Vil møte samfunnsutfordringer med forskning

Norge bruker 2 % av BNP til forskning og utvikling (FoU) og ligger etter de andre nordiske landene som årlig bruker 3% av BNP. Målet er å øke satsingen, ifølge Langtidsplanen for FoU som ble lagt fram dag.  

Det var bare ståplasser igjen i auditorium 3 i Hegla Enghs hus da Iselin Nybø la fram langstidsplanen for forskning og utvikling i dag. Her hilser hun på prorektor Gro Bjørnerud Moe. 

Foto: Ola Sæther

- Vi vil i større grad ta i bruk forskning for å møte samfunnsutfordringene vi står overfor, sa forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, da hun la fram Langtidsplan for forskning og utdanning 2019 – 2028 ved UiO i dag.

En halv milliard kroner skal brukes fra statsbudsjettet til opptrapping til forskning og utvikling (FoU):
- 800 millioner kroner til teknologiløft, blant annet innen grønn teknologi og for at det offentlige skal gi bedre og mer effektive tjenester
- 450 millioner kroner til forskning og utvikling for fornyelse og omstilling i næringslivet.

- 250 millioner kroner til kvalitet i høyere utdanning.

Planen revideres for å ta opp samfunnsmessige endringer

- Det er en glede å få være vertskap når et så avgjørende dokument presenteres for første gang, sa prorektor Gro Bjørnerud Mo.

- Planen dekker både forskning og høyere utdanning. Få steder er koblingen mellom forskning og utdanning er så sterk som nettopp her, fortsatte Mo, og viste til at planen ble lagt fram ved Helga Enghs hus hvor Det utdanningsvitenskaplige fakultet holder til.

Slik som dagens Langtidsplan for forskning og utdanning 2019 – 2028 ble lagt fram sammen med statsbudsjettet, ble også den første som ble lagt fram for fire år siden det. Planen revideres hvert fjerde år for å følge opp samfunnsmessige og politiske endringer, som for eksempel Paris-avtalen.

Nytt: Samfunnssikkerhet og demokrati under press

Nybø la fram en ny langsiktig prioritering; samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden. Her har det skjedd store endringer bare siden den første planen kom for fire år siden.

Planen har tre hovedmål:
- Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
- Møte store samfunnsutfordringer
- Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Fem områder skal prioriteres:
- Hav
- Klima, miljø og miljøvennlig energi
- Fornyelse av offentlig sektor og bedre offentlige tjenester
- Muliggjørende og industrielle teknologier
- Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden


- Vi trenger kunnskap om hva som skaper trygget og velfungerende samfunn. Vi lever i en tid der demokratiet er under press. Utviklingen viser at vi ikke kan ta etablerte sannheter og institusjoner for gitt fordi vi ser en økning av skepsis. Vitenskap har blitt til et spørsmål om tro, det er for eksempel alt for mange som kan få seg til å si at de ikke tror ikke på klimaendringer. Fake news har forsterket kløften mellom media, poltikere, institusjoner og store grupper av befolkningen. Mer enn noen gang trenger vi kunnskap gjennom forskning, fastslo Nybø.

Grønt skifte i alt

Tre perspektiver gjennomsyrer alle de fem prioriterte områdene (se fakta) i planen. Det første er det grønne skifte med referanse til bærekraftsmålene vedtatt i 2015. Det andre er digitalisering og ny teknologi, mens det tredje er humaniora.

- Teknologi er ikke nok. Vi må vite hvorfor vi handler slik vi gjør, kunnskap som hjelper oss til å forstå endringene, hvordan en kan bygge tillit, sa Nybø om satsingen på humaniora.

Norge ligger etter de nordiske landene

1,5 milliard kroner skal brukes i opptrappingen gjennom fire år. I 2016 sto både offentlige og private investeringer til forskning og utvikling for 2,03 % av BNP. De andre nordiske landene bruker mye mer enn Norge, rundt 3 % av BNP, til dette.

Langtidsplanen viser til at også Norge har mål om at 3 % av BNP skal brukes til forskning og utvikling innen 2030.

 

Av Lisbet Jære
Publisert 8. okt. 2018 17:26 - Sist endra 9. okt. 2018 18:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere