner i forvaltningen.

Stor fallhøyde for de mindre privilegert

Hun tydeliggjør at hun snakker om statistiske sammenhenger. Selvfølgelig er det ikke alltid slik, det går an å få topposisjoner, og tre inn i overklassen, om en har en mindre privilegert bakgrunn. Men også her har hun funnet et mønster.

Det er nemlig slik at når de som kommer fra mindre privilegerte familier får topposisjoner, er det en tendens til at tilknytningen til overklassen er mer kortvarig.

- Det kan skyldes flere ting. De som ikke kommer fra overklassen er mer tilbøyelige til å få topposisjonene gjennom politikken og organisasjonslivet, det er åremålsstillinger eller stillinger en får gjennom valg. Funnene kan også tyde på at de har større sjanse for å gå konkurs i næringslivet, fallhøyden er større og de har ikke samme nettverk.

De rike er mest geografisk isolerte

Toft tar fram den nylig trykkede doktorgradsavhandlingen, og viser fram en illustrasjon over flyttemønsteret i Oslo-området. Hva slags type nabolag en bor i over tid reproduseres gjennom livsløpet; der noen bor i vedvarende fattigdom bor andre i vedvarende rikdom.

Mens det går røde streker hit og dit over et stort område fra de som har bodd i fattige områder over tid, så ser de røde strekene som viser flyttemønsteret til de som bor i rike omgivelser mye roligere ut.  

Dette flyttemønsteret som Toft nå skal forklare, gjelder hovedfunn nummer to:

- De som er vokst opp i rike nabolag i Oslo flytter ikke langt hjemmefra igjennom livsløpet. Mens de som er født i mer fattige områder flytter mer på seg og tenderer også til å flytte til nabokommuner i Akershus over tid.

Møter i mindre grad folk som er forskjellige

Toft tror at dette trolig for det første skyldes forskjellige muligheter til å kunne bo hvor man vil, ettersom boligmarkedet er presset og den økonomiske ulikheten er høy. En annen årsak tror hun er at ulike klasser føler seg hjemme på ulike steder i regionen. Resultatet er bostedsprofiler som er svært adskilt gjennom livsløpet.

- Hva er konsekvensen av at de rike flytter så lite på seg?
- Det er en stor grad av isolasjon hos de rike. De blir boende i sitt lokalområde som er ganske homogent. Det betyr at de får en begrenset kontaktflate og trolig møter de i mindre grad folk som er annerledes enn dem selv. Kanskje er de mer tilbøyelige til å tenke at sine privilegier er normale.

Fikk pris for beste artikkel

I fjor fikk Maren Toft Norsk Sosiologforeningens pris for beste ikke-skandinaviskspråklige artikkel, for en artikkel som handler om reproduksjonen av nabolagsomgivelser gjennom livsløpet. Dette er én av tre artikler i doktorgraden.

Juryen skriver:Denne artikkelen demonstrerer at reproduksjon av ulikhet mellom generasjonene etter alt å dømme understøttes gjennom å leve i ressurssterke eller svake omgivelser.  Mønsteret for de øvre økonomiske lag har imidlertid tydeligere preg av geografisk tilbaketrekking enn for de svakstilte. De velståendes markante segregering er trolig knyttet både til posisjon i et krevende boligmarked samt opplevd tilhørighet og felles identitet.

- Bør funnene dine få noen samfunnsmessige konsekvenser?
- Det er ikke min jobb å si hva som bør gjøres, men når det er en statistisk sammenheng som viser at ulikheter reproduseres gjennom livsløpet, så bør folk vite om det. Hvis ikke risikerer vi kanskje å overdrive forestillingen om likhet. Avhandlingen min retter fokus på sted som en viktig ulikhetsdimensjon og boligmarkedet virker som noe en kan ta tak i for å redusere måter ulikheter reproduseres på.

Håper å forske videre på selvforståelse og holdninger

Dagen etter at hun disputerer, begynner hun i en postdoktor-stilling. Hun skal fortsette på noe lignende, og fordype seg i enda mer tall og statistikk.

- Det er viktig å avdekke de overordnede mønstrene av ulikhet i samfunnet, men jeg håper jeg en dag som sosiolog også kan forske på dette ved å intervjue folk for å se hvordan slike forskjeller utspiller seg i folks selvforståelse, holdninger og måten de stiller seg til verden på.

På slutten av samtalen så minner hun igjen på dette med statistiske sammenhenger, og sier:
- Ikke glem, sønnene og døtrene til næringslivstoppene kan også gå konk.

 

Av Lisbet Jære
Publisert 12. okt. 2018 12:51 - Sist endra 12. okt. 2018 13:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere