Her er habilitetsvurderingen av Ellen Rees

Den videre finansieringen av Ibsensenteret har vært en vanskelig sak på HF det siste året. Saken har vært oppe i styret både i april og juni, og er også på sakslisten for dagens møte.

• Les også: Dekankritikk blir tema i åpent styremøte fredag

Ekstra komplisert ble styrebehandlingen av saken fordi nestlederen i styret, nylig avgått prodekan Ellen Rees, var ansatt som professor ved senteret. Dekan Arne Bugge Amundsen mente derfor hun var inhabil, og fikk støtte i dette i en to og en halv sider lang juridisk vurdering. HF-styret konkluderte likevel med at Rees ikke var inhabil.

Habilitetsvurderingen har tidligere vært unntatt offentlighet, men på Uniforums forespørsel har fakultetet nå kommet til at den kan frigis.

Les hele habilitetsvurderingen av Ellen Rees nederst i saken

– Fikk bekreftet at jeg ikke var inhabil

I et debattinnlegg i Uniforum karakteriserer Ellen Rees og styremedlem i HF-styret Gjertrud Stenbrenden dekanens framgangsmåte i habilitetssaken som «det mest ekstreme eksempelet» på en lederstil som ønsker å begrense kritiske stemmer. Det til tross for at den juridiske vurderingen konstaterer at det fantes «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet».

– Dere omtaler dekanens framgangsmåte som ekstrem?

– Man kan sikkert diskutere bruken av ordet «ekstremt». Samtidig var det ekstremt i den forstand at det ikke fantes juridisk grunnlag for å si at jeg var inhabil, sier Ellen Rees til Uniforum.

– Den juridiske vurderingen konkluderte med at du var inhabil?

– Ja, men her har meningene vært delte. Jeg hadde også rådført meg med en jurist i fagforeningen, og fikk da bekreftet at jeg ikke var inhabil: Jeg hadde verken noe personlig å tape eller tjene, eller et personlig forhold til noen som kunne tape eller tjene på min avgjørelse, framhever Rees.

Som Rees og Stenbrenden skriver, valgte styrets flertall å se vekk fra HF-juristens anbefaling. De konkluderte i stedet med at hun var habil.

– Styret hadde ikke tillit til fakultetsjuristens vurdering?

– Jeg forlot rommet da habiliteten min ble vurdert, så det kan jeg ikke uttale meg om.

– Det ble mye usikkerhet

Ifølge Rees og førsteamanuensis Gjertrud Stenbrenden ba styret om en ekstern utredning av habilitetsspørsmålet, men fikk en intern. Stenbrenden presiserer overfor Uniforum at «ekstern» skulle forstås som ikke fra HF – og sier at dette ble sagt eksplisitt på styremøtet.

– Hadde ikke styret tillit til at HFs jurist foretok en uavhengig vurdering?

– Jeg vil ikke si det sånn i det hele tatt. Men ledelsen samarbeider såpass tett med administrasjonen i det daglige at det ville være ryddig med en vurdering som kom utenfra HF, når det først dreier seg om habilitet, sier førsteamanuensen.

– Det står i utredningen at UiO sentralt også var konsultert?

– Ja, men det ble usikkerhet i styret omkring dette, siden det ikke fremgår hva UiOs jurist mente om saken.

– Var det urimelig av dekanen å reise spørsmålet om Rees var inhabil?

– Nei, det er veldig på sin plass å sjekke habilitet. Det er vi drillet i. Men terskelen for å erklæres inhabil skal være høy, understreker Stenbrenden.

– Jeg ga henne et råd

I debattinnlegget skriver Rees og Stenbrenden at «Da dekanen likevel presset Rees til å erklære seg inhabil i møtet 20. april 2018, ba styret om en ekstern utredning av habilitetsspørsmålet.»

Dekan Arne Bugge Amundsen ser det som «leit» at Rees har opplevd situasjonen annerledes enn ham.

– Hva oppfatter du at de legger i at du «presset» Rees?

– Ellen Rees er ansatt ved Ibsen-senteret, og sett utenfra kunne det derfor være problematisk at hun skulle være med å avgjøre senterets videre finansiering. Som fakultetsledelse må vi være opptatt av å ikke havne i situasjoner hvor vi kan mistenkes for å fatte vedtak som gavner oss selv - og det var derfor nødvendig at hun vurderte sin habilitet i denne saken. Jeg ga henne et råd. Dette innebar ingen form for mistillit mot henne personlig - og heller ikke noe forsøk på å begrense hennes rett til å uttale seg. I stedet var det en måte å sikre den nødvendige legitimiteten til styrets vedtak på. Det er leit at Ellen Rees opplevde dette annerledes, skriver han i en e-post til Uniforum.

Viser til møteprotokoll

Mens Rees og Stenbrenden hevder at styret ba om en ekstern vurdering av habilitetsspørsmålet, viser Amundsen til protokollen fra møtet i april, der det heter at «Fakultetsstyret henstilte fakultetsledelsen om å få foretatt en juridisk vurdering av spørsmålet før neste behandling av saken.»

– Du mener det er feil det de skriver i debattinnlegget om at styret ba om en ekstern utredning?

– Jeg kan bare vise til protokollen fra møtet, svarer Amundsen.

Dette er habilitetsvurderingen

Her er habilitetsvurderingen av Ellen Rees, signert juridisk seniorrådgiver på HF Greta Holm, 1. juni 2018:

Habilitetsvurdering

Bakgrunn for saken

På fakultetsstyremøtet 20. april ble forskningsdekan Ellen Rees habilitet tatt opp ift spørsmål om hvordan Senter for Ibsen-studier skal finansieres videre. Fakultetsstyret ba i denne forbindelse om at det skulle innhentes en vurdering av habilitet før saken vedtas i juni. Det følger av protokollen at «Forskningsdekanen redegjorde før diskusjonen for vurdering av sin habilitet og hun under tvil har konkludert med at hun er inhabil. Eller Rees fratrådte møtet formelt i behandling av denne saken. Møtet er åpent og hun forlot ikke møtelokalet. Fakultetsstyret henstilte fakultetsledelsen om å få foretatt en juridisk vurdering av spørsmålet før neste behandling av saken.»

Det følger av forvaltningsloven § 8 annet ledd at avgjørelse om habilitet treffes av det kollegiale organet selv, uten at vedkommende medlem deltar.

Det er innhentet faktaopplysninger i saken fra Rees om forhold som kan gjøre henne inhabil. Dekan og assisterende fakultetsdirektør har også gitt sine innspill i saken, da de mener hun må anses som inhabil.

Saken er diskutert med seniorrådgiver/ jurist Roger-Markgraf Bye på UiO, samt seniorrådgiver/jurist Christine Klem på HF.

Innspill/fakta i saken

Rees har sin faste tilsetting ved senteret, som er en liten enhet med tre faste vitenskapelige stillinger og en leder. Senteret har i dag både en full øremerket finansiering, samtidig som det tjener resultatinntekter. Det foreligger forslag fra dekanen om å endre øremerkingen (se notater til fakultetsstyret 20. april og 1. juni).

Dekanen og assisterende fakultetsdirektør argumenterer i sitt innspill (se vedlegg 1) for at en endret øremerking vil medføre endringer i Rees’ arbeidsforhold i positiv eller negativ retning, og at hvis Rees deltar i diskusjonen og vedtak i styret så ville det være en fare for at et vedtak kunne mangle legitimitet.

Rees vurderer det slik at hun som del av fakultetets valgte ledelse kan ta stilling til saker som angår enheten der hun har sin faste stilling, og at hun ikke har noen personlige interesser i denne saken eller noe personlig forhold til de øvrige ansatte på senteret, se vedlegg 2.

En arbeidsgruppe har vurdert mulige konsekvenser av at senteret ikke får beholde de øremerkede midlene. De vurderer det slik at et bortfall av øremerking vil innebære avvikling av fakultetets senter for Ibsen-studier. Det har også vært omtale av saken i Aftenposten 19. april, hvor senterleder frykter nedleggelse av senteret hvis øremerking fjernes. Senterleder har videre laget et notat til fakultetsstyret om senterets oppgaver/planer. Det er også sendt brev fra samarbeidspartnere til Ibsensenteret hvor de er bekymret for kutt i finansieringen til senteret.

I fremleggsnotatet av 1. juni 2018 fra dekan til fakultetsstyret er det ikke tale om nedleggelse av senteret eller noe ønske om det. Spørsmålet er hvordan det best skal finansieres. Vedtaket får betydning for størrelsen på ressursene de råder over, men senteret består.

I prosessen faglige prioriteringer III som ble vedtatt 15. desember 2017, var det enighet om at alle fakultetsstyremedlemmer som hadde skrevet søknad om midler eller hadde nære familierelasjoner

som hadde skrevet søknad ble ansett inhabile. Tre styremedlemmer ble som følge av dette ansett som part eller i slektskap til part i saken og dermed automatisk inhabile etter fvl § 6 første ledd.

Problemstilling:

Er forskningsdekan Ellen Rees inhabil når fakultetsstyret skal behandle spørsmålet om Senter for Ibsen-studier skal beholde sin øremerkede finansiering.

Spørsmålet om habilitet er hjemlet i forvaltningsloven (fvl) kapittel 2.

Det er på det rene at fakultetsstyret skal fatte en «avgjørelse», jf fvl § 6. Ingen av de automatiske inhabilitetsgrunnene (part, slekt) i fvl § 6 første ledd kommer til anvendelse. (jf faglige prioriteringer III hvor det var tilfelle)

Spørsmålet er derfor om det er «særegne forhold» som foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet, jf fvl § 6 andre ledd. Dette er en mer skjønnsmessig vurdering og hvor det skal foretas en helhetsvurdering. Det legges vekt på om en avgjørelse i en sak vil innebære en særlig fordel eller ulemper for en selv eller noen man har en nær og personlig tilknytning til.

Vurdering:

Ordlyden «særegne forhold», betyr at det skal noe til for å bli inhabil. Det betyr at ikke enhver generell interessetilknytning leder til inhabilitet. Situasjoner som mange er i, leder ikke til inhabilitet. I utgangspunktet må et medlem av fakultetsstyret få kjempe for sine interesser, selv om det berører vedkommendes arbeidsplass.

Det skal legges vekt på om en avgjørelse i en sak vil innebære en særlig fordel eller lempe for seg selv eller noen man har nær personlig tilknytning til. Det betyr at det må foreligge fordeler eller ulemper som kan gjelde for tjenestemannen eller et begrenset antall personer for å være særegent. Vedkommende kan også bli ansett inhabil selv om vedtaket ikke innebærer en særlig fordel, tap eller ulempe, jf «skal legges vekt på».

Spørsmålet er derfor hvor sterk tilknytning Rees har til denne saken.

Et spørsmål om videre finansiering av Ibsen-senteret, vil ikke ha noen umiddelbare konsekvenser for Rees da hun har en fast stilling på senteret. Prosjektet hun leder, vil hun også fortsatt beholde. På en annen side så vil det få økonomiske konsekvenser for senteret, som hun vil bli påvirket av.

Det en stor fordel for en liten enhet (her: Tre FVA og en leder) å ha øremerket bevilgning. Et bortfall av øremerkede midler vil kunne bety merkbare endringer i de ansattes arbeidsforhold. Arbeidsgruppens rapport og senterleder i kronikk i Aftenposten har uttrykt frykt for at dette vil bli tilfellet. Rees vil derfor kunne ha interesse i sakens utfall.

Forholdet skal være «egnet til» å svekke tilliten til ens upartiskhet. Det betyr at dette er et spørsmål om ytre forhold og en vurdering av om disse generelt og objektivt sett er egnet til å svekke tilliten, uavhengig av hvor stor tillit man måtte ha til tjenestemannens integritet. Det at noen anses som inhabil, innebærer ikke noen form for mistillit mot vedkommende personlig. Det betyr at selv om Rees mener at hun ikke har personlige interesser eller fordeler i saken, så er ikke det avgjørende. Spørsmålet er hva omverdenen mener om hennes befatning med saken. For utenforstående så kan det være mer problematisk at en ansatt på senteret skal være med på diskusjon og vedtak om senterets videre finansiering, i og med man vil tenke hun har interesse i sakens utfall. At saken har vekket engasjement både internt og eksternt, viser også at denne saken ikke er uproblematisk.

Rees meldte seg også under tvil inhabil under behandling av denne saken som diskusjonssak i fakultetsstyret 20. april, noe som er protokollført. Dette er også et moment som klart taler for at hun ikke bør være med i den videre behandling av saken.

Det skal også legges vekt på om en inhabilitetsinnsigelse er reist av en part. I denne saken har dekan og assisterende fakultetsdirektør rådet Rees til å vurdere sin habilitet i saken grunnet hennes faste stilling på senteret, og de mener at vedtaket kan mangle legitimitet hvis hun deltar i diskusjonen og vedtaket. Bekymringen er altså knyttet til hva omverdenen vil mene hvis hun deltar. At en inhabilitetsinnsigelse er reist, har ikke betydning i seg selv, men vil kunne påvirke en totalvurdering.

Etter en helhetsvurdering mener jeg det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet, jf fvl § 6 andre ledd.

Konklusjon:

Etter en helhetsvurdering mener jeg at Rees må anses inhabil til å diskutere og fatte vedtak i saken om senterets videre finansiering.