Mener kvalitet i forskning nedprioriteres

Rektor ved UiO Svein Stølen er skuffet over at Langtidsplanen for forskning og utvikling som ble lagt fram i går har fjernet prioriteringen om å utvikle verdensledende fagmiljøer.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, la fram Langtidsplan for forskning og utdanning 2019 – 2028 ved UiO i går, og viser fram hvor fornøyd hun var da hun hentet Stortingsmeldingen ferdig trykket.

Foto: Ola Sæther

I langtidsplanen for forsking og utviklingen som ble lagt fram i 2014 var utvikling av verdensledende fagmiljøer en av seks langsiktige prioriteringer som Regjeringen ville trappe opp bevilgningene til. Langtidsplanen som ble lagt fram i går, som Uniforum skrev om, hadde fem langsiktige prioriteringer. Verdensledende fagmiljøer sto ikke blant disse.   

«Kvalitet nedprioriteres» skrev Stølen i går kveld på sin offentlige Facebookside som kommentar til langtidsplanen. Han skrev også at når kan kunne «konstatere at fremragende forskning ikke lengre er en pilar i langtidsplanen for forskning og utdanning - ja, da blir det en litt søvnløs natt i Kyoto.»

Redd satsing på verdensledende fagmiljøer svekkes
– Jeg mener fremragende forskning er et mål i seg selv, og at det oppnås ved at fremragende forskning prioriteres, skriver Stølen i en e-post til Uniforum. Han for tiden på tjenestereise i Japan.

Det at det er fjernet som et eget prioritert område, gjør at han er redd satsingen på verdensledende fagmiljøer blir mindre forpliktende og at den svekkes selv om tanken er at det skal inngå i de fem områdene som skal prioriteres (se fakta). 

Planen har tre hovedmål:
- Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
- Møte store samfunnsutfordringer
- Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Fem områder skal prioriteres:
- Hav
- Klima, miljø og miljøvennlig energi
- Fornyelse og offentlig sektor og bedre offentlige tjenester
- Muliggjørende og industrielle teknologier
- Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden


– Det er ingen signaler fra oss om at Norge ikke skal utvikle verdensledende fagmiljøer. Det må være en misforståelse. Tvert om er dette løftet opp som et tydeligere, overordnet mål for hele forskningspolitikken. Slik svarer Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, på kritikken i en e-post.

Hun peker på at i planen står det blant annet at Norge skal ha verdensledende fagmiljøer som er med på å frembringe kunnskap som kan gi menneskene et bedre og rikere liv.

Iselin Nybø: Kun en strukturendring
Hun begrunner at endringen er basert på en anbefaling fra OECD om å endre på strukturen i langtidsplanen. Satsing på verdensledende fagmiljøer er i denne planen et overordnet mål. De fem langsiktige prioriteringene reflekterer områder der Norge har særlige kunnskapsbehov eller konkurransefortrinn.

– Hensikten er å gi de overordnede målene en tydeligere plass, og tydeligere skille dem fra hva som er tematiske områder av særlig strategisk betydning for Norge, skriver Nybø

Hun understreker at denne strukturendringen ikke innebærer noen nedtrapping av satsingen på verdensledende miljøer, heller tvert imot. 

 – Vi har også foreslått å øke bevilgningene til å utvikle flere fremragende fagmiljøer med 40 millioner kroner i budsjettet for neste år. Dette er en prioritering av de verdensledende fagmiljøene vi har. 

UiO taper fordi de lenge har være gode på publisering
"Vi har hatt et fantastisk år. UiO står frem som beste institusjon på internasjonale fagevalueringer, går opp på de internasjonale rangeringene og likevel taper vi 33.5 mill på forskningsdelen av finansieringssystemene", skriver Stølen videre på sin Facebook-side.

Her viser han til utfordringen med at universiteter tildeles midler etter hvor stor økning de har i publisering uavhengig av kvalitet, og hvor mye de har publisert tidligere. Universiteter som lenge har hatt et høyt publiseringsnivå, slik som UiO, taper sammenlignet med mindre institusjoner som har gått fra lav publisering til høyere grad av publisering.

- Dette er resultatet av den resultatbaserte omfordelingen som er basert på kvantitative parametere og ikke på kvalitet som selvfølgelig er langt vanskeligere å måle. Det at rammen er i tillegg er lukket gjør dessuten at institusjoner som leverer på høyt nivå har en ulempe sammenliknet med institusjoner som er svakere og som dermed enklere kan forbedre seg kvantitativt, sier Stølen.




 

Av Lisbet Jære
Publisert 9. okt. 2018 18:32 - Sist endra 10. okt. 2018 10:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere